Hege Storhaug, HRS
De siste par dagene har jeg rett og slett vært rasende. På IMDi, og på den øverste ansvarlige Audun Lysbakken. Det er altså ikke glede over at driftsmidlene er på vei til HRS sin konto som har vært i front – langt derifra. Vi visste jo at det bare var et tidsspørsmål før Lysbakken måtte handle mot sin vilje og sørge for at de som han definerer som sine motstandere skal på statsstøtten utbetalt. Det begynte tvert om å koke i meg da tilsagnsbrevet kom for to dager siden. Tilsagnsbrevet og hele prosessen siden i fjor sommer er så til de grader under enhver kritikk fra a til å. IMDi og Lysbakken har overhodet ikke vært interessert i noe i nærheten av en fair behandling av saken. Det motsatte er faktisk tilfellet. Lysbakken og IMDi vet at samtlige påstander om oss var blanke løgner. Det passer dem bare så uendelig bra politisk å holde sannheten unna offentligheten. Slik kan påstandene ligge og ulme i våre kroker i årevis, er nok resonnementet: ”Det må jo være noe sant i de mange påstandene,” ikke sant? ”Det må jo være noe å sette fingeren på?”
Personlig har jeg aldri opplevd et verre svik og misbruk av sjenerøsitet, lojalitet og åpenhet enn da den grove balladen startet i Klassekampen i fjor, en grovhet som eskalerte i Dagbladet og senere i rapportutkast ført i pennen av IMDi. Summert opp ble vi anklaget for å integreringsteste med dyresextegninger, vodka og svinepålegg. Korrupsjon ved å bestikke barn med tusenlapp per hode for at de skal si at de er kjønnslemlestet og tvunget til å bruke hijab. Videre at vi overvåket den tidligere ansatte fra første dag, at daglig leder Rita Karlsen drikker på jobb, og at jeg er psykisk syk og bedreiver selvskading. Da tror jeg de viktigste punktene er nevnt, og for ethvert realitetsorienterte og sannhetssøkende menneske ringer nok bjellene ganske kraftig. Påstandene kan ikke være adressert fra stabilt hold.
At IMDi ikke la saken død da to representanter lyttet til opptak vi besitter og som fullstendig slår beina under påstandene, er en så grov unnlatelsessynd at jeg knapt finner ord. For IMDi kunne lagt saken død uten å slå på stortromma: ”Vi finner ikke hold i påstandene.” Punktum, og ikke noe mer ville vært lagt til fra vårt hold. Nå er det brukt ressurser i et år på regelrett faenskap.
IMDi og Lysbakkens håndtering etterlater seg også regelrett faenskap. De ser seg nok politisk tjent med dette. Og andre vil ut fra ulike motiv spekulere i at det ”kan jo være noe å sette fingeren på hos HRS», eller hva? Disse såkalte ”arbeidsmetodene” (hvilke?) eksempelvis, eller ”rolleblandinger” (hvilke?). Motivene til folk og institusjoner kan være alt fra politiske eller økonomisk, til å skulle løfte seg selv ved å tråkke på andre med kvalmende belæring. For enhver med noe innsikt i ”det nye Norge”, der æreskultur fra den muslimske verden har begynt å trvives svært godt, og det brutale og skitne spillet som foregår i maktens korridorer, vet jo godt hva som hadde skjedd hvis Lysbakken og co hadde hatt noe som helst å pirke på: vi måtte ha vinket farvel til statlige midler.
Summert opp kan man vel si det slik: man skal ha en god mental helse for å jobbe i HRS. Den kommer ikke minst godt med når man leser denne offentliggjøringen fra IMDi av at midlene til oss utbetales:
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ble i 2009 bedt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å gjennomgå Amal Adens henvendelse til departementet om Human Rights Service (HRS).
IMDi har tidligere konkludert med at opplysningene som foreligger i saken ikke gir grunnlag for krav om tilbakebetaling av midler som HRS har motatt i perioden 2006-2009.
HRS har innfridd de formelle kravene fra IMDis side ved tildeling av tilskudd fra og med 2006 til og med 2009.
1 835 100 kroner i støtte
Forhold om påståtte arbeidsmetoder som det var behov for å avklare nærmere i forbindelse med vurdering av fremtidig tilskudd, er blitt tatt opp i to brev til HRS 08.04 og 08.06.
IMDi har gjennomgått HRS sine svar, og innvilget HRS 1 835 100 kroner i tilskudd for 2010. Samtidig stiller IMDi krav om at HRS følger opp de forholdene som IMDi påpeker når det gjelder personalpolitikk og etiske retningslinjer.
– HRS faller inn under kriteriene for støtte til denne ordningen og har oppfylt de formelle kravene for tilskudd. Organisasjonen mottar derfor tilskudd også i 2010. På bakgrunn av påståtte arbeidsmetoder har vi imidlertid tatt opp og pekt på forhold som må følges opp og ivaretas når en organisasjon mottar statlige tilskudd, sier leder for Analyse og tilskudd, Bjørn Holden.
IMDi har i 2010 tydeliggjort krav og forventinger til alle organisasjoner som mottar støtte fra IMDi. Alle organisasjoner er bedt om å utarbeide etiske retningslinjer for virksomheten. Retningslinjene skal oversendes IMDi sammen med revidert budsjettplan og aktivitetsplan innen 15.08.2010. Dette vil være et vilkår for å få utbetalt andre terminbeløp av tilskuddet i august.