Måned: juli 2010

Jenta på 13 år som ble giftet bort av foreldre, tante, onkel og en imam i Oslo, kan skape Norgeshistorie. Ifølge påtalemakten skulle det foreligge en tiltale før sommeren. Den skulle omfatte foreldrene, svigerforeldrene og fetteren jenta ble giftet til. Tiltalen lar vente på seg, men en fellende dom i denne saken mot de fem siktede vil få føtter å gå på utenfor Norges grenser. Imamen er dog ikke siktet. Hvordan er dette mulig? Ville en prest i den norske kirke eller en forstander i en kristen menighet sluppet unna etter en slik grov handling mot et barn?

Den danske 24-årsregelen for å hente ny ektefelle fra land utenfor EU, har vært slik en suksess mot tvangsekteksap at Dansk Folkeparti (DF) nå krever at Regjeringen hever alderskravet til 28 år. I tillegg mener at man kan forskjellsbehandle folk på bakgrunn av nasjonal opprinnelse. Folk fra land utenfor EU der tvangsekteskap ikke er et problem kan unntas fra regelen mener DF.

Strammere lovgivning, og derav mer vellykket integrering, fremmes som hovedforklaringen på at ikke-vestlige kvinner i løpet av 17 år har gått fra å få dobbelt så mange barn som danske kvinner, til å få færre.

Nok en gang presenteres vi for en hjerteskjærende historie om en splittet familie – og nok en gang er fremstillingen at staten Norge har et inhumant regelverk. Denne gangen handler det om filippinske Roberto som er gift med drammensjenta Heidi.

Unge, norskfødte kvinner med innvandrerforeldre kan ha høy utdanning, men slutter likevel etter kort tid i arbeidslivet. Forklaringen ligger i at mødre med innvandrerbakgrunn blir sett ned på dersom de prioriterer karriere foran barnestell.

Sibel Bilgin (20) er født og oppvokst i Danmark. For kort tid siden forsvant hun under en ferietur med familien i Tyrkia. Hennes danske familie mener at det er hennes tyrkiske fetter som har bortført Sibil. Fetterens mål er ekteskap.

I Norge er det etablert svært gode ordninger for barnefamilier. Systemet bygger i stor grad på tillit, og dermed er det også duket for svindel og bedrag. De siste årene er det avdekket mange saker der personer mottar penger for ikke-eksisterende barn.

Den terrormistenkte uigureren Mikael Davud nekter å snakke med PST fordi han er for sulten. Han får ikke nok halal-mat i fengslet. Davud er som god muslim nemlig svært påpasselig med hva han spiser, derimot hvem han bomber er det kanskje så som så med.

I Europa går diskusjonen ofte høyt og tvert om hvem som besitter hvilke kunnskaper og misoppfatninger om islam. Da kan det kanskje være verdt å lytte til denne 2-årige jenta. Man kan bli skremt av mindre.

Vi har en stor oppgave foran oss når det gjelder å komme det nye og helt fordreide rasismebegrepet til livs, slik at det ikke i nær fremtid kommer til å hindre hele utviklingen i den vestlige verden. Når vi kritiserer islam og muslimers måte å uttrykke religionen på, kalles vi rasister. Når de muslimske land nå i 2010 arbeider så hardt for å få spesielt islam underlagt en universell ”rasismeparagraf” kan man jo lett tro at muslimer gjerne selv vil tilhøre en islamsk rase. Ideen om å betrakte en bestemt religions utøvere som en spesiell menneskerase er en absolutt nazistisk ide, som jeg aldri vil akseptere. Dette skriver Cherif el-Ayouty, sivilingeniør og forfatter bosatt i København.

En gjennomgang av endrede stemmesedler fra fjorårets stortingsvalg avdekker at personer med utenlandske navn strykes fra listene. Dette viser at innvandrerpolitikere aldri får ta hele kaka, men må ta til takke med smulene, sier Arbeiderpartiets Khalid Mahmood. Vi-de-tenkningen lever altså i beste velgående.

Opposisjonen i Spania har ønsket et forbud mot ansiktstildekking i det offentlige rom, etter mal fra Frankrike. I gårsdagens votering i det spanske parlamentet falt opposisjonens forslag med 21 stemmer. Men regjeringen åpner likevel for forbud i offentlige bygninger.

Finanskrisen synliggjør et problem som har eksistert siden EU forsøkte å snekre sammen et asylsystem for medlemslandene, inkludert Norge ved EØS-avtalen. Men at EUs asylsystem bryter sammen burde ikke overraske noen. Det har bare vært et tidsspørsmål.

Ola Borten Moe (Sp) har tillatt seg å påpeke at hvis vi ikke er trygge på vår egen kultur, historikk og våre verdier blir vi også utrygge i møte med andre, som er en svakhet for et velfungerende flerkulturelt samfunn. Men lederen i Unge Venstre, Anne Solsvik, forstår ikke hva Borten Moe snakker om. Hun hører kun Borten Moes kritikk av radikal islam, som forsøkes anerkjent som ”fremmedfrykt”.

Storbritannia vil ikke følge i Frankrikes fotspor med forbud mot ansiktstildekking i det offentlige rom. Ifølge innvandringsministeren kan en ikke regulere hvordan folk kler seg. Uttalelsene kommer kort tid etter at det muslimske rådets leder har lovprist Storbritannias toleranse og advart mot restriksjoner av muslimske uttrykk.

Søndag utstedte den arabiske republikken Syria et forbud mot ansiktstildekking på landets universiteter. Det heter at forbudet er et forsøk på å bekjempe trusselen mot universitetenes sekulære identitet, og at ansiktstildekking ikke er forenelig med verdiene og etikken i den akademiske tradisjon.

Knut Arild Hareide (KrF) viser i dag at han ikke er særlig bevisst i innvandrings- og integreringsdebatten. Han argumenterer for å bytte ut et for så vidt ikke-eksisterende begrep, andregenerasjons innvandrer, med begrepet førstegenerasjon nordmenn. For det vil ifølge Hareide være mer betegnede idet disse er født og oppvokst i Norge.

Enslige aslysøkerbarn forsvinner fra mottak. Ansatte mener at flere av disse kan være utsatt for menneskehandel, og havne på gata med narkotika, tyveri og prostitusjon. De vil derfor ha disse barna på lukkede mottak med kontroll på hvem barna har kontakt med. Men det får noen til å tenke fengsel. Slik som mange andre barn er ”fengslet” i dette landet?

Oppholdsgrunnlag kan være så mangt. I fjor kunne vi bare konstatere at foreldre som truet med å kjønnslemleste sine døtre hvis de ikke fikk bli, ble innvilget opphold. Nå kan vi bare konstatere at radikale islamister får opphold nettopp fordi de er radikale islamister. Dette er en rettsoppfatning hva gjelder beskyttelsesbehov som krever både en politisk forklaring – og avklaring.

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, ønsker at kontantstøtten skal kobles til statsborgerskap. Samtidig ønsker Amundsen å stille flere krav for å oppnå norsk statsborgerskap. Dette vil få fart på integreringen mener Amundsen, men forslaget får ingen støtte hos Høyre og KrF.

Det har skapt stor debatt at det i en rekke europeiske land er tatt til ordet for å forby ansiktstildekking i det offentlige rom. I går ble det kjent at Frankrikes nasjonalforsamling med et overveldende flertall vil ha forbud mot slik tildekking. Men jeg tror debatten ville vært fraværende om ikke praksisen hadde vært knyttet til en bestemt religion. Det ville lovforslaget også.

Det finnes vel knapt en salme som har en så treffende tittel som nettopp ”Gud signe vært dyre fedreland”, selv om den såkalte fedrelandssalmens forfatter, Elias Blix, neppe hadde utgiftsnivået i tankene. Men uansett treffende tittel, så er salmen fjernet fra NRK P1s søndagsmorgensending. Det har fått flere til å reagere, idet de mener at salmen er en del av vår kultur. NRK mener derimot at ”tiden har gått fra” salmens sendetid.

Arshad Sharif skriver for pakistanske Dawn.com og har utvist interesse for de tre terrormistenkte som nylig ble avslørt i Norge. I denne forbindelse har han fanget opp noen av norskpakistanernes meninger om at terroren også har nådd det ”engang fredfulle landet i midnattssolens rike”. Sharifs artikkel avdekker at mens noen vil breie seg i det offentlige i islams navn, er andre mer opptatt av å slippe og flagge religiøst standpunkt. Førstnevnte handler om den nylige Fritt ord pris-vinneren Bushra Ishaq, mens sistnevnte handler om X-plosiv grunnlegger Mahmona Khan og stortingsrepresentant Hadja Tajik.

Historien til filippinske Laila Butron Navrud (28) har rørt ved mange hjerter. Laila, som har giftet seg med en norsk mann og fått et barn med han, får ikke bli i Norge fordi hun jobbet på et bakeri heller enn som Au pair. At Laila bare kunne jobbe som Au pair forsto verken Laila eller hennes ektemann, og bedre er det ikke av at Laila hadde oppgitt sitt arbeidsforhold til myndighetene. Men uansett misforståelse, så står UNE på sitt: Laila utvises fra Norge i to år. Nå heter det at rettssak er siste håp.