Rita Karlsen, HRS
Sibils far, Süleyman Bilgin, har forklart til danske politi at hans datter er så psykisk ustabil at hu ikke selv kan treffe beslutningen om å inngå ekteskap. Det er avdekket at Sibil tar medisin mot depresjoner, men at hun ikke hadde med seg denne medisinen med seg da hun forsvant.
Sibil har hatt telefonisk kontakt med sin danske familie etter at hun forsvant, og har da fortalt at hun ikke har det bra. De tyrkiske myndighetene har erklært at de kan anholde fetteren, hvis familien skaffer bevis på at hun er psykisk ustabil. Men ifølge Utenriksdepartementets Borgerservice skal tyrkisk politi ha avsluttet saken, etter å ha vært i kontakt med Sibil. Hun skal ha henvendt seg til politiet i den tyrkiske byen Denizli, sammen med fetteren, og avvist at hun var bortført og hevdet at hun frivillig fulgte med han. Det tror ikke faren hennes noe på.
Lektor, Ph. d. Mehmet Ümit Necef fra Center for Mellemøststudier ved Syddansk Universitet forklarer bortføringen med ulike oppfatninger av ekteskapet som institusjon. Det er et sammenstøt mellom den moderne og den tradisjonelle tankegangen, sier han til Jyllands-Posten (ikke på nett). For mens en i Danmark ser på ekteskapet som et privat anliggende mellom to mennesker, er det annerledes i deler av Tyrkia, ikke minst på landsbygda. Der oppfattes ekteskapet som et familie- og slektsanliggende. Det er ikke to mennesker som gifter seg, men to familier. Bortføringen av Sibil er et bevis på den store kulturforskjellen mellom Danmark og Tyrkia, sier Ümit Necef. Samtidig erkjenner han at det ikke er populært å vise til slike kulturforskjeller:
– Jeg ved, at det ikke er populært at forklare den slags ting med henvisning til kulturelle forskelle, og mange af mine kolleger bliver meget vrede, når jeg siger det. Men hvordan skal jeg ellers forklare dette?, sier Ümit Necef.
Ümit Necef er ikke i tvil om at den tyrkiske fetterens ønske om ekteskap med sin danske kusine handler om at han vil til Danmark. Ekteskap og oppholdstillatelse i Danmark et er en hurtig vei til sosial oppgardering for tyrkere, sier Ümit Necef.
Lektor, kultursosiolog Connie Carøe Christiansen fra Roskilde Universitet mener derimot at man skal være forsiktig med å forklare den aktuelle saken ut fra generelle kulturelle eller samfunnsmessige forhold i Tyrkia.
– Hvis der er tale om en bortførelse, er det en kriminel handling, og det kan ikke nødvendigvis forklares ud fra generelle kulturelle eller samfundsmæssige forskelle mellem Danmark og Tyrkiet. Når der sker et hustrudrab herhjemme, spørger vi heller ikke os selv, om det skyldes dansk kultur eller vores samfundsforhold. Men selvfølgelig er der nogle familiekonflikter, som udløses af bestemte samfundsforhold, sier Carøe Christiansen.
Kultursosiologen Carøe Christiansen har ett og annet å lære om kulturer. For eksempel at hustrudrap i Danmark verken tildeles ære, økt sosial status eller andre fordeler – i motsetning til i visse deler av Tyrkia. Dessuten er det slik at familiekonflikter ikke bare kan utløses av bestemte samfunnsforhold, men de kan betinges av dem. Tror virkelig Carøe Christiansen og hennes like at vi vil få bukt med bortføringsproblemet og tilhørende utfordringer ved å fornekte sakens kjerne? Verden hadde antakelig vært et bedre sted uten alle disse kultursosiologene.