Rita Karlsen, HRS
Heidi (38) og Roberto (42) Enconado har jobbet som misjonærer for Filadelfia-menigheten i slummen i Manila i 15 år, like mange år som de har vært ektepar etter at de giftet seg i Drammen. Da hadde Roberto bodd ett år sammen med Heidi i Drammen. De har tre barn sammen, Jonas (12), Daniel (11) og Tabitha (8). Paret hadde snakket om å flytte tilbake til Norge. Etter flomkatastrofen i fjor høst der familiens hjem fikk store ødeleggelser, fremskyndet de planene, melder Drammens Tidende.
Tilbake i Norge regnet antakelig Heidi med at det var en formalitet å få varig oppholdstillatelse til ektemannen og pappa Roberto. Men den gang ei. Det familien ikke var oppmerksom på var at familiegjenforeningskravene er skjerpet etter at den nye Utlendingsloven trådte i kraft 1.januar i år, blant annet ved at referansepersonen (herboende som henter familie) må ha egnet bolig og må kunne forsørge den hentende ektefellen. Dette innebærer at vedkommende må ha hatt en og forvente å ha en viss årsinntekt (p.t. om lag 225 000 kroner). Heidis misjonærlønn innfrir ikke dette kravet, og i juli kom avslaget fra UDI.
Familiens advokat, Ulrik Sverdup-Thygesen, har nå sendt klage til UDI. Ifølge dt.no vektlegges de menneskelige hensyn og hensynet til barnets beste i klagen. Samtidig håper paret på drahjelp fra Navrud-saken, som endte med at forskriftene ble endret til filippinske Laila Butron Navruds (28) fordel og hun fikk bli i Norge.
Men kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen i Justisdepartementet sier til Vårt Land at de varslede endringene i forskriften ikke vil få noen innvirkning på saken til Enconado-familien. Denne familiens problemstilling krever en ny høring og en ny lovendring, ifølge Johansen.UDI på sin side opplyser at de avventer en ny instruks fra Justisdepartementet, men at eventuelle saker som skal bli satt i bero i forhold til den overnevnte forskriftsendringen hovedsakelig dreier seg om utvisningssaker, altså en annen problemstilling enn familiegjenforeningssaken til familien Enconado.
Saken har helt klart meningsløshetens slør over seg. Samtidig vet vi alle at innskjerpingen i familiegjenforeningsregelverket er kommet i stand på grunn av avdekket misbruk. Det jeg derimot ikke kan forstå, er hvorfor det ensidig fokuseres for opphold til Roberto på familiegjenforening. Det fremkommer at familien har fått tilbud om å bo i en leilighet tilknyttet Filadelfias lokaler i Drammen, og at Roberto er tilbudt jobb som vaktmester i menigheten. Hvorfor søker ikke da Roberto om arbeidstillatelse?
Videre er det rørende hvor opptatt journalister er av splittede familier når det er snakk om oppholdstillatelse i Norge, men motsatte hendelser knapt nok skaper noen oppmerksomhet. Det er en rekke norske barn som holdes mot sin vilje i familiens opprinnelsesland, altså der familien er splittet, men da heter det at det er foreldrenes soleklare rett å velge hvor deres barn skal vokse opp og hvem som skal ha omsorgen for barnet. Når skal media komme med disse hjerteskjærende historier? Men da gjelder kanskje ikke Barnekonvensjonen like mye – til tross for at dette er norske barn? Eller betraktes de ikke som «helt» norske?