Familiegjenforening

uf 4a 2 b

Historien til filippinske Laila Butron Navrud (28) har rørt ved mange hjerter. Laila, som har giftet seg med en norsk mann og fått et barn med han, får ikke bli i Norge fordi hun jobbet på et bakeri heller enn som Au pair. At Laila bare kunne jobbe som Au pair forsto verken Laila eller hennes ektemann, og bedre er det ikke av at Laila hadde oppgitt sitt arbeidsforhold til myndighetene. Men uansett misforståelse, så står UNE på sitt: Laila utvises fra Norge i to år. Nå heter det at rettssak er siste håp.

Rita Karlsen, HRS

Laila kom til Norge som Au pair i mai 2007, men mistrivdes i sitt arbeidsforhold. Hun møter Ole Kristian Navrud som vil hjelpe henne, noe som ender med ekteskap og sønnen Kent Oscar (8 måneder). Laila går på norskkurs og får jobb på et bakeri. Problemet er bare at Lailas oppholdstillatelse er knyttet til hennes inngangsbillett til Norge, altså ved arbeid som Au pair, og denne tillatelsen har den kryptiske koden uf 4a 2 b. Denne koden viser det seg at det ikke er mange som forstår, verken Laila eller Ole Kristian, den lokale lensmannen, tjenestemannen ved utlendingskontoret eller skatteetaten. Familien Navrud oppfordres til å sjekke koden på UDIs hjemmeside, men hevder at de der ikke finner relevant informasjon. Derfor er da også overraskelsen stor når familien Navrud, etter å ha søkt om opphold til Laila på familiegjenforening i 2008 etter at de har inngått ekteskap, i januar 2009 får varsel fra UDI om at Laila selv har opplyst at hun tatt annet arbeid enn Au pair, hvilket er i strid med hennes oppholdstillatelse. Hun har altså brutt norsk lov. I april 2009 vedtar UDI å utvise Laila. Hun fratas dermed arbeids- og oppholdstillatelsen, og de avslår også hennes (nye) søknad om arbeidstillatelse. Laila argumenterer med at hun ikke forsto koden uf 4a 2 b, og klager på UDIs vedtak. I går ble det kjent at UNE (klageinstansen) enstemmig oppretterholder UDIs avgjørelse. Laila gis to år innreiseforbud til Norge.

Så kommer spørsmålet; burde Laila forstått koden uf 4a 2 b? Og burde instanser som politiet/lensmannen, utlendingskontoret og skatteetaten forstå en slik kode?

I min vurdering er svaret ja på begge spørsmålene. Et søk på UDIs hjemmesider gir raskt 52 treff på uf 4a 2 b. Et google-søk gir hundretusenvis av treff, og høyt oppe kommer UDIs Regelverk: Juridisk kodespeil – vedtakshjemler. Et søk på denne siden gir treff på pkt. 8 (studier) der det heter at koden uf 4a 2 b betyr ”Au pair”. Dette tok meg noen minutter, da jeg også prøvde meg frem med ulike skrivemåter av koden. Akkurat samme øvelse forventer jeg at både familien Navrud og offentlige tjenestemenn er i stand til å utføre.

Det er etter min mening rimelig naivt om en person som får en tillatelse i Norge ikke orienterer seg om hva tillatelsen innebærer. Slik sett kunne også familien Navrud søkt etter informasjon om hva det betyr å være Au pair. Det bør være et minimum å forvente. Det betyr derimot ikke at det ikke kan oppstå misforståelser. Når Laila endrer sin status, det vil si fra å være Au pair blir kone og får barn med en norsk mann, er det forståelig at både Laila og Ole Kristian oppfatter Lailas rolle annerledes. Derfor gjenstår spørsmålet: Har Laila (og ektemannen) handlet i god tro?

Mye tyder på det. Ikke minst fordi Laila og Ole Kristian synes å ha spilt med åpne kort. Selv om jeg ikke er imponert over deres arbeid med å finne ut hva uf 4a 2 b betyr, så tilkjennega de åpent alle forhold, det vil si med kopi av skattekort, lønnsslipp og arbeidskontrakt, i forbindelse med søknaden om familiegjenforening. Hadde de bedrevet snusk hadde de antakelig skjønt at dette ikke var et genistrek. Personlig tror jeg heller dette handler om en smule naivitet, for så lenge Laila giftet seg med Ole Kristian, og de dertil fikk et barn sammen, så forventet de nok at dette var en ”grei sak”. Det har jeg, og nok mange med meg, stor forståelse for.

Likevel reagerer jeg på hvordan familien Navrud fremstilles i media. Det kan være at det er utenfor deres kontroll, men jeg tror dessverre ikke det tjener deres sak. Laila har begått regelbrudd, det kan de ikke prate seg ut av. Når de så argumenterer med at regelverket fører til at en familie splittes, far må være her, mens mor og barn må dra til Filippinene, er dette informasjon som gir en viss bismak – da knyttet til at den samme Laila i 2007 drar fra sin sønn, som da må ha vært to år i og med at han er fem i dag, på Filippinene. Denne sønnen vil hun forståelig nok også hente til Norge. Hun har heller ikke sett han på to år, da paret i 2008 også hadde en ekteskapsvielse på Filippinene. For Laila kunne ikke hente sønnen på Au pair-tillatelsen. Derfor måtte hun først selv få opphold på familiegjenforening gjennom ekteskap, deretter kunne hun søke om familiegjenforening med sønnen.

Kanskje Navrud ikke kjenner til det, men familiegjenforeningsinstituttet misbrukes svært ofte. Argumentasjon om ”umenneskelighet” og dåredryppende historier, er nok ikke ukjent for norske myndigheter. Derfor er det da også forsøkt etablert regler som skal ivareta mange hensyn. UDI (og UNE) kan vanskelig se gjennom fingrene på Lailas regelbrudd for oppholdstillatelsen, da det ville kunne skape en svært uheldig presedens. Samtidig viser avslaget til Laila at det er store utfordringer hva gjelder dagens regelverk på området, ikke minst hva gjelder det poenger som Ole Kristian bemerker: ”De tar fra meg familien min, mens kriminelle får bli i Norge.” Samtidig er dette langt på vei et generelt problem, nemlig at kriminelle har fått skreddersydd en rekke rettigheter som aldri blir et moment knyttet til lovlydige, bisarr nok fordi man er lovlydig.

Jeg mener derfor at saken koker ned til hvorvidt familien Navrud har handlet i god tro eller ikke. Men når familiens advokat mener at de har en god sak, tror jeg han tar feil. En rettsinstans kan kanskje argumentere med at to års utvisning er en vel streng reaksjon, men lovbruddet er like reelt.

Jeg har da også i privat e-post korrespondanse med familiens støttespillere gitt uttrykk for deler av dette tidligere. I denne sammenheng har jeg også påpekt det som kan kalles ”smutthull” i loven, men som egentlig ikke er det. For så langt som jeg kjenner til finnes det andre veier enn en rettssak, og personlig ville jeg prøvd disse først. Jeg ønsker også at Laila skal få bli. Hun har vist å inneha de egenskaper som alle innvandrere til Norge burde ha: hun vil ta fullverdig del i det norske samfunnet. Dessuten er det stor forskjell på å være naiv og å være kriminell. Jeg velger å tro at familien Navrud besitter det første, og det burde tjene deres sak. Men da må de innrømme det – og ikke forsøke å legge skylden på myndighetene.