Integrering og integreringspolitikk

Barn i søskenbarnekteskap

Den tragiske konsekvensen av søskenbarnekteskap i Storbritannia er at det hvert år fødes hundrevis av barn med funksjonshemninger. En tredjedel av dem er så syke at de dør før de er fem år gammel. Praksisen er mest vanlig blant pakistanerne i Storbritannia, hvor mer enn 50 prosent gifter seg med søskenbarnet. Verst er situasjonen i Bradford, hvor hele 75 prosent av pakistanerne følger tradisjonen, melder Dispatches på Channel 4.

Rita Karlsen, HRS

Den medisinske risikoen inkluderer spedbarnsdødelighet, fødselsskader, lærevansker, blindhet, hørselsnedsettelse og metabolske forstyrrelser. Som voksne risikerer disse barna også sporadiske aborter eller infertilitet.

Reporter Tazeen Ahmad fra programmet Dispatches på britiske Channel 4 møter rammede familier, inkludert en familie med tre barn med alvorlige sykdommer. For øvrig var Tazeens egne besteforeldre søskenbarn, og fem av deres barn døde før fylte ti og tre av hennes onkler er døv.

Dispatches spør hvorfor det ikke er noen omfattende nasjonal reklamekampanje som advarer mot disse helserisikoene? Det heter at i noen områder blir par i risikosonen tilbudt genetisk veiledning, mens noen blir tilbudt utvalg av befruktede egg eller avslutning på svangerskapet. Men utfordringen er at det bare er 40 prosent av de potensielle risikoene som det kan testes medisinsk for.

Men som Dispatches påpeker; bare det å snakke om praksisen er kontroversielt. Og til tross for at en rekke britiske studier har avdekket risikoen, er det fremdeles mange som fornekter farene og forherliger fordelene med å gifte seg innen familien. Men det finnes også dem internt i miljøene som håper på mer offentlighet rundt ulempene – også fordi mange slike ekteskap slett ikke er frivillige.

Les også følgende debattartikler (publisert i Aftenposten):
Hege Storhaug: Ta et oppgjør med inngifte! Publisert også på rights.no: Så lenge skuta kan gå…?

Anny Skarstein: Mangel på opplysning

Hege Storhaug: Allah eller opplysningstid? (publisert i dag, ikke kommet på nett enda. Kan leses under):

Det handler om menneskerettigheter å la kollektivet bestemme at individet skal giftes med nær slekt. At det samme kollektivet kjenner godt til de grove konsekvensene dette får for uskyldige barn som fødes til sykdom og begrensede liv, endog dør, er visstnok også en menneskerettighet. Vi som mener noe annet, har fordommer. Dette ifølge sosiolog Anny Skarstein, som mener at norskpakistanere kun trenger mer informasjon. Da blir de integrert – akkurat som nordmenn ble det i USA (23/8).

Vel, jeg kjenner ikke til at nordmenn praktiserte henteekteskap med fettere og kusiner i Norge. For eksempel.

Dessuten; informasjon er gitt aktuelle miljø i Norge svært lenge. I debatter har fremstående norskpakistanere kontinuerlig forsvart uskikken, også med desinformasjon. Fremdeles må man kunne si at det er fatalismen som råder; det er ”Allahs vilje” om barn blir syke og dør. Det viser statistikk over høyt inngifte blant 2.generasjon.

I vårt opplyste samfunn er det fornuft og opplysningstiden som står i front. Derfor har vi en frihet og en respekt for menneskeverdet få andre forunt.

Jeg registrerer således at Skarstein syns det er greit at ikke andre nyter de samme godene. Hun om det.