Rita Karlsen, HRS
Da HRS i 2004 publiserte rapporten ”Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn” gikk vi nærmere inn på problematikken med at norske barn har lange opphold i utlandet. Mange av disse barna forlot Norge i den tro at de skulle til foreldrenes opprinnelsesland i skoleferien, for så å måtte erkjenne at foreldrenes planer kunne være helt annerledes. De kunne bli i foreldrenes opprinnelsesland i månedsvis, ja endog i årevis. Men mest av alt ble vi overrasket over hvor lite oppmerksomhet problematikken ble viet i Norge. Da vi etterspurte oversikter, eventuelt statistikker, på barn som var ute av landet i lengre tid var det ikke mulig å oppdrive. Ei heller i skolene. Derfor var det ingen som egentlig visste hvor mange barn dette omhandlet – uavhengig av om barna bare ble ”borte” eller om de hadde lengre fravær fra skolen.
Ett av argumentene vi ble møtt med var at det er ”forståelig” at foreldre fra for eksempel Pakistan blir på lange ferier der, gitt reisevei, kostnader og lignende. Dessuten ble det pekt på at det er foreldrenes soleklare rett til å bestemme over egne barn.
Vi besøkte en rekke av disse barna på skoler i Pakistan. Sammenfattet er det vel bare å konkludere med at problemet er sammensatt. Noen hadde vært der i årevis, andre noen måneder. Alle skulle tilbake til Norge, men de visste ikke når. Noen gikk på skole, andre ikke. Noen gitt på gode, dyre privatskoler, andre gitt på svært billige og dårlige madrassaer. Noen syntes de hadde det greit i Pakistan, andre bare lengtet tilbake til Norge. Noen var der alene hos slektninger, andre hadde mor med seg.
Etter vårt arbeid ble praksisen med elevkontroll noe skjerpet, men kontrollrutinene er enda ikke gode nok – og dermed mangler vi fortsatt oversikt over hvor norske barn befinner seg til hvilken tid. For dette handler ikke bare om at foreldre tar barna med seg på en 2-3 ukers ferietur til Spania i lavsesong, men også om barn med innvandrerbakgrunn som kan gå glipp av verdifull ”integreringstid” i Norge. VG skriver:
Denne uken og neste uke kommer over 600 000 elever tilbake til skolen igjen etter minst to måneder med sommerferie.Men lærere og rektorer vet at mange elevers ferieperiode i praksis varer lenger. Mange foreldre tar elevene ut både en, to og flere uker av skolen i tillegg til de ordinære feriene.FraværNå mener direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet at praksisen må strammes inn.- Dette er ingen god tendens. Dersom dette er i ferd med å skli ut må rektorene gi beskjed om at dette er fravær som elevene og foreldrene ikke kan regne med å få godkjent, sier Skarheim til VG.Han har veldig tro på at rektorene ved skolestart bør informere elever og foreldre om dette.- Skolen skal ha førsteprioritet. Det er ingen rettighet at elevene skal ha fri utenom feriene som fremgår av skoleruten ved den enkelte skole, minner Skarheim om.Reglementet sier at rektor kan gi inntil to uker fri dersom dette regnes som forsvarlig for den enkelte elev. Dette benytter mange foreldre seg av å søke om. Mange familier kjøper billige sydenturer utenfor høysesong og tar barna ut av skolen.– Gjør lekser i SpaniaHver høst og vår søker Vivian Kongsvold permisjon for datteren Elisabeth (14) for å dra på ferie. Utenom skoleferiene.- Dette har vi gjort siden datteren min gikk i første klasse. Det har fungert veldig bra. Det har vært helt uproblematisk, sier Kongsvold til VG.Hun har vært klassekontakt og opplevd at flere andre har gjort noe av det samme.- Jeg skjønner at det kan bli litt vanskelig for skolene når mange foreldre gjør dette samtidig. Men lovverket sier jo at det er vi som foreldre som har hovedansvaret for at barna lærer. Da må vi også kunne få et ansvar for å ta ut elevene av skolen såfremt de fortsatt gjør skolearbeid i disse ferieperiodene, sier Vivian.Hull i læringenRektor Arne Prestegården på Beito skule i Oppland, opplevde siste skoleår at 42 prosent av foreldrene tok sine elever ut i feriefravær utenom ferieukene.- Vi må ta dette opp med foreldrene og nøyere vurdere søknadene. Det er ofte elevene selv som mister noe av fremdriften i læringen. I for eksempel matte opplever vi at elever som har vært borte påstår at «det har ikke jeg lært», beskriver Prestegården. Han ønsker ikke å gi foreldre dårlig samvittighet. Men han føler ansvar for at foreldre som henter ut barna sine på lange fravær, bidrar til tidstyveriet i skolen.- Lærere må følge opp elever med hull i læringen. Det går igjen ut over fremdriften til de elevene som har fulgt undervisningen mens noen var borte, illustrerer rektoren.- Vi tar oss av alt fra å knytte skolisser til tannhygiene for mange av elevene. Det er nok av tidstyver fra før i skolen, sier Prestegården.