Rita Karlsen, HRS
Sociologiska institutionen ved Uppsala universitet begynte for noen år siden med den såkalte ”Mångfoldsbarometern” som årlig skal fange opp det svenske folkets innstilling til etnisk mangfold i samfunnet. Årets undersøkelse er den sjette.
Det er særskilt fire områder undersøkelsen konsentrerer seg om; arbeid, bosted, religion og kultur. Mångfaldsbarometern 2010 bygger på svar fra 1.083 personer i alderspennet 18 – 75 år. 12,3 prosent av utvalget er født i utlandet.
Undersøkelsen avdekker at mange svensker har god erfaring med nær kontakt og samarbeid med personer med innvandrerbakgrunn. I 2006 svarte 65,3 prosent at de hadde ”mycket eller ganska goda erfarenheter”, mens denne andelen i 2010 var økt til 67 prosent. Kvinner har i større utstrekning enn menn slike erfaringer, men den har derimot sunket noe siste år. For mens 71 prosent av kvinnene uttrykte slike positive erfaringer i 2009, var andelen i 2010 på 67,2 prosent.
Hva gjelder yngre svenske sine erfaringer, er det de negative erfaringene som øker. I 2009 svarte 11,4 prosent at de hadde negative erfaringer, mens denne andelen var økt til hele 20,3 prosent i 2010.
Undersøkelsen viser at svenskene stort sett er enige om at alle innvandrere skal ha de samme sosiale rettigheter som landets egen befolkning. Den har siden 2005 ligget på rundt 72 prosent, med 71,4 prosent i 2010. Derimot er ikke svenskene så fornøyd med å gi opphold til kriminelle innvandrere. Påstanden ”Alla utländingar som har begått brott i Sverige bör tvingas att lämna landet” har siden 2005 hatt støtte blant omkring 62 prosent, med 60,2 prosent i 2010. Forskerne mener dette kan forklares med en forventing blant svenskene om at innvandrere følger landets lover, hvis så ikke skjer, er de ikke velkommen.
Samtidig viser undersøkelsen at selv om de fleste svensker er positive til innvandringen er det også en økende gruppe med ”extrema, negative attityder” (det fremkommer ikke hva dette er). I 2005 ble disse anslått til 4,1 prosent, mens den ligger på 5,7 prosent i 2010. Hovedandelen av disse er å finne hos personer med lav utdanning (grunnutdanning), som er økt til 10,3 prosent i 2010, men den øker også blant dem med videregående utdanning, som endte på 7,8 prosent.
Det fremkommer videre at svenskene forventer at innvandrere anpasser seg ”vårt lands vanor”. 80,1 prosent mente dette i 2005, og i 2010 svarte 83,8 prosent det samme.
Men det fremkommer også en annen interessant faktor, nemlig at når man sammenligner holdningene knyttet til fødeland så viser det seg at de som er født i et annet land i Europa har mindre positive holdninger enn om man er født i Sverige.
Til påstanden om at ”Det finns grupper av invandrare som inte klarar av att integreras i vår kultur” har det siden 2005 vært en nokså stabil oppslutning. Rundt 64 prosent (64,1 % i 2010) mener at noen grupper ikke kan integreres. Studien avdekker at den kulturelle avstanden først og fremst knytter seg til innvandgruppene av iranere, irakere, kurdere, somaliere, kinesere, tyrkere, romfolket, chilenere, thailendere, jøder, russere, kroatere, serbere, bosniere, polakker og grekere. De nasjonaliteter som ikke anses å ha noen kulturell avstand er norske, engelske, finner, tyskere og amerikanere.