SSB: Lavere vekst i innvandrerledighet

Rita Karlsen, HRS

Arbeidsledighet blant innvandrere er et følsomt tema, slik som stort sett all informasjon om ”innvandrere” er. Men hvorfor SSB skal være bidra til å gjøre temaet enda mer politisk betent, er for meg en gåte. Kunne de ikke bare presentert tallene og overlatt tolkning, analyser og vurderinger til andre? Er SSB redd for at ”de andre” skal komme til feil konklusjon, så derfor er det best at de kommer med en hel pakke?

Allerede i SSBs overskrift starter forvirringen: ”Lavere vekst i ledigheten blant innvandrere”.

Lavere vekst – i ledighet? Her må det tenkes. Nedgang? Oppgang? Færre? Flere?

La oss ikke forvirre av SSB. Vi ser på tallene (kilde SSB, der innvandrere i tallgrunnlaget er presisert til å være førstegenerasjon ved ”Personer født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og registrert bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret”):

Greit. Det er blitt 2 951 flere arbeidsledige blant førstegenerasjonsinnvandrere (bosatt i Norge) fra mai i fjor til mai i år (2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010). I (den bosatte) befolkningen ellers (en kategori det i seg selv er verdt å merke seg, da SSB har en tendens til å sammenligne innvandere med utvalget totalt) gikk arbeidsledigheten ned med 139 personer. For de som ikke er registrert bosatt økte arbeidsledigheten med 240 personer.

Sistnevnte gruppe (ikke registrert bosatte) kan lyde noe forvirrende, men dette omhandler arbeidsledige på kortidsopphold. Vi får vite av SSB at av i alt de 1 587 arbeidsledige var 740 statsborgere fra EU-landene i Øst-Europa og 460 var fra de nordiske landene. Vi får videre vite at gruppen av ikke-bosatte ledige har økt med om lag 18 prosent siden 2. kvartal 2009, som er en ”langt svakere vekst” enn tidligere. Videre er hele 86 prosent av de ikke-bosatte ledige i 2. kvartal 2010 menn.

Men se, så kommer neste opplysning fra SSB hva gjelder tallgrunnlaget (som bevitner deres utrolige evne til å plassere personer i kategorier uten noen god begrunnelse, min utheving):

Ledige og bosatte

I tallet på registrert ledige inngår også noen som ikke er registrert som bosatt. Dette er personer som er bosatt i utlandet, og som forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i Norge. Disse er holdt utenfor innvandrergruppen, men inngår i befolkningen ellers. Se tabell på denne siden for nærmere oversikt.

Tallgrunnlaget

Tallene for arbeidsledige bygger på NAVs register over helt arbeidsledige og er beregnet i prosent av arbeidsstyrken hvis ikke annet er angitt.

Men hvorfor i all verden plasserer SSB ”noen” arbeidsledige som er bosatt i utlandet – og som forventes å oppholde seg mindre seks måneder i Norge – utenfor innvandrergruppen? (Hva skjedde med ”kortidsopphold”, jf. omtale over?) Jeg vil anta at det ikke er utenlandsbosatte som Fredriksen & co. som er på NAVs statistikker over helt arbeidsledige. Er det ikke å forvente at arbeidsledige utenlandsbosatte i Norge tilhører innvandrergruppen heller enn befolkningen ellers? Jeg mistenker (fortsatt) SSB for å bidra til å gjøre statistikken (over ”innvandrere”) så lekker som mulig.

Men la oss så se på den ”lavere veksten”:

Det heter at ledigheten blant innvandrere fra Afrika økte mest i perioden: med 1,7 prosentpoeng. Deretter følger innvandrere fra EU-land i Øst-Europa med 0,9 prosentpoeng og dernest kom de fra Latin-Amerika med 0,8 prosentpoeng. Videre heter at det i de øvrige gruppene var økningen på om lag 0,5 prosentpoeng eller lavere. Så følger det: ”De fleste innvandrergruppene hadde svakere vekst i ledigheten enn i de foregående kvartalene.”

Aha – ledigheten blant innvandere øker fortsatt, men ikke like mye som i 2.kvartal 2009 = lavere vekst. Er det jeg som er stokk dum som ikke tok den med en gang?

Deretter får vi vite at den høyeste arbeidsledigheten er å finne blant innvandrere fra Afrika (13,5 %), deretter EU-landene i Øst-Europa (9,3 %), Asia (8,2 %), mens Øst-Europa utenom EU og Latin-Amerika (7 %). Fra Norden og Vest-Europa var andelen registrerte ledige på henholdsvis 3,2 og 3,5 prosent.

Så skal SSB forklare tallene for oss:

Det høye ledighetsnivået blant innvandrere fra Afrika må blant annet ses på bakgrunn av den store flyktningandelen i denne gruppen. Afrikanske innvandrere har i mange år hatt det høyeste ledighetsnivået uavhengig av konjunkturene på arbeidsmarkedet. Når det gjelder gruppen fra EU- landene i Øst-Europa, skyldes ledighetsnivået at mange arbeidsinnvandrere i denne gruppen mistet jobben som følge av konjunkturnedgangen som særlig har rammet bygge- og anleggsnæringen. Vi ser imidlertid at ledighetsøkningen i denne gruppen nå er mye svakere enn i de foregående kvartalene.

Men SSB får det ”tøffere” å forklare når vi kommer til innvandrerkvinner, der det heter videre at det er ”noe større økning blant kvinner” (min utheving).

Økningen i den registrerte ledigheten var i 2. kvartal 2010 noe større blant innvandrerkvinner enn -menn, henholdsvis 0,7 mot 0,5 prosentpoeng. I befolkningen for øvrig var det omtrent ingen forskjell. Disse tallene representerer et markant brudd med tendensen de foregående kvartalene der menn har hatt langt sterkere økning enn kvinner, både blant innvandrere og i befolkningen ellers. Ledighetsnivået er likevel fortsatt høyest blant menn. I innvandrergruppen ser vi en ledighet på 8,1 prosent blant menn og 6,1 prosent blant kvinner. I resten av befolkningen var andelene ledige henholdsvis 2,7 og 1,6 prosent.

Men dette ”markante bruddet” forklares ikke. Videre følger en noe pussig opplysning fra SSB, gitt hvordan de presenterer og innleder sin statistikk om arbeidsledige (jf. også tabellen over). For nå finner de likevel å skulle si noe om andregenerasjon (etterkommerne av førstegenerasjon, dvs. norskfødte med innvandrerforeldre), hvor det heter ”Økt ledighet også blant norskfødte med innvandrerforeldre”:

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør fortsatt kun en liten gruppe arbeidsledige, nærmere bestemt 731 registrert ledige i 2. kvartal 2010. I aldersgruppen 15-29 år, der vi finner de aller fleste ledige i denne befolkningsgruppen, var ledigheten på 5,3 prosent i 2. kvartal i år. Dette er 1,5 prosentpoeng over nivået blant jevnaldrende i majoritetsbefolkningen (3,8 prosent), men 2,8 prosentpoeng under nivået blant innvandrerne i samme alder (8,1 prosent). Av disse tre ungdomsgruppene var det de norskfødte med innvandrerforeldre som hadde størst økning i ledighetsprosenten, med 1,1 prosentpoeng.

Dette er urovekkende tall, og jeg ”forstår” at SSB ikke ønsker å flagge dem. Når SSB sier at andregenerasjon utgjør ”en liten gruppe arbeidsledige” må det jo også minnes om at dette i seg selv er en ”liten gruppe” (ung generasjon). Om lag 74 prosent av andregenerasjon er under 16 år (per 1.januar 2010). 5,3 prosent registrerte ledige, der de fleste er i aldersgruppen 15-29 år (hvilket i seg selv er et unaturlig aldersspenn, mer reelt ville kanskje vært 19-29 år?), kan jo sammenlignes med at det var (per 1.oktober 2005) i overkant av 2 200 andregenerasjon (i alle grupper) i alderen 19-24 år som var i høyere utdanning. Det er heller ikke betryggende at det var andregenerasjon som sto for den høyeste økningen i arbeidsledighet, sammenlignet med samme aldersgruppe blant majoritetsbefolkningen og førstegenerasjonsinnvandrere.

Jeg registrerer at SSB ikke forklarer disse tallene, og konkluderer med at dette ikke var noen gladmelding fra SSB likevel.

Se SSBs statistikk.