Rita Karlsen, HRS
Man kan mene hva man vil om jødedommen, islam eller andre religioner, men måten kritikken omskjæring av gutter ble møtt på i helgen er i mine øyne oppsiktsvekkende. Leder for Rådet for legeetikk, Trond Markestad, som også er professor i barnesykdommer, hevdet for noen dager siden at omskjæring av gutter er et overgrep og bør forbys.
Friske spedbarn utsettes helt unødig for både smerte og risiko for komplikasjoner, sier leder for rådet og professor i barnesykdommer Trond Markestad.
– Selve inngrepet smertefullt, og det er smertefullt etterpå, sier Markestad til NRK.no.
Mange smågutter i Norge omskjæres uten bedøvelse, men selv med smertelindring er det galt å omskjære friske barn, mener professor Markestad.
– Det har ingen medisinsk begrunnelse, og det strider da imot sentrale punkter i medisinsk etikk, sier professoren.
Barna risikerer en rekke komplikasjoner, sier professoren. – Det vanligste er blødninger og infeksjoner, men det jeg har sett som har vært ille, er at man har tatt for mye hud, slik at man har fått en skjevstilling av penis. Noen har også fått arrdannelser som har vært plagsomme.
Det er for øvrig interessant at professor Markestad ikke har noen problemer med ”å se” komplikasjoner etter en omskjæring av gutter, mens den samme Markestad har markert seg som en ihuga motstander av helkroppsundersøkelser av barn i kampen mot kjønnslemlestelse av jenter. For her mener Markestad at det er krenkende å undersøke jentebarns underliv, og han innførte således argumentet om at jentebarna måtte ”ligge på en benk og sprike”. Måten dette blir sagt på gir gysninger. Man ville aldri brukt en slik argumentasjon om for eksempel bleieskift. Videre ble det argumenter med at normalvariasjonen i jenters underliv er så omfattende at ikke leger makter å avdekke lemlesting eller ikke. Men Rådet for legeetikk, Legeforeningen, SHdir og en rekke andre aktører har aldri klart å forklare hvorfor de aktivt støtter en forskjellsbehandling av helsetilbudet for jenter og gutter.
Når det er sagt, skal Markestad denne gangen ha ros for at innser at en praksis, til tross for at den overlever i religiøs tradisjon, ikke tjener barna ut fra et medisinsk ståsted og at han derfor tar til ordet for et forbud. Men jeg registrerer at Markestad ikke uttaler seg om hvordan et slikt forbud skal håndheves. Det skal vel avdekkes ved underlivskontroll av gutter? Som ikke er krenkende siden gutter har utovertiss og dermed bare kan trekke trusene litt ned?
Men om markestad argumenterer medisinskfaglig, så velger muslimske talsmenn å imøtekomme kritikken på en svært tvilsom måte. Shoaib Sultan i Islamsk Råd Norge sier ifølge NRK.no han er sjokkert over at leger vil forby omskjæring av gutter og mener utspillet er et angrep på trosfriheten.
Generalsekretær Shoaib Sultan i Islamsk Råd Norge forsvarer omskjæring av gutter, og synes det er beklagelig at denne debatten kommer opp igjen.
– Man kan ikke sette likhetstegn mellom omskjæring av jenter, som er et klart overgrep, med noe som ledende helseorganisasjoner anbefaler. At man er uenige er greit, men dette utspillet er vanskelig å ta seriøst, sier Sultan til Dagsavisen.
Han mener legene angriper religionsfriheten med utspillet.
– Dette er en viktig, religiøs tradisjon for muslimer og jøder, sier han.
– Foreldre tar en rekke beslutninger på vegne av sine barn som får stor betydning senere i livet. At inngrepet ikke kan omgjøres er ikke et relevant argument. Foreldre har rett til å oppdra barna sine i sin tro. Alt annet blir et overgrep mot trosfriheten, sier Sultan.
Også lederen for Det muslimske trossamfunn i Agder, Mohammad Arshad Dar, benytter samme argumentasjon:
Dette er noe helt annet enn omskjæring av jenter, sier Arshad Dar.
Han legger vekt på at de er imot omskjæring av jenter, men sier omskjæring av gutter er en tradisjon innen islam som går flere hundre år tilbake.
Han kan ikke skjønne hvorfor noen kan ønske å forby dette.
– Jeg forstår ikke hvordan de kan si noe sånt. Dette handler om trosfrihet.
Som dessuten legger til: – Vi kommer til å fortsette å omskjære våre guttebarn uansett hva andre mener.
Sistnevnte er interessant. For én ting er hva ”andre mener”, noe helt annet er hva som kan bli lovstridig. Eller skal vi tolke dette som en dårlig skjult ”trussel”: Nekter dere oss å gjøre slik vi vil, så vil vi ta det under jorda – med de risikoer det medfører?
For øvrig er det andre tradisjoner innenfor for eksempel islam som vi heller ikke vil gå gode for, men som muslimske talsmenn kunne argumentert for på akkurat samme måte – nemlig med henvisning til trosfriheten. Bare med den forskjell at det kan stride mot norsk lov, og dermed har de en dårlig sak. Men prinsipielt handler det om det samme. For omfavner trosfriheten drap?
Drep dem hvor dere påtreffer dem, og driv dem ut fra det sted (Mekka) som de har drevet dere ut fra. For prøvelser for troen og forfølgelse er verre enn drap. Men bekjemp dem ikke ved den hellige moské før de angriper dere der. Men hvis de angriper, så drep dem. Det er de vantros lønn. (sura nr.2, vers nr 191).
De som fornekter Guds ord, som urettmessig dreper profetene, og dreper dem som preker rettferd, for dem kan du bebude en smertelig straff. (sura nr.3, vers nr.21).
De vil at dere skal være vantro, som de selv er vantro, slik at dere blir like. Slutt dere ikke til noen av dem, før de drar ut for Guds sak! Hvis de snur seg bort, så pågrip dem og drep dem der dere finner dem, og ta ingen av dem til venn eller hjelper,
unntatt dem som drar hen til et folk dere har sluttet forbund med, eller de kommer til dere fordi de føler seg beklemt i hjertet ved å stride mot dere eller mot sitt eget folk. Hvis Gud hadde villet, kunne Han gitt dem makt over dere, og da ville de kjempet mot dere. Men hvis de holder seg unna dere og ikke kjemper mot dere, og tilbyr fred, så har Gud ikke anvist dere noen fremgangsmåte overfor dem.
Dere vil finne andre som ønsker å leve i fred med dere og med sine egne. Hver gang de forledes til strid, bringes de til fall. Hvis de ikke holder seg unna dere, tilbyr fred og legger bånd på seg, pågrip dem og drep dem der dere finner dem. Overfor disse har Vi gitt dere klar fullmakt.
En troende må ikke drepe en troende, med mindre det dreier seg om en feiltagelse. Om noen dreper en troende ved feiltagelse, så påligger det ham å frigjøre en troende slave, og betale blodpenger til hans familie, med mindre de ettergir. Tilhører den drepte et folk dere ligger i fiendskap med, og er han troende, så skal en troende slave frigjøres. Tilhører han et folk dere har forbund med, så skal det betales blodpenger til hans familie, og en troende slave frigjøres. Finner drapsmannen ingen utvei til dette, så skal han faste i to påfølgende måneder, dette som en miskunn fra Gud. Gud vet, er vis.
Men den som forsettlig dreper en troende, hans lønn er helvete, og der skal han være og bli. Guds vrede og forbannelser er over ham, og Han har beredt ham en svær straff. (sura nr.4, vers 89-93).
Tro og handlinger er altså ikke likestilte friheter.