Rita Karlsen, HRS
Ja, jeg var på Litteraturhuset i går og hørte på debatten mellom Kokkvold og Khan-Østrem. Forestillingen var pinlig. Ikke underlig, da Khan-Østrems personkritikk av Kokkvold i seg selv er pinlig. For Kokkvolds grenseløse forsvar av ytringsfriheten i striden rundt Muhammed-karikaturene har såret noen muslimer (i Khan-Østrems fremstilling: alle muslimer). Det er utilgivelig at en maktperson som Kokkvold (i Khan-Østrems fremstilling skulle en tro han er Guds høyre hånd) uttaler seg så upresist at det medvirker til ytterligere stigmatisering av en særdeles stigmatisert og maktesløs gruppe som muslimer i Europa. For å si det slik: det er ikke sevja som stiger.
Hva er det Khan-Østrem vil med å gå i strupen på Kokkvold? Det synes åpenbart, og bekreftet etter gårsdagens selsomme forestilling: Hun vil degradere hans makt ved å søle til den tillit han er bærer av. Vi skal forstå at det er synd på muslimene fordi Kokkvold fortsetter med et urokkelig forsvar av retten til å ytre seg.
Khan-Østrem opptrer som å tilhøre de anstendige og kan dermed tillate seg å gjøre Kokkvold til en av idiotene. Jo da, hun prøvde å innbille oss at hun har stor respekt for Kokkvold, men i innhold er hennes budskap at alle skal respektere islam – innenfor den grensen som muslimene definerer, altså på muslimenes premisser. For Kokkvold, og alle hans like, skal vite at ytringsfrihetens grense til stadighet kolliderer med muslimenes grense. Og da er det selvsagt ikke til debatt hvilken grense som skal, må eller bør flyttes (hvilket kunne være en interessant debatt).
Det er pinlig hvordan Khan-Østrem skal ha oss til å tro at muslimer står sammen som en ensartet gruppe (fortreffelig kritisert på møtet av Shakil Rehman som ikke ønsker seg rollemodeller som Khan-Østrem). Det er pinlig hvor upresis Khan-Østrem er i sin kritikk, for eksempel fremstillingen av andregenerasjon sin holdning til ytringsfrihet: skulle muslimer som er et produkt av Norge (født og oppvokst her) ha et ”annet forhold” til ytringsfrihet? Jeg skulle gjerne visst hvor mange muslimer det er i andregenerasjon. Ved inngangen av dette året var det 93 000 andregenerasjon, om lag 74 prosent av disse under 16 år. Men hvor stor andelen muslimer er av disse vet ingen. Khan-Østrem snakker som om det er alle. Men det mest pinlige er likevel at Nazneen Kahn-Østrem går til personangrep, med magasinet Samtiden (de intellektuelles selvdefinerte lekekasse?) som medaktør og tilsynelatende uten redaktør.
Men om Khan-Østrem har feilberegnet mottakelsen av sin personkritikk av Kokkvold, så føyer hennes strategi seg inn i et etter hvert kjent mønster.
Hva har ikke Christian Tybring-Gjedde (FrP) måtte tåle etter at han og partikollega Kent Andersen uttrykte seg svært så kritisk til innvandringspolitikken i en kronikk i Aftenposten? De aller fleste har nok fått med seg at FrP er kritisk til dagens innvandringspolitikk, men likevel er det ikke substansen i kronikken som blir ”debatten” – i den grad det kan kalles en debatt. Tybring-Gjedde og Andersen etterlyste Ap’s plan og mål med dagens innvandrings- og integreringspolitikk. Fikk de svar? Ikke så langt jeg har fått med meg. Jonas Gahr Støre (Ap) lovte prompte (på twitter) at svar skulle de få. Men hvis Gahr Støre mener at hans innlegg i Aftenposten (Et stolt Norge) var et svar, så må jeg bare meddele at jeg ikke fikk med meg hva svaret er. At Norge er stolt over sin egenart, men samtidig åpen for nye inntrykk og nyskapende? Vi er blitt til i møte med andre – og sterk av det? Vi er det utadvendte og inkluderende? Vi må stille krav, sier Gahr Støre også, men selvsagt ikke noe om hvilke. Og ikke ett ord om hva som er Ap’s plan og mål med innvandringen.
Nei, debatten ble heller vridd til at FrP er et hår i suppen for det sterkt voksende Høyre. Hvordan kan Høyre samarbeide med FrP i en fremtidig regjering etter dette? Etter hva, kan en spørre. Skal vi tro at det plutselig nå er gått opp for media hva som er FrP’s holdning? Dertil har Tybring-Gjedde blitt betegnet som en mer eller mindre idiot – selv av Michael Tetzchner (H). Vi skjønner det er spill for galleriet, men kanskje noen håper at den debatten som ble forsøkt reist også ble tatt? Men ”alle” virker såre fornøyd med at Tybring-Gjedde og Andersen ble idiotene.
Men de anstendige durer videre, for eksempel knyttet til valgkampdekningen fra Sverige. Lidelsesreportasjene er ikke å ta feil av. Det svenske rødgrønne alternativet med Mona Sahlin i førersetet kjører rasende fort, men kun i førstegiret. Det blir ikke fart av slikt. Alliansen siger fra på meningsmålingene, og det innvandrerfiendtlige (altså ikke innvandrerkritiske) Sverigedemokraterna (SD) sensureres og her vet redaktørene å redigere. SDs valgfilm nektes publisert i TV4 (og da havnet den raskt på YouTube, nå med over 334 000 visninger) Filmen setter innvandring opp mot pensjon i et økonomisk perspektiv, der budskapet er at SD vil begrense innvandringen. Filmen betraktes som kontroversiell idet den viser en gammel kvinne med gåstol i kappgang med burkakledde kvinner med barnevogn på jakt etter pengene. Ingen i Sverige ville engang lage filmen for SD, så den ble laget i Danmark. Men hva er det de anstendige vil ved å nekte å publisere denne filmen og å nekte SD å delta i sluttdebatten? Jo, de vil nekte idiotene å spre sitt budskap. For det er, med anstendige Hege Ulstein sine ord: ” Å sette pensjoner opp mot innvandring. Jepp, det er et forenklet, populistisk og konstruert budskap uten rot i virkeligheten.” Hva mener Ulstein – at det ikke er noen sammenheng? Dertil mener den samme Ulstein at medias publiseringsnekt ikke er sensur, som det hevdes i Danmark (og som fikk Mona Sahlin til å kalle danske politikere for ”useriøse og umodne”), men det handler om ”redaktører som utøver sitt redaktøransvar”. Hva mener hun – ”forvalterne” av hva som er ytringsfrihet og hva som er hets? Da er det synd at redaktøransvaret utvises så skjevt. Spør for eksempel redaktøren i Samtiden. For det er liten tvil om at redaktører vet hvilken propagandamaskin de (skjev)styrer.
Til NTB uttalte Per-Willy Amundsen (FrP) at han er kritisk til publiseringsnekten.
– En forutsetning for å kalle seg et demokrati er at man har ytringsfrihet. Når noen blir stengt ute fordi de har meninger som den politiske eliten ikke liker, så bryter man de demokratiske spillereglene, sier innvandringspolitisk talsmann Per Willy Amundsen i Fremskrittspartiet til NTB.
Amundsen legger til at FrP ikke er politisk enig med SD, men det betyr ikke at SD skal nektes å komme til ordet i debatten. Det fikk integreringsminister Audun Lysbakken (SV) raskt til å tvitre at det er ”Interessant at hun (Siv Jensen, min anm) og Amundsen forsvarer Sverigedemokraterna. Innvandringskortet i spill”. Han blir spurt (av FrP’s Geir A. Mo) om hva han mener; politisk eller deres rett til å ytre seg? Til dette svarer Lysbakken: ”Sist jeg sjekket var det ytringsfrihet i Sverige. Det er ingen viktig forskjell mellom SDs retorikk og Tybring-Gjedde.”
Hva skal en si – fint hus, men ingen hjemme?
Den eneste som jeg har fått med meg har prøvd på en anstendig debatt etter Tybring-Gjedde/Andersen-utspillet er Sp’s Ola Borten Moe. Han ble intervjuet av Dagsavisen der han blant annet sa:
– Jeg tror det sitter mange rundt omkring i Norge og er bekymret for utviklingen av det norske fellesskapet. Det tror jeg ikke minst skyldes vår manglende evne og vilje som samfunn til å ta denne typen debatter. Det kommer ekstremt forutsigbare reaksjoner hver gang som er med på å ødelegge for en debatt, og legge den død. Det gjenstår å se om det også vil skje denne gangen, sier Borten Moe.
Ola Borten Moe mener problemet er at nordmenn mangler selvtillit nok til å stole på at norske verdier er gode nok.
– Vi har som nasjon for lite selvtillit på vår egen kultur og egne verdier. De siste 30 årene har integreringspolitikken vært preget av naivitet og kulturrelativisme. Det har ikke vært sunt for noen, verken for dem selv eller oss andre, sier han.
Men Borten Moe likte dårlig at Dagsavisen hevdet at ”Sp-topp støtter Frp-utspill” og trådte i dag til med en korrigering. Korrigeringen er i mine øyne en beskjed om ikke å bli stigmatisert inn i idiotgruppa. Han markerer sin avstand til FrP, så da vil kanskje de anstendige være fornøyd.
Hva tjener dette? Ingenting i mine øyne. De anstendige er så uanstendige at vi fjerner oss mer og mer fra reelle debatter. Stemplingen av annerledestenkende fører til at de selv unngår å bli ansvarliggjort. For det er da vel rett og rimelig at de anstendige holder seg unna idiotene? Debattnivået er snart, om ikke allerede, under sperregrensa.