Kjærlighet med grenser

Rita Karlsen, HRS

Mye kan tyde på at HRS’ publisering av ekteskapsstatistikk, som avdekket at en stor andel av visse innvandrergrupper praktiserte henteekteskap, gikk mer inn på dem det gjelder enn de hittil har vært villig til å innrømme. For i Aftenposten kan vi lese at nå er praksisen på kraftig retur:

For tre uker siden sa Waseem (25) og Aisha (25) ja til hverandre. I likhet med stadig flere unge med minoritetsbakgrunn tok de selv føringen, og ble kjent med hverandre før de fortalte foreldrene om sitt valg. For Waseem og Aisha, som har bodd i Norge så å si hele livet, var det uaktuelt å hente ektefeller fra foreldrenes hjemland.

– I prinsippet mener jeg at like barn leker best. Det er viktig å ha like interesser, samme kulturforståelse og kunne snakke samme språk. Derfor ville det ha vært en stor utfordring å finne passende ektefelle i Pakistan, smiler Waseem som blant annet er lokalpolitiker i Bærum.

Nytt syn

Bestevennen til Waseem er gift med søsteren til Aisha. Dermed ble de to koblet sammen på en effektiv måte. Etter å ha blitt kjent med hverandre i tre-fire måneder, involverte de foreldrene sine. Dette til tross for at det er foreldrene som tar initiativet til ekteskap i mange ikke-vestlige miljøer.

– Det er ikke tvil om at foreldrene har endret syn etter erfaringer gjennom årene. Jeg vet om såkalte henteekteskap som har havarert. Derfor mener stadig flere at det er bedre at de unge gifter seg i sine egne omgivelser, påpeker Waseem som er født i Norge.

– Jeg tror at stadig flere foreldre har innsett at Norge er et bedre alternativ for ungene deres som er gifteklare, supplerer Aisha som flyttet til Norge som fireåring.

Flere fra USA enn India

Både Aisha og Waseem kjenner flere unge med minoritetsbakgrunn som har valgt å gifte seg i Norge. Dette bekrefter også tall Aften har hentet fra UDI. Antall ektefellevisum fra land som Pakistan, India og Tyrkia har falt kraftig hittil i år sammenlignet med i fjor. Nå kommer det for eksempel flere ektefeller fra Russland enn fra Pakistan. Og flere fra USA enn India.

Hva sammenlignes her? Jo tall fra 2009 med tall til og med juli 2010. Hva forteller så tallene? Jo, at visum innvilget på grunn av ekteskap ser slik ut:

For å si det kort: Hva tallene blir for 2010 vet vi foreløpig lite om. Hvordan kan vi da fastslå, slik som Aftenpostens Arshad M. Virk og Wasim K. Riaz gjør, at antallet ekteskapsvisum har falt kraftig? Så vidt jeg kan erindre er andelen av slike visumsøknader høyere i siste halvdel av året.

I tillegg til overnevnte statistikk presenterer også Aftenposten andelen andregenerasjon (norskfødte med innvandrerforeldre) for noen grupper, men de sier derimot ingenting om at av 93 000 andregenerasjon er hele 74 prosent under 16 år.

Men om det nå er slik at det blir færre henteekteskap, som jeg virkelig håper da HRS fortsatt mener det hemmer integreringen (til tross for at vi har vært nødt til å tåle pepper for en slik påstand), så viser neste opplysning at integreringen likevel går tregt: For selv om flere gifter seg i Norge, så kan de fortsatt ikke gifte seg på tvers av opphav (til tross for at de er altså er «norsk»).

Men det er fremdeles enkelte som sliter med å finne sin livspartner i Norge. Det er rett og slett ikke nok å velge mellom.

– Vi vet om flere som er eldre enn oss og har gode jobber, men de (s)liter med å finne ektefelle i Norge. De vet ikke hvor de skal lete, forteller de unge norsk-pakistanerne.

Men Aftenposten vet hvor de skal lete. Her er servicen:

For å hjelpe unge muslimer med å finne livspartner i Norge, har Nayyar Rehman startet en nettverksgruppe der mødrene møtes en gang i måneden for å finne «norske» ektefeller til barna sine.

Komme i kontakt med ekteskapsnettverket? e-post: [email protected]

Du kan også registrere deg hos New City i Brugata 12 i Oslo

Så «norsk» var det «norske».