Måned: september 2010

Motstanderne til Sveriges valgvinner, Sverigedemokraterna (SD), gjør det usedvanlig enkelt for SD å vinne sympati. Nå har noen hacket SD’s hjemmeside og publisert navn og til dels adresser på 5.700 svensker som har vist interesse for SD.

Well, the Swedish election is over, and the Sweden Democrats (SvD) have made it into the Riksdag.The point is clear: if the politicians in Sweden’s major parties don’t take meaningful action now on immigration and integration, they won’t be the major parties for long.

Trusselnivået er hevet i Frankrike etter at franske myndigheter har mottatt opplysninger om at en kvinne kan ha planlagt et selvmordsangrep på metroen i Paris. Avsenderen skal være al-Qaida, og begrunnelsen er det franske forbudet mot burka.

Det falt to setninger under en nordisk konferanse om integrering i Stavanger i 2005 som gjorde uslettelig inntrykk. Jeg spurte fra salen ansvarlig statssekretær for integreringen Lisbeth Bergh dette spørsmålet: ”Er svensk kultur verneverdig?” Bergh svarte følgende på strak arm: ”Ja, hvad är svensk kultur? Och då har jag vel svarad på frågan”, sa Bergh, uten forsøk på å skjule kulturell selvforakt i verken ord eller mimikk. Dette skriver Hege Storhaug i spalten Frispark i Dagenmagazinet, dagen før det svenske valget 19.september.

Noen av oss var sikre på at Sverigedemokraterna (SD) ville sikre seg en plass i Riksdagen. Hvorfor var vi det? Like sentralt: Hvorfor er Sveriges (og Norges) taletrengte kommentatorelite så overrasket over at SD kom ”godt” over sperregrensen? Og vil valgresultatet med alliansen som mindretallsregjering med SD på vippen bli KAOS, som det skriker mot oss i en del medier?

On Sunday, September 12, the New York Times ran a selection of letters from readers reacting to debates about the Ground Zero mosque and the planned book burning in Gainesville, Florida. The thrust of the letters was that any concern about Islam was a sign of ignorance and that criticism of Islam was an act of bigotry against Muslims.

”Man kan ikke være verdslig og muslim.” Ordene tilhører Tyrkias politisk leder Recep Tayyip Erdogan. Tyrkia preges av mangel på ytringsfrihet, mangel på respekt for religiøse minoriteter, mangel på respekt for kvinner. Men Tyrkias lederskap har stor respekt for det Iranske diktaturet. Et Tyrkia med 70 millioner personer inn i EU? Nei, takk, sier den franskiranske forfatteren Chahdortt Djavann og Helle Merete Brix.

Søndagens valg rammet med et brak den svenske elites politisk korrekte samfunnseksperiment. Velkommen til virkeligheten! Dette skriver den ledende politiske kommentatoren i Danmark, Ralf Pittelkow. Pittelkow peker på det innlysende: hvis det ikke var betydelige integreringsproblemer i Sverige, så hadde da heller ikke Sverigedemokratene seilet inn i Riksdagen.

Flere og flere begynner å ta et kraftig oppgjør med multikulturalismen. Det absolutte fy-ordet, assimilasjon, trekkes likeledes frem stadig oftere som et krav. Jyllands-Posten har startet en serie fra ”Ghettoland”, som nettopp vitner om behovet for et nytt tankesett. I morgen lanseres boken ”Sammenhængskraft” av dansken Kasper Støvring. Den går rett til kjernen av den fatale innvandrings- og integreringspolitikken i Norge og Europa. Multikulti tankesett må erstattes av ”gammelt” tankesett: den nasjonale kjernekulturen må fremheves. Innvandrere må tilpasse seg , og multikulti må avvises, for multikulti skaper polarisering og fiendtlighet grupper mellom.

Sverige er i tøff konkurranse med sentrale europeiske land i forhold til å selge ut verdiene sine, et "utsalg" som ikke minst handler om å tilfredsstille islam. Tross den harde konkurransen, stikker Sverige definitivt av med førsteplassen. Det svenske raderes ut mens de sentrale politiske partiene snur ryggen til folkhemmet. I et slikt klima er det en naturlig reaksjon at Sverigedemokratene vokser frem, mener Bruce Bawer.

Du visste det kanskje ikke: Svenskerne er minst like rasistiske som danskene. Det må jo bli den logiske slutningen – hvis vi skal ta norsk media og venstreradikale på ordet – om at Danmark er så fremmedfiendtlig og rett ut rasistisk. For nå viser det seg at svenskene er minst like kritiske som danskene til den ikke-vestlig innvandringen. Huff, da, dette begynner å bli tråkigt.

Which country in Europe has done the best job of appeasing Islam and selling out democratic values for an illusion of social harmony? It’s a tough question. After all, the French have allowed the suburbs of their major cities to become no-go zones. In Britain the Archbishop of Canterbury has defended sharia law. In the Netherlands the queen responded to the murder of Theo van Gogh by shunning his funeral and instead paying a friendly visit to a Muslim community center.

Forfatteren Mark Steyn merket seg et mentalt politisk skifte etter 11/9: plutselig frekventerte vestlige politikere moskeer. Kan noen forestille seg at USAs president etter japanernes angrep på Pearl Harbour ville bestilt bord på en sushirestaurant? spør Steyn, som nylig mottok Sappho-prisen i Danmark. For Steyn er humor et av de viktigste våpnene i kampen mot vestens uvitenhet. Mikael Jalvings møte md Steyn er verdt å bruke noen minutter på.

Avslutningen på ramadan ble feiret med brask og bram i det danske Folketinget. En veritabel triumf for islamister verden over, mener Britta Mogensen. Da det ble stilt spørsmål ved det religiøse arrangementet i det politiske maktsenteret, ble festen omdøpt til en ”mangfoldsfest”. Mangfold uten vin eller øl på bordet. Kunne man tenke seg en mangfoldsfest arrangert av dansker der de mangfoldige gjestene kun fikk servert vin og øl?

17.09.10. Hun oppfordret til en ”Alle tegner Muhammed-dag” som en protestaksjon mot alle truslene og volden som eskalerte i kjølevannet av Muhammed-karikaturer. På denne måten håpet den amerikanske tegneren Molly Norris at flest mulig skulle vise at ”vi ikke redd”. Nå har hun selv måtte gå under jorden.

Etter at FrP’s Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen utfordret Ap’s innvandringspolitikk i en kronikk i Aftenposten, har spesielt Tybring-Gjedde (eller ”gjedda” som han går under på twitter) måtte tåle mye kritikk. Hvor mye av denne kritikken som har vært saklig er nok et definisjonsspørsmål, men jeg skal gi kronikørene rett i én ting: Hvor er det substansielle svaret fra Ap?

”Legg ned arbeidet i fem minutter”. Slik lyder budskapet til aksjonen ”Ingen innvandrere” som Damon Rasti står bak. Initiativet kommer på bakgrunn av det Rasti mener er et mer innvandringsfiendtlig Sverige – ikke minst på grunn av Sverigedemokraternas fremgang.

FrPs Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen sin kronikk i Aftenposten der de blant annet hevdet at flerkultur vil ”rive landet vårt i filler” har skapt nyhetsinteresse hos samme avis. Ikke minst for Tybring-Gjedde hevder at han representerer flertallets synspunkter. Aftenposten Aften tok med seg dette poenget til Respons Analyse, og ifølge avisen er resultatet av meningsmålingen at Tybring-Gjedde tar feil.

De etablerte politiske partiene vil ikke møte Sverigedemokratene (SD) til debatt. Mediene boikotter dem likeså. Parallelt tyr venstreekstremister til vold og klarer å stoppe SDs åpne valgmøter. Men får vitterlig assosiasjoner til stater man ikke liker å sammenlikne seg med. Ikke minst når Sveriges statsminister mener at SD ”ikke må bli overrasket over” å bli møtt med vold. Blir det Sverige som får Europas neste politiske mord?

Igjen er verdens ledende sunni-islamist, Yusuf al-Qaradawi, høyaktuell. Som Human Rights Service kunne fortelle i går, presenteres boken "Global Mufti" i morgen på en internasjonal bokfestival i Berlin. Boken er redigert av en dansk og en tysk akademiker, og det ser ut til å være liten tvil om at Qaradawi nok en gang skal fremstilles som moderat, ja, påstanden fra en av forfatterne er endog at Qaradawi er en ”feminist”. Få i Skandinavia har studert Qaradawi mer inngående enn Helle Merete Brix. Hun reagerer på vrengebildene som særlig akademikere, men også politikere og ”moderate” aktører i muslimsk organisasjonsliv, til stadighet presenterer.

Mens dekningen av den svenske valgkampen i norske medier langt på vei har vært å anse som en aktiv støtteerklæring for Mona Sahlins rød-grønne koalisjonen, har danskene fått hard medfart av den samme Mona Sahlin. Det har fått den danske professor Helmuth Nyborg til å rykke ut med følgende advarsel: Sahlins innvandrerideologi kan redusere Sverige til en tredjerangsnasjon.

Det danske fjernsynsporgrammet Horisont leverer et bra program om tilstanden i Sverige nå fire dager før valget, med Sverigdemokratene i sentrum. Vi møter den utstøtte læreren, den utskjelte partilederen, og det gis et historisk tilbakeblikk på partiet som nå etter all sannsynlighet seiler inn i Riksdagen.

Det finnes kun én bok om Det muslimske brorskapet på skandinavisk, skrevet av vår danske medarbeider Helle Merete Brix. Den kritikerroste boken ”Mod mørket. Det Muslimske Broderskab i Europa”, avkler den største islamistiske bevegelsen i Europa som har knyttet tette og maktfulle bånd til medier, ministerier, EU, intellektuelle, venstrefløypartier, antirasistiske grupper og kristne dialogorganisasjoner. Boken kan du nå få tilsendt for 150 danske kroner.

På 80- og 90-tallet trodde ”alle” at integreringen ville gå så greit, ikke minst med innvandrernes barn født her. For, alle foreldre vil jo det beste for barna sine, ikke sant? Og; religion ville bli nedtonet – også hos muslimer. Når de bare fikk en dose sekularisme ville de forstå hvilke gode liv de da kunne nyte. Ikke minst ville kvinnene få frihet som de aldri kunne ha drømt om i sine opprinnelsesland. Tvangsekteskap ville således raskt bli fortid. Trodde folk.