Hege Storhaug, HRS
Å frata folk statsborgerskap som virkemiddel i forhold til integrering og kriminalitet, foreslo HRS i sommer i en kronikk i VG, under tittelen «De glemte barna». Eksemplet vi viste til var et forelderpar som i 2003 dumpet fire døtre hos kone nummer to i Gambia og sørget for at barna ble kjønnslemlestet. Foreldrene peker fremdeles nese til norske myndigheter; de nekter å hente de norskfødte jentene hjem, og myndighetene sitter hjelpeløse tilbake. I dag finnes ingen harde virkemidler for å sikre barn som dette helt grunnleggende rettigheter.
At tilbaketrekking av statsborgerskap kan bli et aktivt virkemiddel i arbeidet mot kriminalitet og for integrering, tror vi kan bli en realitet i flere europeiske land. Frankrikes president åpner for dette nå, og han har støtte fra tre av fire franskmenn, melder Aftenposten.
Forslaget innebærer at personer som i løpet av de siste ti årene har fått franskstatsborgerskap og som går til angrep på politiet, kan fratas statsborgerskapet. Aftenposten forklarer ikke konkret hvorfor forslaget til Sarkozy spesifikt peker på vold mot politiet. Vår antakelse er at dette handler om de mer eller mindre selvstyrende enklavene i Frankrike der offentlige tjenestemenn angripes. Forslaget ble således lansert etter ”opptøyer i Grenoble” i sommer. Forslaget kan tolkes til at problemene i de innvandrerdominerte enklavene er ute av kontroll.
Innenriksminister Brice Hortefeux vil bruke samme virkemiddel overfor dem som støtter oppunder flerkoneri og kjønnslemlestelse. Som vi har skrevet tidligere, lever rundt 180 000 personer i polygame familier i Frankrike, noe som blant annet er et resultat av fransk lov som tillot ”innvandrermenn” – som det sies, men som mer presist heter muslimske menn – å hente inntil fire koner til landet. Hvorfor Sarkozy avviser innenriksministerens forslag, kommer ikke frem av Aftenpostens artikkel. Kan det være noen tvil om at kjønnslemlestelse av barn er en langt mer alvorlig forbrytelse enn vold mot politiet? Det ligger i kortene at hvis Europas stater innførte en felles lov som gir mulighet for å frata folk statsborgerskapet dersom man rituelt lemlester et barns kjønnsorgan – ja, da hadde praksisen raskt vært bekjempet, eller?
Hvorvidt Sarkozy får gjennom forslaget sitt, er usikkert. Forslaget kan stride mot grunnloven, som sier at alle er like for loven, uansett bakgrunn.
Det er imidlertid usikkert om en slik lov vil bli godkjent av organet som skal sørge for at ny lovgiving er i tråd med grunnloven. Flere juridiske eksperter mener at forslaget er i strid med grunnlovens artikkel 1, som fastslår at alle franske borgere er like for loven, uansett, rase, tro eller opprinnelse.
Sarkozys forslag, som ble lansert etter opptøyer i byen Grenoble i juli, er blitt kraftig kritisert av opposisjonen og juridiske eksperter. De mener Sarkozy spiller på fremmedfiendtlige følelser ved å putte voldskriminalitet og innvandring i samme boks, og at han med sine forslag danner grunnlag for to typer statsborgerskap.
Men selv om kritikken fra venstresiden er sterk, ser Sarkozys klappjakt på kriminelle innvandrere og utlendinger ut til å ha appell blant franske velgere. En meningsmåling for den konservative avisa Le Figaro viser at tre av fire velgere er enige i Sarkozys forslag om å frata ferske franskmenn statsborgerskapet hvis de går løs på politiet.
Målet til presidenten skal ifølge analytikere være å vinne tilbake konservative velgere som er misfornøyde med hans innsats, og som nå støtter det høyrenasjonalistiske partiet Nasjonal Front.
Kunngjøringen om at Sarkozy går videre med forslaget om å bruke tap av statsborgerskap som straff, kom etter at han tirsdag hadde et møte med ministrene med ansvar for henholdsvis sikkerhet, rettsvesen og innvandring.