Islam

Har Gahr Støre løyet om moskéfinansiering?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre var høy og mørk da han tilsynelatende prinsippfast hevdet at Norge ikke ville godkjenne finansiering av moskeer i Norge fra Saudi-Arabia. Gahr Støre har altså gitt inntrykk av at det kreves godkjenning i Norge for slik finansiering. Men i kjølevannet av debatten av FrPs forslag om at Norge ikke skal tillate at politiske eller religiøse aktiviteter som strider mot FNs menneskerettighetserklæring finansieres av kapital med base i totalitære islamske regimer, synes det som om Gahr Støre enten har løyet eller bevisst har spilt på misforståelser.

Rita Karlsen, HRS

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har høstet mange rosende ord, spesielt i diverse nettdebatter, for sitt tilsynelatende prinsippfaste argument om at Norge ikke vil godkjenne finansiering av moskeer i Norge med penger fra land som selv ikke praktiserer religionsfrihet. Flere har således tatt til ordet for at ”endelig har Gahr Støre våknet!”, og Gahr Støre selv benyttet i går anledningen til å briske seg i Dagsavisen med den geniale idé med å kreve gjensidig religionsfrihet for å godta slik finansiering av moskeer i Norge.

Ja, for ideen om ”gjensidighet” har mange gode aspekter med seg den, men den fordret jo også at Gahr Støre klarte å forklare hvilke godkjenningsordninger Norge har hva gjelder denne type finansiering. Det gjorde han ikke, og i tillegg kan det tyde på at Gahr Støre bevisst har prøvd å gi et inntrykk av at Norge har godkjenningsprosedyrer som gir oss makt til å avvise slik finansiering.

I VG 19.10.10 het det (min utheving):
Saudiarabiske myndigheter og rike privatpersoner vil bygge moskeer for flere titalls millioner i Norge.Det har de full rett til etter norske lover om økonomisk støtte til trossamfunn. Men i milliongavene ligger det et forbehold om at norske myndigheter godkjenner støtten.Utenriksdepartementet nekter ikke bare å godkjenne moskébidragene. I et svar til Tawfiiq islamske senter skriver UD at det ville være «et paradoks og unaturlig om det ble gitt godkjenning til finansiering fra kilder i et land der det ikke åpnes for religionsfrihet».

Det levnes altså ingen tvil i VG om at slike pengegaver skal godkjennes av den norske stat – samt at det gjøres til et sentralt poeng at UD dertil tillot seg å påpeke ”paradokset” med å godta slik moskéfinansiering i Norge når det ikke er religionsfrihet i avsenderlandet.

Kanskje VG misforsto disse godkjenningsprosedyrene, men i så fall har ikke Gahr Støre gjort noe for å oppklare denne misforståelsen. Tvert om.

På gårsdagens Dagsrevyen var saken på nytt oppe. Her fremkom det at FrP vil forby slik finansiering fra islamistiske regimer, og igjen ble det hevdet at Norge nekter å godta slik finansiering med henvisning til ”gjensidighetsprinsippet”. Gahr Støre avviste FrPs forslag med følgende:

– Dette synes jeg er et ganske unødig og tungvint forslag. Det er forbudt å investere i virksomhet i Norge som bryter norsk lov. Det er allerede på plass. Ellers er vi bundet av konvensjoner som sikrer religionsfrihet, trosfrihet, ytringsfrihet og også rett til å investere i Norge. Men det vi har tatt til ordet for, det er å si klart fra at et gjensidighetsprinsipp bør gjelde. Vi har tatt opp dette nå i forhold til Saudi-Arabia at hvis de skal investere lovlig i Norge for å bygge gudshus i Norge, så er det ikke naturlig for oss å godkjenne det så lenge det ikke er religionsfrihet i Saudi-Arabia.

På spørsmål fra programlederen om hvorfor ikke gå med på et slikt lovforslag som FrP fremmer, når man likevel er klar motstander av slik finansiering, svarer Gahr Støre:

– Nei, fordi det lovforslaget er veldig upresist formulert. Det snakkes om å ikke kunne akseptere investeringer fra land som er totalitære og bryter med menneskerettighetene. Det er mange land som investerer i Norge som har totalitære regimer og som bryter menneskerettighetene. Det er bundet av store internasjonale konvensjoner. Men den muligheten vi nå har når disse ber om en godkjenning, det er å ta opp en ny debatt og det er jo et nytt initiativ Regjeringen nå tar ved å reise dette internasjonalt, spørsmål nemlig: Skal man kunne investere i slikt i Norge, som er lov og som ikke er forbudt, så gir ikke vi godkjenning til det hvis ikke slik at det gjelder tilsvarende godkjenning i gjeldende land. Det er en måte å sette ytringsfrihet, religionsfrihet og trosfrihet på dagsorden i altfor mange land hvor disse rettighetene brytes.

Én ting er nå at Gahr Støre motsier seg selv, idet han først sier at det forbudt å investere i virksomhet i Norge som bryter norsk lov (som kjent er menneskerettighetene nedfelt i mennskerettsloven) for deretter å si at det er mange land som investerer i Norge som bryter menneskerettighetene, men han understreker altså opp til flere ganger at det nettopp er Norges godkjenning det tilsynelatende står og faller på hva gjelder slik finansiering.

Også på NRK nyheter fremkommer det samme. Her heter det blant annet (min utheving):

Både i Oslo og i Tromsø er det planer om å bygge nye moskeer. Moskeene er planlagt finansiert med støtte fra et av verdens mest konservative islamske regimer.

Penger fra både rike privatpersoner og myndigheter i Saudi-Arabia skal betale for bygging av moskeene.

Det har saudiene lov til etter norske lover om økonomisk støtte til trossamfunn. Forutsetningen er at norske myndigheter godkjenner støtten. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har derimot sagt nei til et av prosjektene som var planlagt i Oslo.

Nå vil Fremskrittspartiet ha et generelt forbud mot slik finansiering.

Her argumenter FrP innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen med at et generelt forbud mot støtte til moskeer fra totalitære, islamistiske regimer som bryter menneskerettighetene må til for å stoppe de som vil føre feil ideologi inn i Norge med pengemakt.

– Det er helt klart for å fremme sin egen avart av islam. En form for islam som er menneskefiendtlig, og handler om undertrykkelse med negative holdninger til elementære menneskerettigheter. Dette ser vi at Saudi-Arabia gjør over hele verden, sier Amundsen til NRK.

Hva gjelder Gahr Støres holdning hadde han som nevnt over et innlegg i Dagsavisen om dette, som jeg for øvrig i går satte en del spørsmålstegn ved. Her skrev Gahr Støre (min utheving):

Globalisering og tettere kontakt mellom stater reiser nye spørsmål om de universelle menneskerettighetene. Denne uken er det satt søkelys på en paradoksal konsekvens av vårt forsvar for religions- og forsamlingsfrihet. Av trossamfunn i Norge er UD blitt bedt om å godkjenne at rike personer fra Saudi-Arabia får finansiere bygging av moskeer i Norge. På prinsipielt grunnlag utsteder vi aldri slike godkjenninger. Men saken har også en annen side: Er det naturlig å samtykke i finansiering fra et land som ikke selv praktiserer religionsfrihet? Å si ja til finansiering av en moské i Norge når det er straffbart å etablere en kirke eller et tempel i Saudi-Arabia?

Igjen gir Gahr Støre et uforbeholdent inntrykk av at Norge sitter med makta; UD utsteder aldri slike godkjenninger – og det dertil på et prinsipielt grunnlag. I dette innlegget har dessuten Gahr Støre alle muligheter til å forklare hvordan godkjenningsordningen fungerer. Det gjør han ikke.

Så sprang ”bomba” i dagens Politiske Kvarter (NRK 22.10): Det er slett ikke Norge som sitter med noen makt til å avvise noe som helst. Det er Saudi-Arabia som spør om slik godkjenning! Spørres ikke om slik godkjenning, vel da står vi der da. Rimelig tomhendt, spør du meg, da ingenting i norsk lov gir anledning til å forby slik godkjenning.

Gahr Støre fortsetter derimot på sitt vaklende grunnlag å avvise FrPs forslag, men det lyder utvilsomt hult med Gahr Støres religionsfrihet, religionsfrihet, religionsfrihet, når han i dagevis har understreket mulighetene for godkjenning/avvisning.

Jeg er helt enig med FrPs Amundsen, forutsetning om at det spørres om slik godkjenning – på eget initiativ – er rimelig naivt og blåøyd fra Gahr Støre. Og kanskje særlig etter at Gahr Støre har gjort krav om et ”gjensidighetsprinsipp”.

Siste ord i denne saken er neppe sagt.