Terrorisme og ekstremisme

Terrorverving

På utspekulerte og aggressive måter verver al-Qaidas terrorcelle i Jemen unge radikale fra USA og Europa til å gjennomføre angrep mot Vesten, melder VG. Tyder det på at teorien om ”hjemmelagde” terrorister i USA og Europa står for fall? Og i så fall; hva blir da strategien for å stoppe radikaliseringen?

Rita Karlsen, HRS

Teorien om ”hjemmelagede” terrorister ble dominerende etter London-bombene i 2005. Umiddelbart etter terrorhendelsene fortalte media at de fire gjerningsmennene var velintegrerte personer, tre av dem hadde utdannelse og jobb, og den eldste var en respektert person som gjorde stor innsats i det sosiale miljøet i hjembyen Leeds. I første omgang var det ingenting som tydet på at disse terroristene hadde noen internasjonale forbindelser eller forbindelser til andre miljøer i England. ”Forklaringen” var at de på kort tid hadde blitt radikalisert så å si av egen kraft, der den kanskje største inspirasjonskilden var radikale hjemmesider som oppfordret til jihad (hellig krig). Dette førte igjen til, både i England og andre land, stor interesse for fenomenet radikalisering, og myndighetene viste handlekraft ved å utarbeide handlingsplaner mot radikalisering. Dermed fikk også ideen om ”leaderless jihad” (jihad uten ledelse eller jihad fra grasrota) innpass.

I ettertid har flere stilt spørsmål ved denne troen på såkalte ”hjemmelagde” terrorister, ikke minst knyttet til at al-Qaida-representanter stadig opptrer som mer eller mindre sentrale i terrorsaker. Det vil igjen kunne slå beina under det som har vært en dominerende teori, nemlig at al-Qaida ikke er operativt aktiv i Europa og at trusselen innenfra primært stammer fra radikalisering i europeiske demokratier uten annen forbindelse til organiserte terrorgrupper enn den inspirasjon som hentes fra disse gruppenes spredning av sin ideologi.

Etter at en kvinnelig student lørdag ble pågrepet mistenkt for å ha sendt bomber skjult i printere med flyvninger fra Dubai til Storbritannia og USA, har al-Qaida nok en gang kommet i søkelyset og VG har sett nærmere på den terrorvervingen som synes å foregå blant studenter i Jemen:

Kvinnen er ikke den første studenten som knyttes til terrorforsøk med røtter i Jemen. I romjulen i fjor ble den nigerianske studenten Umar Farouk Abdulmutallab pågrepet for å ha forsøkt å sprenge et fly på vei fra Nederland til USA. Han smuglet sprengstoffet i trusa, og fikk dermed tilnavnet «trusebomberen».Han brukte en studieplass ved en språkskole i hovedstaden Sana’a som skalkeskjul for å komme seg inn i landet. I stedet for å studere fikk han opptrening fra al-Qaida-krigere.Tette forbindelser

Ifølge nyhetsbyrået Associated Press knyttes flere jemenittiske universiteter og andre læresteder til al-Qaida. De siste årene har studenter fra hele verden valfartet til det fattige landet helt nederst på tuppen av den arabiske halvøy for å studere.En svak sentralmakt, blodige konflikter og korrupte myndigheter er noen av faktorene som gjør det mulig for studenter med militante interesser å falle utenfor uten at noen legger merke til det.Derfra kan veien til al-Qaida være kort. I dag regner man med at det finnes om lag 300 medlemmer av den innerste kjernen av organisasjonen, men ingen vet helt sikkert. Grupperingen holder stort sett til i områder langt utenfor allfarvei som regnes for farlige til at andre skal ta seg ut dit.

Det er flere læresteder i Jemen som knyttes til rekruttering av ekstremister. Ett av disse skal være Dammaj-instituttet i den nordlige byen Saadah. Skolen er ved flere anledninger anklaget for å være tilknyttet radikale bevegelser som er villig til å ta i bruk jihad og som utdanner terrorister, noe de selv tar avstand fra. I et intervju med Yemen Times svarer Shaik Muqbil blant annet slik: ”We are quite far from being terrorist. ( … ) It is legitimate for Sunnis to fight their enemies and enemies of Islam when they feel threatened by them in terms of military and other attacks. However, we are the ones who fight terrorism and condemn such activities used in the name of Islam.” Muqbil bekrefter også at skolen har studenter fra utlandet, Storbritannia, USA, Frankrike og en rekke andre land, der samtlige kommer for å “søke sannheten”.

Et annet lærested som er under lupen for mulig terrorrekruttering er al-Iman universitetet i hovedstaden Sana’a. Det første universitetet som ble etablert i Sana’a, var Sana’a universitetet i 1975 og i 1995 ble al-Iman universitetet grunnlagt. Det skal gå under en rekke forskjellige navn, som al-Iman, Iman og Eman University. Ifølge VG er dette universitetet ledet av Abdul Majid al-Zindani, en mann som USA tidligere har omtalt som en «spesialdesignet globalterrorist». Han skal også være kjent for å ha tette forbindelser til landets president gjennom 32 år, Ali Abdullah Saleh. En av de tidligere studentene ved denne skolen skal være den amerikanskfødte Taliban-soldaten John Walker Lindh, som nå soner en 20 år lang fengselsstraff i hjemlandet. VG påpeker videre at det ved flere anledninger er påvist kontakt med militante jemenitter og mennesker som har utført terror. Militærpsykiateren Nidal Malik Hasan som angrep militærbasen Fort Hood i Texas i november 2009 hadde kontakt med Anwar al-Awlaki før han gikk til angrep med skytevåpen. Ifølge amerikansk etterretning skal al-Awlaki også ha vært delaktig opptreningen av «trusebomberen».Spørsmålet er om de kontakter og den opplæring som finner sted av bosatte i USA og Europa i Jemen er like godt ”representert” i en rekke andre land, og i hvilken grad disse lærestedene har innflytelse på læresteder lokalisert i USA og Europa. Myndighetene i Norge, representert både med justisministeren og PST, har ved flere anledninger uttrykt skepsis til en del av den reisevirksomheten som foregår mellom Norge og en rekke sentrale land. Det er å håpe at myndighetene har en viss kontroll med dette, for det vi med sikkerhet vet er at kontrollen er svært mangelfull når vi snakker om barn og unge, der Regjeringen synes å ha gitt opp med henvisning til at det er ”vanskelig å gjøre noe med”. En slik holdning henger lite sammen med at justisministeren samtidig taler varmt for å stoppe rekrutteringen til radikale miljøer med såkalte exit-strategier.