Rita Karlsen, HRS
For noen uker siden fikk Hege Storhaug, informasjonsleder i HRS og forfatter av en rekke bøker knyttet til innvandring, integrering og kvinners menneskerettigheter, en forespørsel om å delta i et TV-program på den arabiske kanalen Al Arabyia. Hun brukte ikke lang tid på å bestemme seg – for å få sjansen til å snakke om kvinners stilling og menneskerettigheter til millioner av seere i den arabiske verden, ja, se det var nesten som en drøm.
Storhaug forberedte seg grundig, og tok også kontakt med venner rundt om i verden for å fortelle om denne unike sjansen til å rette søkelyset på kvinners situasjon.
På opptaksdagen trippet en oppglødd, noe nervøs og rimelig tekkelig kledd Storhaug av sted. Etter noen timer kom en enda mer oppglødd Storhaug tilbake. Hun forteller i detaljer om det meningsløse intervjuet, eller rettere sagt: den meningsløse arabiske produsenten som med sine stadige nye krav ikke lot den stakkars intervjueren Yosef Hadaoui få utføre jobben sin.
For mens Storhaug konsentrerte seg om budskapet ble Hadaoui til stadighet bedt om å gjennomføre endringer i intervjusituasjonen av den myndige produsenten – selvsagt på bekostning av kvinnen Storhaug. Hun skulle dekke til halsen, deretter ville han at halstørkle skulle trekkes lengre opp på hodet, knærne skulle dekkes med pledd (Storhaug hadde på seg en langermet dongerikjole og tights), så måtte tightsen trekkes ned over skoene, for så å ønske at en blomst skulle stå mellom intervjueren Hadaoui og intervjuobjektet Storhaug slik at blikk-kontakt mellom dem fikk noen forstyrrende elementer, for så å kreve at kvinnen Storhaug ikke måtte se på den mannlige intervjueren mens hun snakket. Det er vel bare å innrømme at Storhaug tidlig røk ut. Hun nektet å dekke til hodet og ville trekke seg fra intervjuet, men en bedende intervjuer bønnfalte Storhaug om å fortsette idet ”han fikk betalt per intervju”. Storhaug fortsatte – dog under forutsetning at ikke noe tørkle på hodet – men det sprakk likevel etter kort tid: Storhaug påpekte at dette gikk på hennes integritet løs, og forlot intervjusituasjonen, med beklagelse til den stakkars og tross alt svært så hyggelige intervjueren Hadaoui. Ved døren kom beskjeden: ”Hege, dette er skjult kamera”…
Siden har Storhaug moret seg stort over situasjonen og hvor lurt hun ble, og vi så alle forventningsfullt frem til hennes himlende blikk mot produsenten når han ikke så det og hennes stadige alvorlige forsøk på å få frem budskapet. Men slik gikk det altså ikke. På gårsdagens ”Storbynatt” kom ikke Storhaug med – hun innfridde tydeligvis ikke Bård&Haralds intensjoner; for det var jo ikke akkurat en feminist med integritet de var ute etter.
 Martine Aurdal viser stor sympati for den arabiske mannlige verdens krav. Her går også leppestiften. (Faksimile NRK) |
Derimot innfridde ”feministen” Martine Aurdal, leder av samfunnsavdelingen i ”feminist-avisen” Dagbladet, i stort monn.
Under stadige forsøk på å fortelle Al Arabyias seere om den fantastiske friheten kvinner har i Norge, der vi ikke lar oss påtvinge noe som helst, forsvant Martine Aurdal mer og mer. Tørkle rundt halsen, som hun dertil hadde med seg selv, kom raskt på, like raskt kom hodetørkleet – ”servert” av en trippende ung hijabjente. Deretter forsvant Aurdal bak blomsten, for så å fjerne leppestiften og så forsvant jammen hele dama bak en vindusgardin. Alt dette mens ”feministen” Aurdal forsikret oss alle om den fantastiske friheten og fraværet av tvang kvinner i Norge lever under…
Det hele var patetisk. Filmanmelder og feminist Brita Møystad ble også lurt, men var tydeligvis mer enn skeptisk til opplegget – selv om hun tillot at både hodet og munnen ble tildekket. Men nok ble nok for Møystad, og vi så en tydelig irritert kvinne rive av seg sløret og be dem kontakte noen andre.
 Så forsvant hele dama (faksimile NRK) |
I VG prøver Martine Aurdal å opprettholde sitt feministstempel, men hevder at hun ser ”ironien”:
– Ser du ironien i at du snakker om at kvinner skal velge selv, mens du selv blir pakket mer og mer inn underveis i intervjuet?– Ja, jeg ser den ironien. Det var en veldig rar opplevelse. På slutten ble jeg bare sittende å lure på hvor langt de kom til å dra det, sier Aurdal.– Er du redd folk vil stille spørsmål ved deg som feminist etter dette?
– Nei, jeg regner med at folk ser humoren i dette og ikke legger så mye i det. Det blir nok kryssklipping som de gjorde i Lille Lørdag. Dette er ikke noe jeg hisser meg opp over, sier Aurdal.
Storbynatts stuntreporter Hadaoui er derimot mer forbauset. Han sier til VG Nett at han ble overrasket over at Aurdal gikk med på så mye (videoklipp av opptaket tilgjenglig hos VG).
– Hun er en flott dame, men jeg ble litt overrasket. Jeg hadde et bilde av feminister som noen skikkelig skumle damer som sto på krava, sier han.- Vi dro det ganske langt. Det er noe av det sykeste jeg har vært med på, sier han.
 Slik kommer du nok ikke til å se Brita Møystad igjen (faksimile NRK) |
Hadaoui forteller at han ble litt skremt av Møystad – som truet med juling hvis dette var lureri. Det er å håpe at Møystad lot være å slå, og at Martine Aurdal tar dette mer alvorlig enn hun tilsynelatende gjør. Det er nemlig svært enkelt å forsvare de friheter og rettigheter man selv har – uten å ta inn over seg hvordan det er for de kvinner som ikke har dem. Aurdal beviste med all tydelighet at hun ikke forstår at hun med sin opptreden var med på å legitimere den kvinneundertrykking hun selv tror hun jobber mot. Moralen må være at man først begynner med seg selv.
Se hele programmet hos NRK.no (tilgjengelig kun i Norge og til 02.12.10)