OppmannS, HRS
HRS har i en årrekke mottatt svært gode artikler som omhandler diverse statistikk til publisering hos rights.no. Vedkommende som sender oss disse er selv statistiker, men ønsker anonymitet. Tidligere har vi publisert disse uten navn, men fra i dag publiserer vi disse under pseudonymet ”Oppmann S”. Det er ikke ment som annet enn å tilkjennegi at forfatteren verken er Hege Storhaug, Bruce Bawer, Helle Merete Brix, Rita Karlsen eller andre som signerer.
Så til sitatet, som i sitt opprinnelige ordspråk lyder som følgende:
Uanset om der er tale om voldsforbrydelser, ejendomsforbrydelser eller andre straffelovsovertrædelser har mandlige efterkommere med oprindelse i et ikke-vestligt land det højeste kriminalitetsindeks. Fx begår de ejendomsforbrydelser dobbelt så ofte som gennemsnittet af den mandlige befolkning og voldsforbrydelser 2,9 gange så ofte.
Ja, for du trodde vel ikke et øyeblikk at Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne finne på å ordlegge seg slik?
Nei, sitatet ovenfor er hentet direkte fra side 158 i kapitlet om kriminalitet i publikasjonen ”Innvandrere i Danmark 2010” fra Danmarks statistikk (DST) som ble publisert 29. november 2010.
Statistikken viser at ikke-vestlige mannlige innvandrere, og spesielt etterkommere (2. generasjon), er sterkt overrepresentert innen nær sagt alle former for kriminalitet, spesielt voldskriminalitet.
I tillegg er 2. generasjon ikke-vestlige innvandrere langt mer kriminelle enn 1. generasjon ikke-vestlige innvandrere. Altså til tross for at de har bodd i Danmark hele sitt liv.
Vi vil her gi noen korte utdrag fra rapporten med vekt på kriminalitet generelt og voldskriminalitet spesielt.
| 2. generasjon ikke-vestlige innvandrere er mer kriminelle enn 1. generasjon |
Som vist i tabell 1 nedenfor har spesielt ikke-vestlige innvandrere en stor overrepresentasjon innenfor kriminalitet generelt.
Tabellene viser siktede personer som ble funnet skyldig i kriminalitet i 2009. Blant ikke-vestlige etterkommere (2. generasjon) mellom 20-29 år og 30-39 år, ble hele 22,5 prosent og 17,8 prosent funnet skyldige i kriminalitet i løpet av 2009.
Tilsvarende tall for menn med dansk bakgrunn i samme aldersgrupper var henholdsvis 8,4 og 6,0 prosent.
Det betyr at ikke-vestlige 2. generasjon innvandrere har en kriminalitetshyppighet som er nesten tre ganger høyere enn blant danske menn. Dette må kunne karakteriseres som en dramatisk overrepresentasjon.
|
2. generasjon innvandrere er langt mer kriminelle enn 1. generasjon |
Statistikken setter samtidig store spørsmålstegn ved den myten, som gjennom mange år blant annet er skapt av SSB, om at ”innvandringen går seg til” og at ”integreringsproblemene nærmest vil gå over av seg selv etter hvert som innvandrerne får økt botid”.
Dette illustreres av at mens kriminalitetshyppigheten blant 2. generasjon ikke-vestlige innvandrere (i aldersgruppen 20-29 år og 30-39 år), var henholdsvis 168 og 197 prosent høyere enn blant danske menn i samme aldersgruppe, var kriminaliteten ”bare” 64 og 77 prosent høyere blant ikke-vestlige 1. generasjonsinnvandrere. Det betyr at blant ikke-vestlige 2. generasjons innvandrere er kriminaliteten (i aldersgruppene 20-29 år og 30-39 år) henholdsvis 63 og 68 prosent høyere, enn blant 1. generasjon innvandrere fra samme gruppe.
Innvandrerkriminalitet og sosioøkonomisk bakgrunn
Som det fremgår av tabell 2 nedenfor er ikke-vestlige innvandrere, og spesielt etterkommere, klart mer kriminelle enn gjennomsnittet for befolkningen innen alle sosioøkonomiske grupper. Til og med blant ikke-vestlige etterkommere som er studenter eller pensjonister, er det nesten dobbelt så høy kriminalitet som i befolkningen med en kriminalitetsindeks på henholdsvis 199 og 173 (kriminalitetsindeks for alle menn = 100).
Samtidig ser vi at kriminaliteten er størst blant de som har sosioøkonomisk status som ”selvstendige” eller ”arbeidsløs”. Ikke-vestlige etterkommere (2.generasjon) som er selvstendige eller arbeidsløse, er henholdsvis 5 ganger og 3,8 ganger mer kriminelle enn gjennomsnittet for den mannlige befolkningen.
Blant ikke-vestlige innvandrere (1. generasjon) er kriminaliteten høyest i gruppen ”selvstendige” som har en kriminalitetsindeks på 280, etterfulgt av arbeidsløse med en kriminalitetsindeks på 255.
Dette poenget illustreres også av kolonnen ”i alt korrigert for sosioøkonomisk bakgrunn” i tabell 2. Den viser kriminalitetsindeksen korrigert for både alder og sosioøkonomisk bakgrunn. Her ser vi at selv når det korrigeres for både alder og sosioøkonomisk bakgrunn, har ikke-vestlige mannlige etterkommere (225) nesten 2,3 ganger høyere kriminalitetshyppighet enn gjennomsnittet for befolkningen (100). Mannlige vestlige innvandrere (50) er imidlertid bare halvparten så kriminelle som gjennomsnittet for befolkningen.
|
Kriminalitetshyppigheten blant ikke-vestlige har økt fra år 2000 til 2009 |
Samtidig viser statistikken at forskjellene i kriminaliteten mellom ikke-vestlige innvandrere og befolkningen med dansk bakgrunn har steget markant i perioden fra år 2000-2009.
I år 2000 var kriminalitetsindeksen for menn med ikke-vestlig bakgrunn 124, mens tilsvarende tall i 2006 var 141 og i 2008, 146. I 2009 hadde kriminalitetsindeksen for ikke-vestlige menn steget yterliggere til 151.
Dermed har ikke-vestlige innvandrer sin kriminelle overhyppighet steget med hele 27 prosentpoeng på ni år.
En av forklaringene på dette sies å være at etterkommere sin andel av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen har økt. Siden etterkommere er langt mer kriminelle enn innvandrerne vil kriminaliteten i de ikke-vestlige innvandrergruppene stige selv om kriminaliteten i de to gruppene blir uendret, se sitatet (fra side 133) nedenfor fra forrige års publikasjon innvandrere i Danmark (2009):
Efterkommernes betydeligt højere kriminalitetsindeks og deres stigende andel af gruppen af ikke-vestlige indvandrere og efterkommere har i sig selv en stigende effekt på det samlede kriminalitetsindeks for indvandrere og efterkommere set under ét. Man kan derfor godt have en situation, hvordet samlede kriminalitetsindeks stiger, mens hverken indvandrernes eller efterkommernes indeks behøver stige. Det samlede kriminalitetsindeks kan stige som følge af en stigende andel efterkommere i befolkningsgruppen alene.
Hvilken effekt vil dette kunne ha på kriminalitetsutviklingen etter hvert som antall 2. ikke-vestlige generasjonsinnvandrere forventes å mangedobles?
Dette er spesielt relevant for Norge og Sverige, som vil få en klart sterkere vekst i antall ikke-vestlige 2. generasjonsinnvandrere enn Danmark.
Figur 1 nedenfor viser de store forskjellene i kriminalitetshyppighet for voldsforbrytelser blant vestlige og ikke-vestlige innvandrere.
Danmarks statistikk slår fast at personer med flyktningbakgrunn har den høyeste kriminalitetsindeks blant samtlige grupper.
Tabell 4 nedenfor viser at menn med bakgrunn fra de tre landene Marokko, Somalia og Libanon/Palestina var dømt for voldsforbrytelser 3,5 – 4 ganger så ofte som danske menn. Da er det korrigert for både alder og sosioøkonomisk bakgrunn. Danmarks statistikk skriver på side 158 at:
Hvorfor gjør ikke SSB og SCB tilsvarende undersøkelser?
Norge og Sverige har gjennom mange år hatt en langt mer liberal innvandringspolitikk enn Danmark. Forholdet mellom innvandrere og kriminalitet burde derfor være et minst like aktuelt tema i Norge og Sverige som i Danmark. Likevel har verken Statistisk sentralbyrå (SSB) i Norge eller Statistiska Centralbyrån (SCB) i Sverige gjennomført tilsvarende analyser, som Danmarks statistikk sine årlige analyser av innvandrernes kriminalitetsmønster.
Skulle det tilsi at verken Norge eller Sverige har et datagrunnlag som er velegnet for å gjennomføre nettopp slike analyser? Nei, slik er det ikke. Statistikken eksisterer. Men den forblir upublisert, eller kanskje den sirkulerer i de indre maktsirkler? Sistnevnte tror jeg dessverre ikke på.
Så da spør jeg: Hvorfor gjennomfører ikke statistikkbyråene i Norge og Sverige slike analyser? Mener de at slik kunnskap ikke er viktig? Hvorfor holdes denne kunnskapen borte fra befolkningen og våre beslutningstakere?
For mer utdypende informasjon se kapitel 6 i publikasjonen Innvandrere i Danmark 2010.