Rita Karlsen, HRS
Absolutt tøffest i Aps integreringsutvalg er Aps integreringspolitiske talskvinne, Lise Christoffersen. Hun mener damer i burka er uintegrerbare og uten identitet. De er ingen, sier Christoffersen til VG Nett og snakker således flere av sine egne midt imot. Hun vil heller ikke definere burka og niqab som klesplagg, men som ”undertrykkingsmiddel”, og er absolutt for et forbud, jo før jo heller. For Christoffersen har innsett at det er enklere å stoppe en uønsket utvikling før problemet er blitt for stort.
Men nå er det nå engang slik at til tross for at Lise Christoffersen er Aps integreringspolitiske talskvinne, er det sjelden hun som fronter slike saker. Stort sett velger Ap å benytte seg av Jonas Gahr Støre (også leder av integreringsutvalget), Raymond Johansen (partisekretær) eller Jan Bøhler, og stort sett i denne rekkefølgen. Bøhler benyttes som regel hvis saken kan spesielt relateres til Oslo (Bøhler er da også leder av Oslo Ap).
Så da gjenstår spørsmålet om Christoffersen har gjennomslag nok til å påvirke sine partikollegaer.
– Niqab og burka hindrer vår jobb med likestilling. De damene som går med dette, er uintegrerbare. Identiteten deres er borte. De er ingen. De kan ikke fungere på en arbeidsplass når man ikke kan se verken ansiktet deres eller mimikken når de prater, sier stortingsrepresentanten til VG Nett.
Christoffersen krystallklare standpunkt til et forbud mot burka og niqab møtes både med støtte, tja, vet ikke og et like krystallklart nei. Hun støttes langt på vei av Nadeem Butt og Abdullahai Mohamad Alason, og kanskje Arild Stokkan-Grande, men sistnevnte legger seg tett opp til nei-siden ved å tale om et begrenset forbud. Nei-sidens klareste standpunkt, om ikke like klart tale, kommer fra Lubna Jaffery Fjell, Åsmund Aukrust og Snorre Wikstrøm.
– Her begynner debatten i totalt feil ende. At kvinner ikke kommer i arbeid, snakker dårlig norsk eller blir tvangsgiftet, handler i stor grad om andre ting enn hva de har på seg. Vi har ytringsfrihet i Norge og da har man lov til å gå kledd som man vil og tro på det man vil, sier statssekretær Lubna Jaffery Fjell i Kulturdepartementet.- Jeg er ikke på den forbudslinjen. Det blir feil i et samfunn hvor vi kjemper for ytringsfrihet, religionsfrihet og likeverd. Det må gjelde alle, legger hun til.
Også hennes statssekretærkollega ved statsministerens kontor, Snorre Wikstrøm, er kritisk til Arbeiderpartiets integreringspolitiske talskvinne.- Jeg er uenig i forslaget. Jeg tror ikke noe på at man skal forby klesplagg i det offentlige rom, sier han.
VG Nett forteller at de har vært i kontakt med flere i Arbeiderpartiet som er redd for at kvinner som bruker burka og niqab i dag, ikke en gang skal få slippe ut av døren hvis det innføres et forbud mot plaggene i det offentlige rom. Men det er en risiko som Christoffersen mener man må ta, og dette støttes langt på vei fra Sørlandets Abdullahai Mohamed Alason. Han påpeker imidlertid at man ikke kan innføre et slikt forbud uten å starte andre integreringstiltak samtidig, uten at han sier noe mer om hva han eventuelt tenker på. Han snakker kanskje mer mot seg selv:
– Mange har kommet til Norge fordi de vet at det er en frihet her. Hvis vi sier at vi ikke kan tillate bruk av niqab og burka her, så har vi ikke kommet lenger enn Iran, argumenterer han.
Som Jeffery Fjell og Wikstrøm er AUFs representert i utvalget, Åsmund Aukrust, fast bestemt på at de ikke ønsker et forbud mot klesplaggene.
Nestleder i LO, Gerd Kristiansen, sitter også i integreringsutvalget, og hun fremstår som utvalgets kulturrelativist:
– Det finnes roller i samfunnet som gjør at det kanskje er klokt med et forbud. Men et generelt forbud vil jeg ikke gå inn for. Jeg er av den oppfatning av at vi snakker om et plagg.- På lik linje med for eksempel en hettegenser?- Ja, jeg gjør jo egentlig det. Selv om jeg ikke synes det er spesielt behagelig ikke å kunne se folk i øyne når jeg snakker med dem, så har jeg ikke noe problem med det, sier hun.- Har du ingen problemer med å forholde deg til en person som du ikke ser øynene til når du snakker med, ikke ser mimikken til og heller ikke vet med sikkerhet om er den personen du tror det er?- Nå kjører du meg opp i et hjørne, men hva slags rett har egentlig vi til å mene at en burka eller niqab ikke er noe folk selv velger å gå med, svarer hun.- Flere hevder at ingen går i burka eller Niqab av hundre prosent egen fri vilje?- Jeg er forpliktet til å tro at de som sier at de selv velger å bruke disse plaggene, virkelig gjør det, sier LO-nestlederen i integreringsutvalget.
Så kommer tvilerne:
Gry Haugsbakken i Oppland Arbeiderparti er blant medlemmene i integreringsutvalget som er i tvil om det kontroversielle forslaget, og påpeker at hun trenger mer tid til å vurdere. Leder Jan Bøhler i Oslo Arbeiderparti sier på sin side at han skal ta et standpunkt først når partiet skal behandle dette på nyåret.
Kjetil Try er Ap-partileder Jens Stoltenbergs nære venn. De to har holdt sammen siden årene på Oslo Katedralskole og i AUF. Reklamenestoren har fått plass i det interne utvalget for integrering i regjeringspartiet.- Jeg er usikker på i hvor stor grad et forbud vil hemme eller fremme integreringen. Jeg mener at når folk har burka eller niqab og man ikke ser ansiktet deres, så hemmer det kommunikasjonen. De blir ikke hundre prosent kommunikative, sier Try til VG Nett.- Vil du støtte et forbud mot niqab og burka?- Det vil jeg ikke si. Det får vi diskutere i utvalget. Jeg er ikke helt enig med meg selv ennå, svarer han.
Men kanskje den som sitter nærmest det ”endelige svaret” er tidligere innvandringspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Arild Stokkan-Grande. Han er klar motstander av niqab og burka, men prøver å kommunisere et forbud som en ”mellomting”:
– Niqab og burka har ingen ting å gjøre i et samfunn som ønsker å være verdens mest likestilte. Vi bør bestrebe oss på å fjerne slike kvinneundertrykkende elementer. Spørsmålet er hvordan vi gjør det, sier han til VG Nett.Stortingsrepresentanten mener en mellomting kan være å bruke hjemlene til å forby niqab og burka på offentlige arbeidsplasser og arbeidstakere som har offentlig stillinger.- Slike forbud kan være holdningsskapende. Det er fristende å vedta et totalforbud for å vise handlekraft, men jeg tror vi heller skal vi skal tilrettelegge slik at vi sørger for at alle tar selvstendige valg, sier han.
Stokkan-Grandes forslag får langt på vei gehør hos Hadia Tajik, men hun vil gjerne at det skal være av ”rent praktisk grunner”:
– Jeg kommer ikke til å støtte et forslag om totalforbud mot niqab og burka. Men jeg ser at det kan være hensiktsmessig å regulere klesreglementer i enkelte jobber av rent praktiske grunner. Det er det allerede anledning til gjennom dagens lovverk, påpeker stortingsrepresentant Hadia Tajik.
Den største tvileren finner vi i Arbeiderpartiets andre vara til Stortinget, Farahnaz Bahrami fra Hedmark, har denne tilnærmingen til et mulig forbud mot niqab og burka:
– Jeg har ikke bestemt meg ennå. Jeg kommer til å støtte det utvalget kommer frem til, sier hun til VG Nett.
Så var det utvalget leder, Jonas Gahr Støre, han skeptisk til et forbud mot niqab og burka, men ”som vanlig” kan hans argumentasjon brukes begge veier:
– Det er grunnleggende i norsk tradisjon at vi ikke har statlige lover rundt religiøse klesplagg. Hvis vi skal legge til grunn at norske tradisjoner skal vær en del av de verdiene integreringspolitikken skal bygge på, så er det grunn til å være skeptisk til et slikt forbud, fremholder han overfor VG Nett.
For det er vel ingenting som tilsier at hvis vi skal legge til grunn at norske tradisjoner skal vær en del av de verdiene integreringspolitikken skal bygge på, så er det grunn til å være positivt til et slikt forbud?