Rita Karlsen, HRS
Mazyar Keshvari er ikke nådig hva gjelder hvilken fare han mener vi kan stå overfor med islamistene:
– Trusselen fra islamister representerer den samme faren som nazismen på 30-tallet. Det mener politisk flyktning fra Iran og FrP politiker, Mazyar Keshvari (29).
– Budskapene som kommer frem i dokumentarfilmen til Walid al-Kubaisi, “Frihet, likhet og Det muslimske brorskap”, forteller om faren islamismen representerer. Jeg nøler ikke med å sammenligne den fremvoksende islamismen med nazismen slik den vokste frem på 30-tallet, sier Keshvari.
Selv om Keshvari mener at filmen er skremmende, opplever han den ikke som sjokkerende:
– Filmen er svært skremmende, men dessverre ikke sjokkerende for de som har fulgt med på islamistiske bevegelser. Islamister har alle den samme innhumane ideologi og målsetning om å frata enkeltindividet kontrollen over egen tro, tanke og liv. Deres mål om å islamisere Europa, og at hijaben er deres fremste kjennetegn kommer tydelig frem også i denne dokumentaren, mener han.
Keshvari som selv kom som politisk flyktning til Norge i 1986, er heltidspolitiker i Oslo, der han er nestleder i Oslo FrPs bystyregruppe. Han mener den massive innvandringen til Vesten fører med seg en verdikamp.
– Dokumentaren påpeker helt rett at europeiske regjeringer legger godt til rette for at islamistenes mål oppnås gjennom en ukritisk innvandringspolitikk.
– Som et resultat av den massive innvadringen til Norge og Europa blir vi stadig oftere utfordret på og minnet om at vi nå står overfor vår tids viktigste og mest avgjørende verdikamp. En verdikamp mellom liberale humanistiske verdier og totalitære islamistiske verdier.
Keshvari viser til at topplederen for Det muslimske brorskap i Egypt, Mahdi Akif, i dokumentaren hevder de vil klare å islamisere Europa fordi muslimske kvinner får langt flere barn enn europeiske. Slik vil de med tiden komme i flertall.
– Kommentatorer, politikere og islamistenes håndlangere i Norge som Mohammad Usman Rana og Basim Ghozlan kan ikke lenger avfeie slike påstander som islamofobiske eller paranoide angrep på muslimer. Nettopp fordi det er de selv som åpent forteller hva de står for og hva de ønsker å oppnå i Europa, sier Keshvari.
– For oss politiske flyktninger føles det ekstra vondt og vanskelig å se denne utviklingen i Europa. For alt det vi rømte fra og søkte beskyttelse mot har forfulgt oss til det nye hjemmelandet.
Den unge politikeren mener Norge og resten av Europa står ved et veiskille. Nå må det kjempes for vår frihet og eksistens.
Islamistenes farlige grep om Europa
Walid al-Kubaisis dokumentarfilm “Frihet, likhet og Det muslimske brorskap”, skildrer den største faren Europa har stått overfor siden nazismen. Intervjuet med topplederen for Det muslimske brorskap i Egypt, Mahdi Akif, er svært skremmende men ikke overraskende for de som kjenner til islamistiske bevegelser og hva de står for.
Alle islamister har den samme innhumane ideologi og målsetning om å frata enkeltindividet kontrollen over egen tro, tanke og liv gjennom å opprette et verdensomspenndende islamsk kalifat. Deres mål om å islamisere Europa, og at hijaben er deres fremste kjennetegn kommer tydelig frem i dokumentaren. De mener at dette vil kunne skje fordi muslimske kvinner får mange barn, og europeiske få. Dermed har de tiden på sin side med tanke på den demografiske endringen i befolkningen som på sikt vil føre til muslimsk flertall i Europa.
I tillegg legger europeiske regjeringer godt til rette for at deres mål kan oppnås igjennom å føre en ukritisk innvandringspolitikk, og gi store overføringer til moskeer og organisasjoner som gagner dem. Islamistene ønsker å bruke det europeerne har kjærest, nemlig demokratiet til å utslette vårt levesett.
Tanker om antall fødsler som gir numerisk styrke og politisk makt med den hensikt å gjøre Europa til et islamsk samfunn som styres etter sharialover kommuniseres klart også i denne dokumentaren. Politikere, innvandrerorganisasjoner, kommentatorer og islamistenes håndlangere Usman Rana og Basim Ghozlan kan derfor ikke lenger avfeie disse konkrete planene som fremmedfiendtlige, islamofobiske, konspiratoriske eller paranoide angrep på muslimer. Fordi dette ikke er holdninger og målsetninger noen tillegger islamistene, det er de selv som nok en gang forteller åpent hva de står for og ønsker å oppnå i Europa.
Dessverre har vi de siste ti årene sett resultatene av disse planene og holdningene som kommer frem i dokumentaren. Som et resultat av den massive innvadringen til Norge og Europa blir vi stadig oftere utfordret på og minnet om at vi nå står overfor vår tids viktigste og mest avgjørende verdikamp. En verdikamp mellom liberale humanistiske verdier på den ene siden og totalitære islamistiske verdier på den andre siden. I denne kampen må de av oss som har kjent på kroppen hva diktatur, tvang, sensur og sharialover fører til, delta i førersetet, og ikke overlate scenen til de som representerer alt vi rømte fra.
Da min familie rømte fra islamistregimet i Iran og skulle søke tilflukt, var det ikke tilfeldig at vi valgte Norge og Vesten. Det vestlige og norske samfunnet bygger på grunnleggende verdier som frihet for enkeltmennesket, demokrati, likestilling, politisk og religiøs frihet og ikke minst ytringsfrihet. Nettopp derfor er det så godt å leve i Norge og Vesten, og derfor har mange av oss politiske flyktninger søkt tilflukt her.
Disse verdiene og rettighetene har ikke kommet av seg selv, men blitt til etter iherdig kamp fra frihetselskende og modige mennesker. Dersom vi ønsker å beholde disse verdiene og vår frihet må vi også være villig til å kjempe for dem. For det er nøyaktig disse verdiene islamistene forakter og ønsker å utslette gjennom innføring av sharialover.
Det har vi dessverre fått demonstrert ved en rekke hendelser den siste tiden. Det ferskeste eksemplet er for ca. en måned siden, der en somalier på Grønland drapstruet den unge X Factor-finalisten Mohamed «Mo» Abdi Farah under et portrettintervju med Dagbladet (16/11-10). Budskapet i trusselen som kunne komme fra en hver islamist var: ”Hvis han er homofil, kommer vi og dreper ham”.
Et overfall mot et homofilt par som leide hverandre fant sted i samme bydel i Oslo for et år siden der overfallsmannen kom med følgende beskjed før han angrep: ” Dette er en muslimsk bydel” (Dagbladet 19/08-09). Nøyaktig samme holdninger og meninger ble bekreftet på Grønland senere da saken ble fulgt opp. Før denne hendelsen var det moralpoliti på Grønland som ble avdekket, så var det demonstrasjon mot ytringsfrihet med advarsler om terror på norsk jord, toppet med uttalelser fra sharia-studenten Mohyeldeen Mohammad om at homofile fortjener å bli drept for sin legning ved steining. Samt uforbeholden hyllest av Bin Laden og andre grusomme islamister.
Så var det karikatursaken der islamister i både vesten og andre steder satte i gang en volds- og hatspiral verden ikke har sett maken til. Også var det de sterke reaksjonene på at paven siterte en tekst fra middelalderen der den muslimske verden gikk av hengslene og krevde pavens hode på et fat. Det finnes også eksempler på selvsensur som direkte resultat av den frykten islamister de senere årene har skapt i Europa. Mozart-operaen som ble avlyst i Tyskland fordi den viser profeten Muhammeds avhugde hode er et slikt eksempel.
Det bestialske drapet på Theo van Gogh i Nederland er en av de mest ekstreme hendelsene som viser hvor Europa er på vei mot, og hvor horribelt det kan bli når man ikke tar et oppgjør med islamistisk ideologi.
Dette er ikke bare enkeltsaker. Summen av alle disse hendelsene den senere tid viser at vi står ovenfor en verdikamp som er mer alvorlig og farlig for hele vår eksistens enn det de politisk korrekte politikere kan skjønne. Det viser også at islamistenes grep om Europa strammes.
For oss politiske flyktninger føles det ekstra vondt og vanskelig å se denne utviklingen i Europa. For alt det vi rømte fra og søkte beskyttelse mot har forfulgt oss til det nye hjemmelandet. Enda verre er det at styresmaktene i disse landene ikke forstår alvoret av utviklingen med de konsekvenser det fører til.
Derfor har den egyptiske intellektuelle Tarek Heggy helt rett når han etter filmvisningen på Vika kino sa: ” Når problemene og omstendighetene endres, så må politikken også endres. Det er det som er så vanskelig å få europeerne til å innse”. For Norge og resten av Europa står nå ved et veiskille hvor vi må kjempe for vår frihet og eksistens. I kampen for friheten vår har samtlige norske politiske partier med unntak av Fremskrittspartiet sviktet.
Det demonstrerte utenriksminister Jonas Gahr Støre til de grader under den forrige karikaturstriden, der han gikk ut i arabiske medier og nærmest unnskyldte at vi har ytringsfrihet i Norge. Islamistenes målsetninger for Europa kan aldri bli en del av det ”nye vi”, uansett hvor mye Støre måtte insistere på det i de ulike moskeene i jakten på innvandrer stemmer. For deres fremste mål er å utslette oss alt vi står for, tror på og har kjempet for!