Hege Storhaug, HRS
Et klart flertall i Sveits har sagt ja til lovforlaget som innebærer at utlendinger som blir funnet skyldige i drap, voldtekt, alvorlige seksuelle overgrep, alvorlige voldshandlinger, narkotikasmugling og misbruk av sosialhjelp, uten unntak skal måtte forlate landet. Hvordan Sveits skal unngå å bryte internasjonale forpliktelser om ikke å sende folk tilbake til land der de risikerer tortur, kjenner ikke jeg til. Kanskje endog lovendringen medfører at folk faktisk sendes til tortur og galger i sine respektive hjemland, og at lovens intensjon således er basert på håp om å ha en preventiv virkning. Det jeg imidlertid tror er at folks intuitive rettsfølelse slår inn: Man kan ikke reise til et annet land og begå alvorlig kriminalitet innehaende et annet lands statsborgerskap, og forvente at man fortsatt kan gjeste dette landet og nyte dets goder. Dessuten er Sveits som resten av Europa plaget med en betydelig overrepresentasjon av alvorlig kriminalitet begått av utledninger. Dette ses eksempelvis på statistikk over innsatte i fjellandet: Over 60 prosent av de innsatte er personer med utenlandsk statsborgerskap.
I Frankrike er det også vedtatt utvisningstiltak denne høsten overfor kriminelle utlendinger. Lovendringen sier at den som dreper eller utfører voldshandling som leder til at en politibetjent eller soldat dør, og som i løpet av de siste ti årene har blitt tildelt fransk statsborgerskap, skal fratas statsborgerskapet, forutsatt at vedkommende ikke blir statsløs. Jeg registrerte ingen internasjonale motreaksjoner da lovendringen var et faktum – heller ikke fra Amnesty.
Et sentralt spørsmål i debatten om utvisning, bør ta utgangspunkt i blant annet kvantum: Prosentvis hvor mange kriminelle med utenlandsk statsborgerskap kan et land som Sveits (og Norge) håndtere før rettsapparatet faller sammen, før det offentlige rommet er så ufritt at folks dagligliv bærer preg av ufrihet og derav frihetsberøvelse, før verdigrunnlaget generelt i samfunnet utvannes?
Jeg hadde således en svært talende opplevelse under middagen på Christiansborg denne lørdagen i regi av Trykkefrihedsselskabet. Tre unge menn – altså menn i sin beste alder (rundt 30) – fra Nederland, fortalte meg spontant at det var så fantastisk og befriende å besøke en europeiske storby som København, for her kunne de ferdes i gatene etter mørkets frembrudd uten frykt for vold. Det kunne de ikke lenger i nederlandske storbyer.
Spørsmålet til Amnesty og dets like således: har dere alternative løsninger til hvordan den grove voldsutviklingen og kriminaliteten i Europa skal stanses og aller helst reduseres? For: Europa er bakpå, og det er få ingen tegn til at tidene skal bli lysere – i et menneskerettslig perspektiv. Tvert om tikker demografien i disfavør av frihet.
Around 53% agreed that those convicted of crimes ranging from murder to benefit fraud should be deported.
Fabrice Moscheni, of the right-wing Swiss People’s Party (SVP), which drew up the measure, said «people we welcome in Switzerland should respect the rules of this country».
But opponents said it was another example of increasing xenophobia.
The SVP was behind last year’s referendum that imposed a ban on the building of Islamic minarets. That decision was condemned by human rights groups and foreign governments.
The SVP says immigrants to Switzerland are disproportionately responsible for crime. It points to the fact that more than 60% of prison inmates do not have Swiss nationality.
But opponents say the measures go too far. The children of immigrants do not automatically get Swiss citizenship, so the rule would mean sending some people who were born and brought up in Switzerland to countries they know nothing of.
Convicts would serve their sentence in Switzerland first and then be deported without appeal.
The Swiss government believes mandatory deportation could violate Switzerland’s obligations under international law not to send people to countries that practise torture or execution.
It advised voters to reject the proposal, and it put forward an alternative system which would allow deportation for certain crimes, but which would assess cases individually. That was
Dagens tall på årlige utvisninger i Sveits ligger på inntil 400, mens det med den nye loven kan bli rundt 1.500, melder VG.