Rita Karlsen, HRS
Innledningsvis skal jeg ikke legge skjul på at jeg generelt er motstander av private grunnskoler (1.–10.trinn) på religiøst grunnlag. Denne motstanden er faglig forankret (jeg er utdannet cand.paed.). Når det er sagt, skal jeg innrømme at jeg er enda sterkere motstander av private muslimske enn kristne grunnskoler. Ikke bare på et faglig grunnlag, men fordi jeg mener det også vil føre til enda dårligere integreringen av (noen) muslimer i det norske samfunnet – og føre til økt segregering og splittelse, både mellom muslimer og ikke-muslimer og innen de muslimske miljøene.
La oss kalle en spade en spade: Vi har særdeles få problemer med integreringen av kristne i Norge. Jo, det finnes noen små, sære menigheter rundt omkring i landet, og kanskje spesielt visse steder i landet, men de har liten eller ingen legitimitet og vi har dertil få problemer med å kritisere disse i kvasse ordlag om det skulle være nødvendig. Det er også min påstand at ikke er noen høy terskel (det tas ikke religiøse hensyn) for å reagere hvis det innen disse menighetene eksempelvis avdekkes overgrep.
Mens kristendommen er noe kjent for oss, er islam for mange noe (mer) fremmed. Dette ukjente kan gjøre oss mer medgjørlige. Da tenker jeg spesielt på profesjonelle aktører innen for eksempel utdannings-, helse- og politisektoren, der mange strekker seg langt for å forstå (mer) før de eventuelt reagerer. Å ta slike hensyn antar jeg skjer i beste mening (for ikke å krenke religionsfriheten).
Nå tenker du kanskje at jeg er på vei inn i min egen felle; at jeg vil påstå at vi ikke villet grepet inn overfor et overgrep innen muslimske rekker, mens vi ville gjort det innen kristnes rekker?
Det vil jeg ikke påstå, men jeg vil påstå at vi ikke nødvendigvis kjenner igjen overgrep innen islam slik som vi vil det innen kristendommen. Vi blendes av religiøse hensyn.
For noen dager siden viet Aftenposten oppmerksomheten til at minst tre grupper jobber med å etablere muslimske privatskoler i Oslo. Etter at den private muslimske grunnskolen Urtehagen måtte stenge i 2004, har det ikke vært slike skoler i Norge. Nå jobber altså ikke mindre enn tre muslimske miljøer med å etablere skoler for muslimske barn i Oslo. Den første, den såkalte Fredsskolen, kan åpne allerede neste høst. Godkjenningen av Fredsskolen kommenterte HRS i mai i år. Da var det planer om at den skulle starte allerede denne høsten, noe de tydeligvis ikke fikk til. Men uansett er det en gåte for oss at Fredsskolen er godkjent. Som Storhaug kommenterte:
MRL (Menneskerettigheter, Religion og Livssyn, min anm.) ”skal særlig vektlegge komparativ religionslære og menneskerettigheter i islam”, heter det. Skolens formål er videre dette:
”Drive skole for å tilby et alternativ til muslimske foreldre i Norge som ut av sin pliktfølelse overfor sine barn i forhold til islamsk oppdragelse sender barna til madrassaer i andre land der barna kan risikere å få opplæring i radikal eller ekstrem tolkning av Koranen.”
Videre heter det:
”Utdannelsen er basert på kilden i Islam som er Koranen og autentisk lære av Mohammed som støtter og utdyper den. På den måten tar skolen sikte på å unngå imamenes egne tolkninger og etter beste evne og gardere seg mot ekstreme retninger.
Fredsskolen skal også inneha komparativt religionsperspektiv og vil særlig undervise i likeheter mellom ulike religioner.
Skolen vil spesifikt lære om menneskerettigheter i Islam (skrivefeil er ikke mine, red.merk.).”
Men som Storhaug stilte spørsmål ved: Hvilken islam skal det undervises i? Og hva menes med menneskerettigheter i islam?
Dessuten finner jeg formålet med skolen som avskyelig argumentasjon, ja nærmest som en trussel: Får ikke vi (eller jeg, med henvisning til Hr. Tareg Moazzem) starte denne skolen vil muslimer – av pliktfølelse overfor sine barn i forhold til islams oppdragelse (!) – fortsette å sende barna sine til ekstreme skoler (madrassaer) i andre land. Og der vet dere, der kan de risikere få opplæring i radikal eller ekstrem tolkning av Koranen (!).
Unnskyld meg Hr. Moazzem, hvor var du og dine likemenn da HRS i 2004 avslørte at muslimer i stort monn sender sine barn til ikke helt uskyldige skoler i opprinnelseslandet ???? Denne problematikken har vi siden jobbet med, og det er bare noen uker siden kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sto på Stortingets talerstol og sa at dette er ”vanskelig å gjøre noe med”. Men uansett hvor vanskelig det nå er, så har likevel hovedfokuset hele tiden vært at problematikken skal dysses ned. Mantraet har vært at dette gjelder ”så få” (og igjen: bevis det!), mens nå har denne Moazzem frekkhetens nådegave til å benytte denne problematikken som et formål med sin private muslimske grunnskole!
Beklager; nå får det f*** meg være nok!
Kunnskapsminister Halvorsen: Jeg nekter å finne meg i dette. Jeg forlanger at du gjør noe med det.
(Og takk til Tord Lien, FrP, som sier til NRK at praksisen med å sende barna til skole i utlandet, eksemplifisert med Pakistan, burde stoppes uavhengig av etableringen av privatskoler, da en slik praksis ikke er å ivareta opplæringsplikten.)
For hvor er det så blitt av alle de hellige ordene knyttet til det såkalte flerkulturelle samfunnet: Vedvarende kontakt. Gjøre aktiviteter sammen. Lærer hverandre å kjenne. Hvordan skal dette ivaretas når muslimer skal sende sine barn i private muslimske grunnskoler for at de samme barna skal styrke sin muslimske identitet??
Før hjerteinfarktet tar meg, la oss gå tilbake til Aftenpostens artikkel. Der fremkommer det at felles for alle de tre skolene som er under planlegging er at religionsfaget skal ha større vekt på islam, og at fremmedspråkene skal preges av muslimsk tradisjon.
· Fredsskolen: Er først i løypa, og har godkjenning fra Utdanningsdirektoratet på plass. Leter nå etter egnede lokaler for 200 elever. Tar sikte på å åpne høsten 2011. Arabisk som fremmedspråk.
· Miljøet rundt Urtehagen: Jobber med en ny søknad som skal sendes til våren. Skal etter planen ha rundt 200 elever. Arabisk som fremmedspråk.
· Mevlana skole: Foreningen for kulturelt mangfold sendte en søknad i vår, men den skal nå være trukket tilbake. Vil søke på nytt til våren om de får all dokumentasjon på plass. Skal ligge i Alna bydel og ha 150 elever. Barna skal lære tyrkisk og/eller arabisk.
Aftenposten har videre vært i kontakt med stiftelsen Urtehagen som i dag driver en ettårig, yrkesrettet friskole på videregående nivå. I årets kull er alle de 80 elevene voksne kvinner, langt de fleste med hijab.
Alle Aftenposten snakker med her, vil heller sende barna til en muslimsk privatskole enn til norsk offentlig skole om de får muligheten.
– Først og fremst fordi jeg selv er muslim. Jeg vil at barna skal lære mer om islam, sier seksbarnsmoren Hibak Jama (34), som kommer fra Somalia.
Frdus Abdulla (24) mener at det ikke er noe problem at barna vil miste kontakten med det norske samfunnet om de går på muslimsk skole.
– Vi bor i Norge og møter uansett naboer og andre nordmenn hele tiden, sier hun.
– Norske barn kan også gjerne gå på den muslimske skolen, legger en av kvinnene til.
At samtlige av kvinnene ønsker barna på muslimsk privatskole for å lære mer om islam og at det for dem ikke betyr mindre kontakt med det norske samfunnet – jf. den ”plutselige” kontakten alle synes å ha med naboer og andre nordmenn ”hele tiden” – tror jeg med respekt å melde ikke et kvidder på.
Det er viktigere for disse mødrene at barna blir gode muslimer (i deres fortolkning) enn at de er i et fellesskap i en offentlig grunnskole. At ”norske barn” også kan gå på den muslimske skolen fordrer at også de skal bli gode muslimer, hvilket altså tilsier at det er de muslimske verdiene som er rammen for fellesskapet. Nei! Verdifellesskapet i Norge skal ikke ha muslimske verdier som sin plattform. De grunnleggende verdiene bør være likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, religiøs frihet og ytringsfrihet. Sett disse verdiene opp mot grunnleggende verdier innen islam og se hva som skjer: De er på kollisjonskurs. Verken mer eller mindre.
Hva gjelder Urtehagens inntog igjen på grunnskolearenaen, skal det denne gangen frontes av en mødregruppe med nåværende og tidligere elever, som vil stå bak søknad og organisering, forteller rektor Rawafid Shahad på Urtehagen friskole til Aftenposten.
– Jeg ønsker meg en norsk, muslimsk skole, der barna får styrket sin identitet. Vi vil ha mer fokus på oppdragelse og disiplin enn det er i norsk skole, sier Shahad.
Hun er opptatt av at skolen ikke skal være styrt av utenlandske imamer, men tilpasset en norsk virkelighet.
– Såvidt jeg forstår, vil alle fag stort sett bli de samme som i norsk skole, bortsett fra livssynsfaget, som blir erstattet av islam. I tillegg vil det bli undervist i arabisk i stedet for tysk og fransk, sier Trond Ali Linstad, som er styreleder for stiftelsen Urtehagen.
Det kan stilles spørsmål ved hva som menes med å vektlegge tilpasning til ”norsk virkelighet” når det som faktisk vektlegges er islam, oppdragelse og disiplin samt styrking av barns identitet. Ville det være galt av meg å oppfatte dette til at gjennom streng disiplin skal barna lære å bli ”gode muslimer”? Det vil si at barnas identitet først og fremst er at de er muslimer. Derutover vil jeg anta at arabisk skal vektlegges fordi koranens tekster skal kunne leses på originalspråket. Da vil jeg gjerne vite hva med dette som er tilpasningen til norsk virkelighet?
Shahad mener ikke at muslimske skoler hemmer integreringen Norge:
– Kvinnene som går her, ville ikke klart å begynne på vanlig norsk skole. Det at de går her, gjør at de lærer norsk, blir bedre kvalifisert for jobb og integrerer seg i det norske samfunn. De blir forbilder for sine barn, sier rektoren.
Men det er da ingen som har ropt opp heller fordi at Urtehagen bedriver skole for voksne kvinner. Og det til tross for at jeg slett ikke er sikker på at disse kvinnene bare har godt av dette muslimske fellesskapet. Men det vi snakker nå om er barn, og det er noe helt annet.
Trond Ali Linstad mener at en muslimsk grunnskole kan bidra positivt til integreringen:
– Hvis barnas bakgrunn og identitet blir styrket og verdsatt, er det lettere for dem å møte storsamfunnet på en god måte. Hvis ikke kan det skapes frustrasjoner og uro. Barna kan havne i gatene og på Oslo City, sier Linstad.
Hva er det Linstad her egentlig indikerer med hvis ”barnas bakgrunn og identitet blir styrket og verdsatt”? At barns bakgrunn og identitet ikke blir verdsatt i norsk grunnskole? Det er i så fall en drøy påstand. Linstad kunne kanskje heller bare sagt det rett ut (han har jo ellers vært klar i talen, ikke minst hva gjaldt hans muslimske manifest): Han mener at barn med muslimske foreldre må påse at barnas muslimske identitet blir styrket (innenfor hans fortolkning av islam?).
For øvrig prøvde Linstad å starte en privat muslimsk grunnskole i Drammen i 2005. Opprettelsen ble først godkjent, deretter stoppet. Det skal Drammen være glad for.
Når det gjelder Fredsskolen og Mevlana vil ingen av kontaktpersonene for disse skolene gi noe intervju til Aftenposten. ”Men de har svart kortfattet på e-post,” skriver Aftenposten.
Kontaktpersonen for Fredsskolen, Tareg Moazzem, er en ukjent person for Norge. Han er født i 1975, bosatt på Lørenskog og driver to renholdsfirmaer (Real Clean Consulting og Rene Barnehager). Tross iherdige forsøk finner jeg ikke noe om hans eventuelle utdanningsbakgrunn (som heller ikke kommer fram i søknaden, der det viser seg at Moazzem er styreleder, men det sies intet mer om styret og eventuelle andre personer i tilknytning til Fredsskolen).
Mevalans kontaktperson oppgis i Aftenposten å være Ali Karaboga. Det kan i så fall være den samme Karaboga som sitter i (bydel) Alna internasjonale råd, men ellers finner jeg ikke så mye ut om han heller. Jeg finner heller ikke at Karaboga har noen tilknytning til Foreningen For Kulturelt Mangfold (der for øvrig hjemmesiden deres er ute av drift), som oppgis å ha en ansatt og der kontaktpersonen er Deepika Rai Caudhary. Aftenposten skriver om Mevalans søknad:
Søknaden fra Mevlana er på flere punkter en mer eller mindre ordrett kopi av den godkjente søknaden fra Fredsskolen. Begge skolene skriver at de er «grunnskoler basert på muslimsk tro og lære», og at «utdannelsen er basert på kilden i islam som er (…) Koranen og autentisk lære av Mohammed».
De to skolene skriver videre at de vil være et alternativ for muslimske foreldre som ellers sender sine barn til madrassaer i utlandet, der barna risikerer å få opplæring i ekstrem tolkning av Koranen.
Jeg trodde, i min naivitet – innrømmer det – at nettopp formålet med Fredsskolen var noe av grunnen til at skolen først fikk avslag.
Etter Aftenposten oppslag kontaktet jeg dermed Utdanningsdirektoratet og søkte om innsyn i sakens dokumenter. Det ble svært raskt ekspedert – bare for senere å oppdage at jeg slett ikke hadde fått alle dokumentene. Men da var klokken allerede tikket inn i helg, så alt jeg kan si nå er at siste ord i denne saken er ikke sagt.
Jeg vil til bunns i hva Fredsskolen står for, og om avgjørende myndigheter (direktoratet og departementet) faktisk vet hva det har gitt sin godkjenning til.