Rita Karlsen, HRS
I går la EU-kommisjonen frem sin årlige karakterbok for søkerlandene til EU. Ifølge ulike nyhetsbyråer var det ventet at Tyrkia ville få ros for grunnlovsendringer, men at EU samtidig krever ytterligere reformer, blant annet økt pressefrihet.
Men EUs karakterbok for Tyrkia var tøffere enn som så, og det til tross for at Tyrkias president Abdullah Güll mener at EU trenger Tyrkia for å kunne forbli en global aktør.
Gul mener EU vil bli sterkere både politisk og økonomisk med Tyrkia som EU-medlem.- Maktbalansen i verden dreies østover. Dersom EU ønsker fortsatt å være en aktør på den globale maktarenaen, bør Unionen derfor la Tyrkia bli medlem, sier Tyrkias president Abdullah Gul, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Gül mener videre at landets kraftige økonomiske vekst og den svært unge befolkningen bør være attraktiv for EU.
I tillegg kritiserer EU Tyrkias omgang med ytrings- og pressefriheten, som er svært magre kår. Både journalister, forfattere, forlag og politikere rettsforfølges for ting de har meddelt offentlig. Ikke minst har dette gått ut over ”Journalister uten grenser” som på pressefrihetslisten ligger på en beskjeden 138.plass av 178 land.
Likevel er det striden om Kypros som utgjør den største stridskjerne. Den greske delen av Kypros ble medlem av EU i 2004, mens den tyrkiske delen fortsatt står utenfor. Den tyrkisk-kypriotiske delen av øya erklærte seg som selvstendig republikk i 1983, men er bare anerkjent av Tyrkia.
Kristeligt Dagblad påpeker at åtte av de 35 såkalte kapitlene i EU-grunnreglene, som kandidatlandene skal gjennom, har vært blokkert siden 2006 fordi Ankara ikke ønsker å åpne sine havner og flyplasser for gresk-kypriotisk trafikk. EU’s kommissær, Stefan Füle, skal i går ha lagt strekt press på tyrkerne for å lempe på blokaden: «Ingen kan være tilfreds med den nåværende fart i forhandlingene,» sa Füle og gjorde det klart at Kommisjonen vil anbefale at ”man beholder de frosne kapitler i dypfryseren, hvis det ikke skjer en utvikling.”President Gül avviste imidlertid overfor BBC at det vil skje. Han mener at ballen ligger hos gresk-kyprioterne fordi de i 2004 stemte mot en FN-plan for den delte øyas fremtid. «De tyrkiske kyprioter gjorde en stor gestus da de stemte for planen, men de fikk ikke noe igjen,» lyder det fra Gül.Han beskyldte videre en rekke EU-land for å stikke kjepper i hjulene for Tyrkias medlemskap, hvilket langt på vei er riktig. For flere viktige EU-land, som Frankrike og Tyskland, er fortsatt svært skeptiske til tyrkisk medlemskap. Ikke minst handler det om at flere påpeker at Tyrkia med sine 75 millioner innbyggere på grensen til Syria, Iran og Irak, er for kulturelt forskjellig til å passe inn i EU. Som en slags mellom-løsning er det således tatt til ordet for at Tyrkia ikke får fullt medlemskap, men et slags ”privilegert partnerskap”.
En slik forskjellsbehandling advares det mot av kommissær Füle, som oppfordret de 27 EU-landene til å holde seg til spillereglene og behandle landene likt, men understreket at tyrkerne må sette fart på reformene.
– Tyrkias medlemskapsprosess utgjør en troverdighetsprøve for både medlemslandene og Tyrkia selv, understreket Füle.
President Gül har ikke gitt opp å få Tyrkia inn i EU:
– Situasjonen kommer ikke til å gjøre oss mindre bestemte på å fullføre medlemskapsforhandlingene, sier presidenten til Financial Times.