Verdikampen er viktig

Rita Karlsen, HRS

I den siste tiden i Danmark har det vært mye fokus på ghettoer og disse beboernes manglende deltakelse (integrering) i det danske samfunnet. Forslagene fra politisk hold har vært særdeles ”kreative”; alt fra et slags ”boforbud” for nye innvandrere, ytterligere begrenset familieinnvandring, riving av blokker, obligatorisk barnehage, mer politi til forbud mot parabolantenner som fanger opp kanaler som al-Jazeera og al-Arabiya og sikkert en rekke andre mer eller mindre gode ideer. Debatten har også pekt på ”syndere”, der ikke minst muslimer har kommet dårlig ut, da ved at det er fra denne gruppen vi finner de som er vanskeligst å integrere.

(Merknad: det er ikke helt enkelt å få tak i hva denne Gallup-undersøkelsen egentlig har målt og til hvilket formål, da undersøkelsen i sin helhet ikke er gjengitt på internettmedier. Jeg har prøvd å kjøpe elektronisk tilgang til avisen, hvilket viste seg ikke å være mulig fra Norge. Derfor baserer denne kommentaren seg på det som fremkommer i Berlingske om saken).

Ifølge Berlingske er danskene svært opptatt av det avisen definerer som ”verdikampen”:

På trods af den økonomiske krise, er værdikampen vigtig for vælgerne. Men modsat Dansk Folkeparti er befolkningen ikke optaget af en kamp mod islam. Det viser en ny meningsmåling, som Gallup har foretaget for Berlingske Tidende.

Avisens ansats kan tyde på at målingen (også, eller aller helst?) skulle avdekke i hvilken grad Dansk Folkeparti (DF), som for øvrig er parabolforbudets mor, sin svært kritiske holdning til islam har gjenklang hos det danske folk.

Det fremkommer at hele 86 prosent av velgerne beskriver den politiske verdikamp som viktig. Videre heter det at et klart flertall som ønsker at politikerne i høyere grad enn i dag legger vekt på ”tradisjonelle danske verdier”. Og som det heter i Berlingske: ”Samtidig udpeger de fleste danskere »respekt for andre« som det vigtigste emne i værdikampen.”

Fremstilling kan tolkes dit hen at man ser det som relativt uforenelig å legge mer vekt på ”tradisjonelle danske verdier” samtidig med at ”respekt for andre” utpeker seg som et av de viktigste temaene, hvilket jeg i så fall mener er en forkjært tolkning.

Berlingske har således hentet inn en ekstern som skal gi sin vurdering av undersøkelsens utfall:

Den borgerlige debattør og sognepræst Kathrine Lilleør ser målingen som udtryk for, at befolkningen insisterer på at diskutere værdispørgsmål med ordentlighed.

»Det er egentlig nogle ret skønne svar, for det er upolariserede svar. Det er svar, som giver indtryk af, at befolkningen både kan have en holdning til værdipolitik og en social bevidsthed og ordentlighed. Den borgerlige regerings største problem er, at den hverken i opgangstider eller nedgangstider har været god nok til at vise, at den har en social ordentlighed,« siger Kathrine Lilleør.

Lilleørs vektlegging av (sosial) anstendighet må da tilsi at hun mener det er noen av de andre valgalternativene som heller i retning av (sosial) uanstendighet? (Kommer tilbake til dette, men vi aner konturene i neste avsnitt).

Videre heter det i Berlingske:

Hver tiende dansker peger på kampen mod islam og islamisk fundamentalisme som de vigtigste elementer i værdikampen. Godt hver anden vælger mener, at værdidebatten har været for intolerant over for fremmede.

Siden vi ikke har tilgang til undersøkelsens resultater må vi forholde oss til at ”hver tiende danske” mener kampen mot islam og muslimsk fundamentalisme som de viktigste elementer i verdikampen. Jeg registrerer at dette omtales i flertall, hvilket altså tilsier at dette har vært to valgalternativer uten at vi gis innsyn i fordelingen. DFs leder kommenterer målingen slik:

Dansk Folkepartis leder, Pia Kjærsgaard, glæder sig over, at danskerne går så højt op i værdikampen, og hun ser en lige linje fra danskernes interesse for demokrati til kampen mod islam.

»Det hænger jo sammen. Vi har demokrati og ytringsfrihed. Hvis en mellemøstlig kultur vinder indpas, så har vi det ikke længere,« siger Pia Kjærsgaard, der senest har krævet, at to arabiske TV-stationer forbydes i Danmark. Det betegner statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) som grundlovsstridig.

Som vi ser bringer Kjærsgaard inn to nye elementer, nemlig demokrati og ytringsfrihet. Og selv om vi ikke har tilgang til undersøkelsen har Berlingske lagt ut en avstemning på internett, som jeg antar samsvarer med de valgalternativer som Gallup har rangert, i alle fall på ett av spørsmålene:

Hvad synes du, værdipolitik først og fremmest bør handle om?

· Respekt for andre

· Sikring af demokratiet

· Forsvar af ytringsfriheden

· Kampen mod islamisk fundamentalisme

· Forsvar af menneskerettigheder

· Hårdere straffe

· Tolerance over for fremmede

· Kamp mod religionen islam

· Ligestilling mellem kønnene

· Opgør med smagsdommere

· Andet

· Ved ikke

Her fremkommer det at det gis en rekke alternativer (man kan kun velge ett av disse), og her må en jo medgi at Pia Kjærsgaard har rett når hun påpeker at det ene henger sammen med det andre. For velger en ”sikring av demokratiet”, der en må anta at det henvises til dagens demokratiform Danmark har, vil det således henge sammen med for eksempel ”forsvar for ytringsfriheten”, ”forsvar for menneskerettigheter” og ”likestilling mellom kjønn”. At alle disse kategoriene ikke er gjensidig utelukkende kommer kanskje også frem ved at hvis en velger ”respekt for andre”, så mener en å fange opp de fleste verdiparametre (for eksempel dagens demokratiform, ytringsfrihet, menneskerettigheter, intoleranse, likestilling). Slik sett blir denne målingen et spørsmål om hvilke verdier en mener fanger opp de fleste andre akseptable verdier, og motsatt: hvilke verdier som anses som irrelevant i en verdikamp (som for eksempel alternativet ”strengere straffer”, da jeg betviler at så mange vil anse straffereaksjoner i seg selv som det viktigste i en debatt om verdier).

Videre ser vi at ”kampen mot islamsk fundamentalisme” og ”kamp mot religionen islam” (sistnevnte er i seg selv noe spesielt fremstilt; ikke alle er enig i at islam kun er en religion), er presentert som to mulige alternativer (noe som gjør meg enda mer nysgjerrig på resultatfordelingen). For tar vi utgangspunkt i internettavstemningen har den i skrivende stund et kanskje oppsiktsvekkende resultat hva gjelder disse to alternativene (så langt bare 178 stemmer): Hele 14 prosent har valgt ”kamp mot religionen islam” som det viktigste i verdipolitikken, mot ”bare” 10 prosent med ”kampen mot islamsk fundamentalisme”. Samtidig gir det at hele 24 prosent av de som har stemt, peker på islam som viktig i verdikampen.

Internettundersøkelsen avdekker videre at også her skårer ”respekt for andre” høyest. Fordelingen per se er som følgende:

31 % – Respekt for andre

14 % – Kamp mod religionen islam

12 % – Sikring af demokratiet

11 % – Forsvar af menneskerettigheder

10 % – Kampen mod islamisk fundamentalisme

6 % – Forsvar af ytringsfriheden

6 % – Tolerance over for fremmede

5 % – Andet

2 % – Ligestilling mellem kønnene

2 % – Opgør med smagsdommere

2 % – Ved ikke

0 % – Hårdere straffe

Følger vi sogneprest Kathrine Lilleør sin vurdering av (sosial) anstendighet, og ditto den borgerlige regjeringens mangel på sådan, tilsier det at av overnevnte alternativer er noe å betrakte som uanstendig. I så fall gjør Lilleør seg nettopp til en smaksdommer. For hvis det nå er slik at mange mener at for eksempel islamsk fundamentalisme har verdier som er uforenlig med de verdier som det danske samfunnet skal videreutvikles på, skal en da – i anstendighetens navn – tie om det? I så fall vil det bli en ”interessant” utvikling – både i forhold til dagens demokrati i Danmark, menneskerettighetene og ytringsfriheten, og ikke minst: for politikkutformingen.