Hege Storhaug, HRS
Jeg er oppgitt. Hvorfor er det slik at uredelighet får lov til å råde – hvis man er på den ”riktige siden”, altså at man er blant dem som mener at dialog og informasjon er de sentrale virkemidlene, endog i arbeidet mot rituell lemlesting av barn? Hvordan kan man tillate seg å fremme ”sannheter” som beviselig – og svært enkelt – kan tilbakevises? Er dette å handle i tråd med ”barns beste”?
Det er kun en sannhet innen feltet kjønnslemlestelse: omfanget er ukjent. Og ja, så er det en sannhet til: temaet ligger der som en grønn verkebyll, særlig for de som inderlig bryr seg om barn, ja, til og med når barna er svarte i huden. Fordi vi nektes å få fakta på bordet.
Jeg er egentlig ikke oppgitt, når jeg tenker meg om og kjenner ærlig etter: jeg gremmes og vemmes av Klassekampener og HOD-er. En kvinne ved navnet Bente Moe i avdeling for minoritetshelse og rehabilitering i HOD konkluderer slik etter at pilotprosjektet har vært i virke i over ett år, og seks (!) jenter har blitt helseundersøkt etter foreldres frivillige samtykke, og 60 prosent av foreldre i aktuelle grupper har tatt imot tilbud om samtale på helsestasjonen om kjønnslemlestelse: ”Men at ca. 60 prosent jenter og deres foreldre tar imot tilbudet om samtale, er kjempebra i et forebyggingsperspektiv. Og at så få lar seg undersøke, synes jeg er naturlig. Dette er et forebyggende tiltak, hvor samtale er det viktigste element.”
Dette tiltaket er altså så ”vellykket” at det fra 1.desember ble utvidet til å omfatte hele Norge. At tiltaket virker, eller som det konkret sies i ingressen til Klasekampen, ”samtaler og underlivsundersøkelser virker mot omskjæring”, belegges ikke med fakta – selvsagt. Det er igjen sannheten vi vender tilbake til: ingen vet noe som helst.
Klassekampens artikkel er ikke på nettet. Det hører med til historien at i billedteksten fremmes det nok en feil påstand. Journalisten, Kristin Haug, slår fast dette: ”Praksisen (altså kjønnslemlestelse, min merknad) har ingenting med religion å gjøre.” Man må spørre seg: hvem sitt ærend løper hun? Alle de fire sunnilovskolene omtaler kjønnslemlestelse. Somalierne og kurdere – eksempelvis – følger shafilovskolen som påbyr lemlestelse, mens de tre andre lovskolene anbefaler overgrepet.
Vi tillater oss å minne HOD om at juleferie er sesong for kjønnslemlestelse.