Hege Storhaug, HRS
Kronikken i VG i går er oppsiktsvekkende: endelig kommer en sentral politiker fra KrF på banen med saklig og veldokumentert kritikk av islamisme. Syvertsens utgangspunkt er filmen til Walid al-Kubaisi om Det muslimske brorskapet og stemplingen al-Kubaisi er blitt utsatt for fra eksempelvis islamistisk hold, som da Muhammad Usman Rana definerte filmen som ”et makkverk”, og hengte den døende etiketten ”islamofob” på al-Kubaisi.
Jeg skriver at karakteristikken islamofobi er døende. Kanskje det vil vise seg i tiden som kommer at det kun var et håp fra min side, men jeg ser tendenser til at det kan være noe i påstanden. Vebjørn Selbekk hadde for øvrig en interessant vri på Twitter i går, der han skriver dette: ”Ny definisjon: Islamfobi – frykten for å kritisere islam.” Kan man være mer enig?
Syvertsen ser ut til å ha lest boken til Helle Merete Brix om Brorskapet. Han siterer sentrale uttalelser fra dets lederskap og viser båndene til Det europeiske rådet for fatwa og forskning (ERFF). Syvertsen siterer Basim Ghozlan og avdekker – som rights.no har gjort i flere runder – Ghozlans islamistiske ståsted, som når han støtter Yusuf al-Qaradawi, og som da Ghozlan endog ikke ville ta avstand fra al-Qaradawi da han oppfordret muslimer til å fullføre Hitlers Holocaust. Dette sa han til Aftenposten:
Jeg vil ikke kommentere disse uttalelsene fra Yuzuf al-Qaradawi. Jeg kjenner Qaradawi som en respektert religiøs leder, og vi følger med på hans fjernsynsprogram. Men hans politiske uttalelser vil jeg ikke kommentere.
–Men mener du at en person som forsvarer Hitlers handlinger overfor jødene, er kvalifisert til å avgjøre teologiske spørsmål for muslimer i Norge?
–Jeg har sagt at jeg ikke vil kommentere hans politiske uttalelser. Vi hører på Qaradawi når det er snakk om religion. Forøvrig betrakter vi ingen person som feilfrie, sier Ghozlan.
Ordene står så solid at de trengers ingen kommentar. Det interessante er at det ikke ble debatt den gang av slike uttalelser. Men Ghozlans kommentar ble tydeligvis fanget opp av KrFs Syvertsen. Syvertsen har også merket seg at Ghozlan har erkjent at innflytelsen til Brorskapet i Norge ”er synlig”.
Syvertsen tar også et radikalt oppgjør med Islamsk Råd, som har ERFF ”som øverste åndelig organ”, og som Syvertsen karakteriserer slik: ”et brorskapsdominert fatwaråd ledet av en jødehater som gir religiøst dekke for terror, og at de som påpeker slike sammenhenger blir stemplet som islamofobe. Dette er en skjebnekamp.”
Nettopp, ”en skjebnekamp”, noe som fordrer at det brede politiske sjiktet våkner opp fra tornerosesøvnen. Det har med all tydelighet Syversten gjort. La oss håpe at dette i første omgang gir andre sentrale i KrF mot til å gå i samme fotspor.
Walid al-Kubaisis film har definitivt beveget Norge inn på et mer realitetsorientert spor. Dette gir håp for enda større bevegelser i 2011.
VGs kronikk 27.desember: ”Den ubehagelige sannheten”