Rita Karlsen, HRS
Det er bare å ta av seg hatten for NRK-journalistene i Dagsrevyen sitt våkne blikk. De oppdaget altså en konsekvens av det nye forslaget til uførepensjonsordningen som jeg har store problemer med å tro var en tilsiktet konsekvens fra Regjeringen. Ikke oppdaget utvalget som utarbeider forsalget det, ikke Regjeringen og ikke politikerne som behandler saken på Stortinget. Hvilke årvåkne politikere er det vi har? Men kanskje enda verre: var den gitte endringen tilsiktet? Hvis ja, da er i alle fall skandalen komplett.
NRK velger innfallvinkelen at den var tilsiktet, og smeller til med: ”Regjeringen planlegger å styrke uføretrygden til innvandrere kraftig.”
NRK forteller at ordningen i dag fungerer slik at man må ha bodd i Norge i 40 år for å få full uførepensjon. Den lange botiden skal således signalisere at man har hatt tid på seg til å ha gjort seg fortjent til en eventuell uførepensjon.
Dette tilsier at en 57-åring som kom til Norge for fem år siden ville fått drøyt 68 000 kroner i trygd hvis vedkommende ble ufør i dag. Med 10 års botid ville trygden utgjort 97 000 kroner og med 20 års botid 156 000 kroner.
Den nye ordningen er således en gavepakke til innvandrere med kort botid og som blir uføretrygdet: Den samme 57-åringen vil få 300 000 kroner før skatt – uavhengig av hvor lenge han har vært i landet. Kriteriet er dog at vedkommende har tjent minimum 450.000 kroner i året.
NRK finner årsaken til endringen bunner i at bare inntekten i de tre beste av de siste årene (før man blir erklært ufør) skal telle når trygden beregnes. Av dette får man 66 prosent. På denne måten forenkles utregningsprosessen, men den nye praksisen slår altså også svært skjevt ut.
Seniorforsker Knut Røed ved Frichsenteret, som er ett av utvalgsmedlemmene, forteller at de som alt i alt kommer bedre ut med den nye ordningen er de som har arbeidet relativt mye eller har hatt god inntekt de siste årene rett før uførheten inntreffer. De fleste av oss har nok forståelse for at hardt arbeid og lang arbeidsmarkedstilknytning skal honoreres ved eventuell uførhet, men vi er nok langt færre som synes at god inntekt i seg selv er et kriterium for bedre uførepensjon.
I dag beregnes uførepensjonen på samme måte som alderspensjonen, blant annet ut i fra hvor mange år man har bodd i landet og hvor lenge man har stått i arbeid, forteller utvalgsmedlem Knut Røed.
Hvordan utvalget har tenkt her, vites ikke, da Røed slipper unna et slikt spørsmål. Derimot bekrefter Røed at innvandrere med kort botid kan være blant dem som kommer godt ut:
– Og da kan det forekomme at man har kommet til Norge forholdsvis sent, men likevel vil få full uførepensjon?
– Ja, det kan tenkes.
Hos Norsk-pakistansk eldreforening på Grønland møter NRK menn som utviser stor interesser for det nye forslaget fra uførepensjonsutvalget. De hever sin fane med å fortelle at de har også ”bygget landet”.
– Vi har også jobbet for å bygge Norge, sier Saeed Qaiser, nestleder i Norsk-pakistansk eldreforening på Grønland.
– Vi er ikke pakistanere. Vi er norske statsborgere, og dermed nordmenn, sier Jahan Dad Khan.
Jeg synes det er noe betenkelig med disse mennenes påpekning av at de ikke er pakistanere, men nordmenn. Men de er tydeligvis ikke mer nordmenn enn at de må ha sin egen norsk-pakistanske eldreforening. Fordi? For øvrig er det en kjensgjerning at eldre innvandrere er mindre yrkesaktiv og en større forbruker av trygder og stønader enn andre.
NRK påpeker at mange av medlemmene i eldreforeningen på Grønland kom til Norge på 70-tallet og jobbet intenst i 10-15 år. Etter 25 år var halvparten av arbeidsinnvandrerne uføretrygdet.
– Mange hadde minst to jobber, og da kommer alder og sykdom fortere, sier Qaiser.
Jeg skal ikke i denne sammenheng gi meg inn på diskusjonen om hvem som ”har jobbet mest”, og til hvilket formål, men bare slå fast at for meg bør argumentet med å ha jobbet hardt ses i sammenheng med hvor lenge en har hatt tilknytning til arbeidsmarkedet. Jeg synes for øvrig heller ikke at det hadde vært urimelig å se det i sammenheng med andelen innbetalt skatt til felleskassen.
Utvalget forslag om at det ikke skal spille noen rolle hvor lenge man har bodd i Norge, vekker (heldigvis) oppmerksomhet. Til NRK presiserer Arbeidsdepartementet, etter å ha fått forelagt regnestykket fra NRK, at botidskravet skal bestå. Men NRK finner at det likevel vil innebære at 57-åringen kan komme inntil dobbelt så godt ut som i dag.
– Særlig de som får godskrevet kort botid hos folketrygden vil komme vesentlig bedre ut i et nytt system, sier Alexandra Plathe som er pensjonsekspert ved Steenberg & Plathe.
– Er det rimelig?
– Det skal andre få svare på, men jeg tror nok det er en del som vil stusse over dette. Og spørsmålet er om dette virkelig var intensjonen, sier Plathe.
– Intensjonen er neppe å gjøre trygd langt mer lønnsomt for en gruppe som allerede er mer trygdet og mindre yrkesaktiv enn andre, legger hun til.
Arbeidsdepartementet ble nok tatt på senga av NRK i denne saken og ville opprinnelig ikke la seg intervjue. Men ved 23-tiden i går kveld (etter at innslaget var presentert på Dagsrevyen) kom de med følgende kommentar:
– Botidsreglene for innvandrere i uføreordningen endres ikke, skriver statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet i en e-post til NRK.
– Så vidt vi kan se er tallene i innslaget heller ikke sammenliknbare blant annet når det gjelder skatt. Eventuelle forskjeller mellom dagens og ny uføreordning, som Regjeringen ikke har konkludert på, vil altså uansett ikke skyldes botidsreglene, skriver Støstad videre.
Forsto du den? Botidsreglene for innvandrere endres ikke – dagens eller de foreslåtte? Nei, dette var kryptisk – så da har vel departementet gjort jobben sin?
Nå må politikerne skjerpe seg. Håpet er at behandlingen på Stortinget setter ekstra fokus på den problematikken NRK har avdekket.
Les også: 600.000 står utenfor arbeidslivet
Les også: Flere uførepensjonister i Norge