Hege Storhaug, HRS
Rektor Thore Ryghseter ved Mjøndalen skole i Nedre Eiker formulerte et klart nyttårsønske for skolen sin i brevs form som han delte ut til sine muslimske elever mandag. Ønsket er velment, ønsket burde være en selvfølge – men nå blir det bråk.
Jeg ønsker at alle muslimske elever og familier reelt viser ved handling og væremåte at de ønsker å være en del av det norske samfunnet. Jeg ønsker at de vil delta på skolens aktiviteter, delta på leirskole, bidra til å betale for turer og leirskole på lik linje med de andre elevene, skriver rektoren.
I brevet forteller han at med sjokk har opplevd at muslimske mødre ved to anledninger har nektet å håndhilse på han. Her er store deler av brevet, med mine uthevinger:
Vi har opplevd en økning av fremmedspråklige elever dette skoleåret. Andelen muslimske elever har økt ganske mye. Det er i utgangspunktet helt uvesentlig hva elevene og deres foreldre tror på – hvis det ikke påvirker skolehverdagen.
Når man flytter til dette landet – uansett årsak – så er man vel interessert i å bli en del av det norske samfunnet så raskt som mulig. Det er en selvfølge at man setter dette landets friheter svært høyt – ytringsfrihet, handlingsfrihet og trosfrihet. Ja – for ellers hadde man vel ikke kommet hit. Ellers hadde man vel blitt værende i sitt eget land.
Jeg har ved to anledninger de siste to årene opplevd at to muslimske mødre har nektet å hilse på meg som rektor. Jeg ble begge ganger svært sjokkert og handlingslammet – dessverre. Det er en selvfølge i dette landet at mennesker hilser på hverandre – tar hverandre i hendene. Det er direkte uhørt å ikke gjøre det. Det er uhøflig og viser total mangel på respekt å nekte dette.
Neste gang er jeg forberedt – og jeg skal så avgjort si hva jeg mener – det blir ingen hyggelig samtale og jeg vil ikke være særlig imøtekommende. Vi er tross alt i Norge.
Jeg har et nyttårsønske – og det gjelder våre muslimske venner. Jeg ønsker at alle muslimske elever og familier reelt viser ved handling og væremåte at de ønsker å være en del av det norske samfunnet. Jeg ønsker at de vil delta på skolens aktiviteter, delta på leirskole, bidra til å betale for turer og leirskole på lik linje med de andre elevene. Jeg ønsker til og med at de er med på julegudstjenesten vår i 2011 på lik linje med resten av skolen. Det har med norsk tradisjon å gjøre. Du blir ikke noe dårligere muslim om du er til stede på en kristen julegudstjeneste. Det har ingen vondt av å være med på. Jeg kan selv gjerne være med på å feire ID i en moske – har ikke vondt av det. Ungene mine har heller ikke vondt av det – det er bare positivt å utvide sine erfaringer og kunnskaper om andre. Det hadde bare vært hyggelig og en måte å vise respekt for andes tro. Her er dermed oppfordringen gitt – og den vi bli gjentatt mange ganger – i alle anledninger som det er mulig.
Jeg vil takke de muslimske foreldrene som gir sine barn lov til å delta på julegudstjeneste, delta på alt som skolen tilbyr. Det gjelder per i dag ca 50 % av de muslimske elevene. Jeg ønsker imidlertid at denne prosentdelen nærmer seg 100.
Med ønske om et enda bedre samarbeid og enda bedre kontakt med den muslimske delen av elevene og foreldrene ved Mjøndalen skole.
Dette må kunne kalles kontant og inkluderende tale – en handling mot segregering. Vi tviler på at mange rektorer i landet våger å fronte en slik holdning, blant annet i frykt for stempling. Eller politianmeldelse for diskriminering, som moren til en av elevene som fikk utdelt nyttårsbrevet Nuray Gezen.
Det er uakseptabelt at han kommer og deler det sånn ut i klasserommet. Han kan ikke skjære alle over en kam, sier Gezen. Hun er selv oppvokst i Norge, og mener hun og familien er godt integrert. Gezen mener brevet er diskriminerende, og vurderer å politianmelde saken
Viktigere å politianmelde en rektor som vil ha alle med på laget, enn å sette fokus på de om lag 50 prosentene av elevene som foreldre utestenger fra deltakelse i aktiviteter i regi av skolen. Hvem diskriminerer hvem?
Trond Helleland støtter rektoren udelt. Aps innvandringspolitiske talsperson, også hun fra Buskerud, Lise Christoffersen, avleverer en merkelig snirkelkommentar.
Dette er ikke noe positivt virkemiddel. Det er en del kulturell bagasje vi tar for gitt, sier hun.
Christoffersen oppfordrer skoler til å tenke kreativt i integreringsarbeidet.
At ”vi tar for gitt” at alle elever deltar, får nå så være. Virkeligheten er en annen.
Rektor ved Lier skole, Unn Wakl Karlsen, viser også gode takter og støtter Ryghseter.
Vi kaller inn til samtaler og bruker mye tid på å forklare hva leirskole er. Vi har tolk på møter der vi ser det er nødvendig, sier hun.
I nyttårsbrevet trekker rektoren blant annet fram manglende deltakelse på skolegudstjeneste og leirskole. Han ønsker at muslimske foreldre er med som foreldrerepresentanter, slik at de ser hva som faktisk skjer på en leirskole. Ifølge rektor Unn Wahl Karlsen ved Hegg skole i Lier kan nettopp det være en god idé. Ved hennes skole har 20 prosent av elevene en annen bakgrunn enn etnisk norsk. Ryghseters overordnede, kommunalsjef Siri Sørensen, leste brevet tirsdag og har bedt om et møte med rektoren. Det er vel det som heter å bli kalt inn på teppet? Er dette uttrykk for en fryktreaksjon: en telefon fra (foreløpig) en forelder, flere telefoner fra media – som kan bli til?
Jeg vil vite hva han har tenkt da han skrev brevet, sier Sørensen.
Hun ble oppringt tirsdag av en forelder som reagerte på brevet.
Jeg har forståelse for det hun sa hun reagerte på. Det er noe av bakgrunnen for møtet, forklarer Nedre Eikers kommunalsjef for oppvekst og kultur.
Noe mer vil hun ikke si nå.Først vil jeg prate med Thore Ryghseter, så får vi ta det derfra, avslutter Siri Sørensen
Hvis alle rektorer fulgte i Ryghseters spor, ville skolen – som er barnas viktigste integreringsarena – nettopp bli en så viktig integreringsarena som den skal være, og ikke en delvis segregeringsarena.