Hege Storhaug, HRS
Det går i ball for politikere og akademikere når muslimers forfølgelse av jøder skal settes på dagsordenen. For det var dette som var hensikten med rapporten ”Det kan skje igjen” : jødiske barn trakasseres i norsk skole, og det er i all hovedsak muslimske medelever som står bak psykiske og fysiske overgrep. Som Harald Stanghelle påpekte i 2004, har myndighetene i Europa betydelige problemer med å forholde seg til at en minoritet (muslimer) forgriper seg på en annen minoritet (jøder). Da skal rapporter helst puttes i skuffen, slik EUs overvåkingssenter for rasisme og fremmedhat (EUMC) prøvde i 2003, da en forskningsrapport viste at den økende jødeforfølgelsen i Europa stort sett kunne knyttes til muslimer. Denne samme optofobiske holdningen ligger til grunn for den ferske rapporten bestilt av Kunnskapsdepartementet: det er for ubehagelig at jødiske barn kan fortelle at de utsettes for overgrep fra muslimsk hold. Derfor vier forfatterne av rapporten et helt kapittel til ”Islamofobi” – liksom for å få en form for balanse i regnskapet. Islamofobi og jødeforfølgelse er altså to sider av samme sak. Kapitlet åpner slik:
”Islamofobi brukes i denne rapporten som smalebetegnelse for fordommer mot og diskriminering av muslimer. Som tilfellet med antisemittisme, kan islamofobi være basert både på forestillinger og islam som religion og på forestillinger om muslimer som kulturell og etnisk gruppe.”
Så gås det ”rett på sak”: den typiske europeiske selvpiskingen og regelrett historieforfalskning.
”Europas konfliktfylte forhold til islam og den muslimske verden strekker seg tilbake til middelalderen og kampen om territorier mellom muslimske og kristne herskere. Fra den iberiske halvøya ble erobret på begynnelsen av 700-tallet, har muslimske regimer med jevne mellomrom fremstått som Europas ytre fiender. Korstogene var preget av anti-islamsk propaganda, og på 1500-1600-tallet var tyrkiske muslimer en ytre fiende som reduserte konfliktnivået mellom protestanter og katolikker i Europa.”
Eksempelvis: tyrkiske muslimer en ytre fiende! De kom seg da helt til Wiens porter, eller? Og Europas konfliktfylte forhold – vel, i 711 kom hordene seg over Gibraltarstredet etter å ha lagt det kristne Nord-Afrika under seg.
Av ingenting bygde Gud verden… Av helsemessige årsaker, stopper jeg her. Kapitlet er for øvrig på tre sider og der kildebruken gjennomgående gjenspeiler multikulturelle kretser.
Les den gode kommentaren til Christian Skaug hos document.no