Måned: januar 2011

Påtalemakten har billedbevis fra vielsen av den 13 år gamle jenta i Oslo, som ble tvangsgiftet til en voksen fetter ved hjelp av en imam. Jentas fetter, foreldre og svigerforeldre er tiltalte i den historiske saken som starter i Oslo tingrett i morgen.

A leading Saudi speaks some home truths about the West and the Arab world. The West’s cultural elite would do well to listen up.

Hizb ut-Tahrir har vært gjenstand for oppmerksomhet den siste tiden. Dermed hankes Kari Vogt inn til Dagsnytt 18 for analyser og opplysning. Vi får vite at unge muslimer i Europa ”ikke har fått adgang til skoler i nevneverdig grad”. Vi får vite at det særlig er pæredansker som utgjør Hizb ut-Tahrir i Danmark, likeledes at muslimer ikke har fått ”anledning til å etablere seg eller skaffe seg et utkomme”. Vogt ble ikke arrestert av programleder.

Det er nesten så man må gni seg i øynene. Europas nye virkelighet er en tilstand blandet av apati og angst. Tre personer i tre forksjellige land taues for domstolen grunnet islams makt. Kan noen forestille seg at det samme hadde skjedd med kritikk av en annen religion? Jeg tror ikke det, og nettopp dette er vår tids selvpåførte svøpe: Islam tillegges en særstatus. Man kan jo velge å tolke dette som man vil: islam er svak, et lite barn, som trenger særlig beskyttelse. Eller: islams maktmaskin klarer å borre seg gjennom fornuften og utfordrer frihetsverdiene på en måte vi ikke har sett maken til på flere århundre. Lars Hedegaard må svare for seg i rettssalen disse dager.

Svenskenes Julia Caesar har stukket sin krasse penn ned i et vepsebol – igjen. Denne gangen flår hun venstresiden i svensk politikk og kultur for deres monopol i den offentlige debatten, og således hjernevask av det svenske folk. Og enda verre: den politikk som er blitt ført på slike premisser. Nå begynner derimot konsekvensene av politikken å komme til overflaten. Paradokset er dog at den samme aldrende venstresiden – som slåss med nebb og klør for å redde de siste restene av sitt formulerings- og hensiktsmonopol – selv har svært så ømme tær. Ingen får tråkke på dem uten å bli gjenstand for omfattende represalier. Ingen middels skys i en denne kampen; alle som ikke mener og tenker som dem skal demoniseres og uskadeliggjøres. Som den totalitære kommunismen, som er deres ideologiske overbygning, bygger de sin makt på å herske gjennom hensynsløshet, undertrykking, hat og hevn, hevder en skarpskodd Caesar.

22.01.11: Hvis EU skulle ha noen som helst mening måtte det ikke minst være en felles minste kulturell multiplum. Forskning viser nå at rundt 180 000 av kvinnene i Tyrkia lever i flerkoneri. Ikke overraskende er det især i sydøstlige deler av Tyrkia at denne praksisen er utbredt, samme omtrådet som majoriteten av norsktyrkere har sin opprinnelse.

Maria Amelie-saken har snudd. Det var ventet. På et eller annet tidspunkt ville folk generelt få nok av den åpenbart velregisserte kampanjen for papirløse, dernest var det også bare et tidsspørsmål før bakgrunnen for familiens flukt fra Russland ville komme i fokus. Nå som det er klart at familien søkte tilflukt i Norge fordi de ikke kunne tilbakebetale millioner av kroner lånt i det private markedet, har nordmenn flest ikke sympati med kampanjen for de papriløse.

”I dag sier en rekke religionsforskere at verdinormene i tradisjonell islam er uforenelig med vestlige frihetsidealer. De er på direkte kollisjonskurs med den demokratiske menneskeverdighetstanken. Å opprettholde et skille mellom begrepet muslimer og islam blir dermed ekstra viktig, fordi muslimer kan reformeres og assimileres i europeiske samfunn, mens for tradisjonell islam vil det innebære brudd med elementer i Koranen. Tanken om individets samfunnsansvar, kritisk refleksjon og tolerante borgerrettigheter gir Vesten en føyelig intellektuell bevegelighet som det er avgjørende å bevare.” Dette skriver Hanne Nabintu Herland i Klassekampen.

Danmark ledet utvilsomt an i debatten om islams problematiske møte med Europas frihetsverdier og derav den vanskelige integreringen av muslimer generelt. Noe har imidlertid skjedd, skriver Karen Jespersen, leder av integreringskomiteen i Folketinget for regjeringspartiet Venstre og forfatter. Jespersen mener Danmark nå sover i timen, mens debatten går på høygir i Tyskland og Frankrike. I dag avholder den islamistiske gruppen Hizb ut-Tahrir møte i København – på det Kongelige biblioteket, med kommunens velsignelse og med kjønnsinndelte innganger. Den samme kommunen har sagt ja til tre mosképrosjekt, uten å kreve innsyn i regnskap.

Skal kunst provosere? Ja, gjerne det, men ikke bare det. Det må være en mening bak provokasjonen, sier den danske billedkunstneren Nadia Plesner, som gjør stor suksess med å forholde seg til samtidsaktuelle politiske spørsmål, kombinert med praktisk nødhjelpsarbeid. Hovedverket på Plesner utstilling i København i disse dager er Darfurnica, malt i samme størrelse som Picassos verdensberømte Guernica. Helle Merete Brix har møtt Plesner.

20.01.11: Den danske gruppen Muslimer i Dialog er moderate, hevder de. De predikantene som Muslimer i Dialog blant annet inviterer til Danmark fra et av verdens verste terrorreder, Yemen, er derimot alt annet enn moderate. Som i Norge er visa den samme i Danmark: muslimske grupper prøver å fremstå som moderate, men hvis man tar seg tid til å gå etter dem i sømmene, er bildet er helt annet. Mønsteret er rett og slett kompromitterende.

Asle Toje tar et oppgjør med krenkelsestyranniet i kronikk i Aftenposten i dag. Utgangspunktet er den regjeringsbestilte rapporten om antisemittisme, der islamofobi og antisemittisme sidestilles. Ethvert opplyst menneske vet at sammenstillingen er hinsides enhver fornuft, for ikke å snakke om at den er makaber og bakstreversk. Likevel drar til og med en terrorforsker denne slutningen: islamofobi er diskriminering som kan føre til terror.

Human versus inhuman. Løgnen versus sannheten. Faglig debatt versus personsjikane. I debatten om (særlig) islam, men også innvandringen generelt, ser det knapt ut til å finnes en nedre grense for hva de som oppriktig mener at de er friheten og humanismens fremste apostler, tillater seg overfor dem som angivelig skal være ”samfunnsfiender”. Hege Ulstein i Dagsavisen har åpenbart en så sterk aversjon overfor sin navnesøster, at hun kan mistenkes for å ha søvnproblemer. Det renner over av eder og galle, dertil fantasier om at vi som er ”på den andre siden” kan tillate oss å bevisst fremme løgner. Da har man ikke fulgt godt med i ”debattimen” innen dette feltet.

En 21 år gammel britisk muslimsk kvinne tok av hijaben etter to års vurdering. Det kostet henne drapstrusler fra en fetter, som også truet med å skade kvinnens nærmeste familie. Saken går nå for domstolen.

Det pågår "en skjebnekamp. Islamismens og Brorskapets visjon om et samfunn styrt av sharialover er uforenlig med menneskerettighetene og de kristne og humanistiske verdier vårt samfunn bygger på", skriver KrFs Hans Olav Syversen. ”Vi trenger en ny, reell dialog om dette i Norge. Jeg håper Islamsk Råd tenker gjennom sitt forhold til Fatwarådet, at man sier klart nei til sharia-lover i Norge og markerer klar avstand til Qaradawis jødehat og legitimering av terror.”

- Dere kom vel til Norge for å ta fullverdig del i samfunnet vårt, som å sende barna på leirskole, som å la dem delta i skolegudstjenesten før jul? Omtrent slik ordlegger rektor Thore Ryghseter seg i et nyttårsbrev muslimske elever fikk med seg hjem. ”Selvsagt” vurderer en forelder nå å politianmelde rektoren for diskriminering, mens Ryghseter kan fortelle om mange positive tilbakemeldinger, og han får full støtte av innvandringspolitisk talsmann for Høyre og stortingsrepresentant for Buskerud, Trond Helleland.

En kvinne tar følge med sin mann i et fire års vikariat i Birmingham. Hun opplever et segregert Birmingham, der Storbritannias lover tilsidesettes for intern justis og der hun som kvinne blir neglisjert. Tilbake i multikulturelle London forteller hun om sine erfaringer, men blir selv mistenkeliggjort. I en kronikk forteller hun om sine erfaringer, og peker på betydningen av at et land tar debatten uten angst for rasismeanklager.

Fire menn og en kvinne med tilknytning til Hizb ut-Tahrir har fått opphold i Norge de siste ti årene. Alle kommer fra det udemokratiske Usbekistan, der tortur benyttes i fengsler mot politiske og religiøse fanger. Ifølge informasjon HRS har fått fra Utlendingsnemda, holder det å dele ut flyveblad for å tilkjennes beskyttelsesbehov, hvis man eksempelvis kommer fra et land som Usbekistan. Da er oppskriften gitt på ”adgang Norge”. Hans Olav Syversen (KrF) og Ola Borten Moe (Sp) vil forby Hizb ut-Tahrir i Norge. Hvordan stiller de seg til denne nye informasjonen?

Sykepleieren med somalisk bakgrunn, Ahmed Mohamud utsettes stadig vekk for xenofili, altså overstadig begeistring for alt som er fremmed og utenlandsk. Han opplever det som frustrerende og pinlig å møte folk som blir "halleluja-glade" over at han har den hudfargen han har og den bakgrunnen han har. Samtidig opplever han at pæredansker i ramme alvor snakker nedsettende om sin egen hudfarge, og forteller han hvilke aviser han bør/ikke bør lese, og hvilke politiske partier som kler hans bakgrunn.

Folket sa ifra. Politikere sa ifra: Politiet skal være politisk og religiøs nøytralt i møte med publikum. Det handler om noe så selvfølgelig som trygghet og tillit, tillit til at man behandles først og fremst som et menneske underlagt et felles sett regler, normer og lovverk. Domstoladministrasjonens vedtak fra i fjor om å åpne for at dommere kan bruke religiøse og politiske symboler knyttet til dommerkappen, vitner om et organ som lever i sin egen boble, der åpenbare prinsipp stettes til side. Saken omgir seg med en illesmakende eim av et politisert og tanketomt domstolsorgan. HRS skal delta på høring om vedtaket 1.februar.

Avslag på opphold eller ikke, ulovlig i landet eller ikke: Behandlingen av Maria Amelie står til stryk. Kanskje, men bare kanskje, ville vi forstått utvisningen hvis myndighetene var like ivrige etter å utvise dem som beviselig ikke har noe her å gjøre. Tiden er overmoden: en radikalt ny innvandringspolitikk må på bordet, skriver HRS i kronikk i dag.

I natt var det i gang igjen, for tredje gang på en uke. Tilfeldige personer ble beskutt med raketter og en bil sto i full fyr. Politiet karakteriserer opprøret som voldsomt. Samtidig sier de at bråket i Rosengård må avvises et ungdomsopprør. – Det er voksne menn som står bak angrepene, sier informasjonsleder i Skånepolitiet.

EU har klart å produsere 3,2 millioner almanakker til en pris av rundt 40 millioner kroner som er distribuert til skolebarn, der alle sentrale religiøse høytider er markert – med unntak av kristne høytider. Reaksjoner fra politikere i ulike EU-land er sterke. Hvordan kunne denne ”glippen” skje?

Den sekulære guvernøren i Punjab, Salaam Taseer, ble drept av ”en av folket” fordi han talte shariaens blasfemilover midt i mot. Drapsmannen etterlever langt fra landsfaderen Muhammad Ali Jinnahs visjoner for Pakistan. Jinnah var en ihuga motstander av religion blandet inn i politikken. Den Oxfordutdannede juristen irettesatte kraftig dem som ville at Pakistan skulle bli en teokratisk stat. Hele ideen mente han var ”absurd”. Men mullahene ville noe annet. Selv om de var mot dannelsen av Pakistan – da de jobber for det verdensomspennende kalifatet og ikke nasjonale stater – jobbet de fra Pakistans fødsel av for at islam skulle styre landet. Det gikk deres vei, noe også drapet på Taseer vitner om.