Politikk

Bakveistyring av Norge

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ber FNs rasediskrimineringskomité (CERD) om å stanse kravet om norsktest av innvandrere. LDO mener at norskopplæringstilbudet må bli bedre. Når ble det legitimt at norsk politikk skal styres via noen aktørers klager til et organ som CERD, der CERD så kommer tilbake til Norge med krav om endringer? Denne praksisen må vurderes.

Rita Karlsen, HRS

På LDO’s hjemmeside kan vi lese at ombudet, via CERD, vil styre norsk politikk. LDO har i sin rapport til CERD ”utrykt bekymring for varierende kvalitet på norskopplæringen til innvandrere,” og hevder således:

– Vi er selvsagt positive til tiltak som kan sikre sosial integrering av innvandrere, og språk er en viktig del av dette. Men vi er bekymret for om de tilbudene som finnes i dag faktisk gagner de som trenger det mest, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Ombudet ber derfor FN stoppe kravet om norsktest av innvandrer til opplæringstilbudet er evaluert og styrket.

FN skal stoppe kravet om norsktest? Det er som knapt tror det man leser. LDO kan være så uenig de bare vil i et slikt forslag, men den politiske slagsiden til ombudet er ikke til å ta feil av. Til VG Nett utdyper ombudet at hun mener at lovgivningen for statsborgerskap er for streng allerede i dag. Hvorfor i all verden tror ombudet at hun – som ombud – kan uttale seg om det? I så fall må hun peke på hva det er med dagens statsborgerskaplovgivning som er diskriminerende eller ikke oppfyller kravene til likestilling? Her kan jeg hjelpe: Det er ikke mye likestilling i at barn født av far med norsk statsborgerskap, uansett hvor i verden barna er født, har rett til norsk statsborgerskap. Det opprettholder praksisen med flerkoneri og det kan frata mødre rundt i verden rett til sine egne barn. Bekymrer det ombudet? Neppe, da jeg ikke engang tror de forstår det.

Men LDO mener derimot bestemt å vite at kvaliteten på norskopplæringen ikke er bra nok, eller i alle fall tror de det, for de krever nemlig at opplæringen blir ”evaluert og sikret før et slikt krav kommer på plass.” Styringsgrepene er åpenbare, LDO klager til FN rasediskrimineringskomité (CERD) som i sin tur kommer tilbake til Norge med krav om politiske endringer ut fra den informasjonen de har fått – i dette tilfellet fra LDO. Og for å få det som hun vil, dytter hun jammen også CERD foran seg:

– Da FNs gruppe var her sist gang, var de bekymret over de strenge kravene til norskkunnskaper som den norske staten stiller. Det er behov for å evaluere disse tilbudene for å finne ut hva slags effekter de har. Man må vite hva effekten er av et tiltak før man forsterker tiltaket, mener hun.

La oss da stille det åpenbare spørsmålet: Hvis FNs gruppe var så bekymret for de strenge kravene til norskkunnskaper som den norske staten stiller, hvor hadde de så fått sin informasjon fra? Det skulle ikke forundre meg om LDO hadde en finger med i spillet.

Men la meg også stille et annet spørsmål: Mange i dette landet er bekymret for den innvandrings- og integreringspolitikken som føres. Når har LDO tatt til ordet for en evaluering av den – og dens effekter – før tiltak iverksettes?

Det er ting som tyder på at ulike direktorater i dette landet begynner å ta seg vel til rette. De tråkker rett inn i politikerne bed, og synes ikke å forstå at deres uttalelser er ren politikk. Eller kanskje det er nettopp det de forstår, da de har oppdaget av bakveistyring av Norge får fungere som strategi?

Bakgrunnen for dagens politiske utspill fra LDO synes å ha direkte sammenheng med Arbeiderpartiets (Aps) integreringsutvalg sine forslag. I VG pekes det på at i Aps innstilling er det poengtert at det er behov for bedre individuell tilpasning av norskopplæringen, blant annet ved bruk av alternative læringsmetoder og tilrettelegging for personer om har lite tidligere skolegang. I tillegg vil de også gjennomgå dagens introduksjonsprogram. Men som det så kjekt heter:

Før den tid må imidlertid barne-, likestillings- og integreringsdepartementet møte FNs rasediskrimineringskomité i Geneve.Departementet må da svare for om kravet til statsborgerskapstesting «virker motiverende, inkluderende og bidrar til økt samfunnsdeltakelse på sikt».

Det er som man kan begynne å lure på hvorfor vi har et Storting. Betrakter noen det som et sysselsettingstiltak?

PS: jeg kan jo også minne LDO at det i opplæringsloven ikke er nedfelt noen plikt om å lære norsk. Hva tenker LDO om det?