Kristne koptereDet han sier er at opprørerne som skriker om frihet og demokrati, vil ende med å få sharia som innføres ved demokrati. La oss se mangfoldet av mennesker som demonstrerer: Kommunister, nasjonalister, liberale, sekulære, og kristne koptere. Hvor er demokratiet hvis alle blir styrt med sharia? Og hva betyr sharia for de kristne? Det betyr at de aksepterer å være annenrangs borgere, som dimmifolk (1). Aksepterer Bjørn Olav Utvik at åtte millioner kristne egyptere blir styrt av lovverket de har protestert mot i 30 år? De har gått på gatene med deres prester og kors for demokratiet der alle er likestilt overfor loven, ikke for at de skal måtte akseptere loven som diskriminerer dem. Demokratiet er flertallets styre, men samtidig blir minoritetenes rettigheter bevart. Demokratiet aksepterer ikke at muslimer er borgere, mens kristne er undersåtter ifølge sharia. Jeg forstår demokrati som én pakke, slik man ikke kan inhalere oksygen fra lufta uten hydrogen. Demokratiet samler, men sharia vil skade folkets enhet, slik det skjedde i Sudan, der folket er splittet mellom muslimer og kristne, og landet ble delt i to.
EkspansjonstrangSharia vil markere et tilbakeskritt i stabilitet: Muslimbrødrenes ambisjoner er verdensomspennende. Organisasjonen ble stiftet i 1928 av Hassan Al-Banna. I motsetning til Sayyid Qutb, er Hassan al-Banna ingen kontroversiell person i organisasjonen, og ble aldri tatt avstand fra eller kritisert til tross for at Hassan al-Banna var inspirert av Hitler og Mussolini. Al-Banna skrev i sitt brev «Til Ungdommen» (2):
«Slik det tyske Reich tvinger seg som beskytter av enhver med tysk blod, plikter den islamske tro en hver muslim å beskytte sin islamistiske broder.»
Og gjenopprettelse av det islamske kalifatet begrunnes med fascistisk inspirasjon:
«Slik Mussolini har rett til å gjenopprette det romerske imperiet, har muslimene samme rett.»
og han forklarer det islamistiske imperiets område slik:
«Andalucia, Sicilia, Balkan, Sør-Italia og øyene i Middelhavet er islamske kolonier som må annekteres igjen til islams favn.»
Og ambisjonene stopper ikke der, men han føyer til:
«Etter dette må vi forkynne islam inntil det blir bare én religion i verden.»
Slik talte al-Banna da han skrev om sin misjon til ungdommen. Og denne drømmen har ikke forsvunnet. Tvert imot fikk den nytt drivstoff i Europa etter at muslimske innvandrere begynte å utgjøre minoriteter og etter at Al-Qaradawi klarte å utvide drømmen til å omfatte hele Europa med teologisk begrunnelse basert på profetens åpenbaring om framtiden. I filmen min «Frihet, likhet og det muslimske brorskap» har jeg dokumentert dette, der både Al-Qaradawi og Mahdi Akif, Muslimbrødrenes nest siste leder bekrefter ambisjonene om erobring av Europa og opprettelsen av en forent islamistisk stat.
Dette er ingen historie. For helt til 14. januar 2011, like før folkeopprøret i Egypt, bekreftet Muslimbrødenes høyeste leder Dr. Mohammed Badi at menneskeheten i dag er moden for rettferdigheten som er etablert av islam på jorden, Og at det var ingen måte å oppnå stabilitet i verden uten ved henvisning til islams rettferdighet på alle nivå, globalt og internasjonalt, regionalt og nasjonalt, individuelt og kollektivt. (3)
Altså er løsningen ikke demokratiet, men rettferdighet basert på islam. Dette viser at demokratiet for Muslimbrødrene er et middel, og at de egentlig ikke tror på demokratiet, men på islams teologi som også kolliderer med den demokratiske tradisjon.
Boikotte demokratiUtvik mener at man ikke kan dømme Det muslimske brorskap med deres tidligere historie.
«Slike påstander er vanskelige å forholde seg til, for de definerer bort historien» sier han.
Jeg mener at man burde se deres historie, for de har ikke hatt noen kritisk gjennomgang av den, de har ikke tatt oppgjør med den. Tvert imot er deres politiske opptreden en fortsettelse av deres historie. At de valgte demokratiet som middel, vil dette ikke skygge for resten av mål og ambisjoner som er basert på en ideologi de fremdeles står for. De velger ikke demokratiet slik vi i Vesten forstår og praktiserer det, men de vil integrere demokratiet i islam og islamisere demokratiet og lovverket. Burde vi da ikke ta avstand fra denne ideologi dersom den snek seg på et demokratisk vis? For målet i vestlig idéhistorisk tradisjon er ikke demokratiet, men frukten av demokratiet, menneskerettigheter og rettferdighet. Derfor føler jeg at Utvik er demokrati-fundamentalist når han sier:
«Vi må bestemme oss for om vår støtte til demokrati bare gjelder grupper vi er enige med, eller om den mer prinsipielt dreier seg om hele folkets rett til å uttrykke sine preferanser gjennom valg og slik bestemme sammensetningen av besluttende organer i staten.»
Og her stopper jeg for å fortelle hvilken forskjellsbehandling denne tenkemetode begår: Først og fremst er demokratiet ingen sikring mot fascismen. Hitler kom til makten ved et demokratisk valg. Derfor lærte Europa å boikotte demokratiet når det blir farlig og bringer fascister til makten. Da Jörg Haiders parti tok en plass i koalisjonsregjering med det konservative partiet (ÖVP) i Østerrike, ble landet boikottet av 14 land i EU. (4)
Hadde disse 14 EU-landene fordommer mot folk i Østerrike? Har de definert bort historien og klarer ikke å forstå at Tyskland i Hitlers tid ikke er Østerrike i Jörg Haiders tid? Disse spørsmål er parallelle til Utviks argumenter.
Sunn frykt eller fordommer?For Utvik skriver «Det trengs kunnskap om hva de ledende islamistiske gruppene står for, ikke fordommer.»
Og dette gjør debatten vanskelig. Har millioner demonstranter som frykter Muslimbrødrene i Egypt og Tunisia fordommer mot sine egne? Kan man si at folk i Norge har fordommer mot nynazister? Det gjelder ikke fordommer, men sunn frykt basert på erfaring og kunnskap. De 14 EU-land som boikottet Østerrike har ikke fordommer mot folket og de støtter fortsatt demokratiet, men disse landene har også rett til å si ifra.
Utviks kolonialistiske tenkemåteI tillegg er eksperter delt i to fronter: De som er for Det muslimske brorskap, og de som er imot. Organisasjonen er kontroversiell i fagmiljøene. Å stemple meningsmotstandere på denne måten, er uheldig: Tvert imot. Denne kulturrelativistiske mentalitet som Bjørn Olav Utvik er styrt av, er basert på fordommer som fagmiljøet har arvet fra kolonitiden: At den muslimske verden ikke kan frelse seg selv utenfor de religiøse rammer. Derfor har Utvik invitert kun islamister fra arabiske land til Norge i de siste årene og hatt dialog med dem. Jeg har tidligere lurt på: Hvor er de sekulære og de liberale? Venstresiden? Hvorfor er de kristne som burde gå i dialog med islamister, ikke invitert? Dette forteller om denne kulturrelativistiske mentalitet som styrte de britiske kolonier.
Kløyvd tungeMen denne ensidige støtte til islamistene markerer manglende innsikt i islamistenes motiver. Det at islamistene har to forskjellige diskurser, den ene for Vesten og den andre er internt eller rettet mot arabisk publikum. Denne kløyvde tungen er Muslimbrødrenes merkevare. Siste spill om dette, som Utvik også nevner, var hvordan Muslimbrødrene deltok i opprøret, mens samtidig benektet lederne dette. Hvordan de forhandlet med Mubaraks regime mens de nektet blankt på al-Jazeera og betraktet dette som propaganda mot dem.
Derfor blir det relevant å sammenligne Muslimbrødrene i Egypt med Khomeini i Iran 1979. «Khomeini har sterkt understreket at det nye styret i Iran vil komme til å bygge på demokratiske prinsipper der alle uansett etnisk bakgrunn eller religion skal ha like rettigheter og muligheter, rapporterte VGs utsendte medarbeider Stein K. Kristiansen fra Teheran 25. januar 1979» skriver Nils Svendsen i en kommentar på nyemeninger.no (5). Jeg leser i historiebøkene om begeistringen for Khomeini. Dagsavisens Roger Hercz starter kommentaren sin om dette med å minne om filosofen Michel Foucault som reiste til Iran under revolusjonen i 1978 i full beundring for de demokratiske kreftene som nå skulle reise seg.
– Ingen vil at presteskapet skal overta, skrev Foucault stolt.
Men Foucault led ikke under presteskapet. Det ble det iranske folk som kom til å lide. Utvik vil ikke lide under sharia valgt ved folkeavstemning, men folket mitt i Egypt og Tunisia. Hamas fikk støtte av Israelske myndigheter med 4000 organisasjonslisenser for å skape motpol til Arafat og PLO. Hamas var Israels Frankenstein. Det var det palestinske folk som led da Israel bombet folk i Gaza for å straffe Hamas. Al-Qaida er USAs Frankenstein. Al-Qaida var samarbeidspartner av USA i Afghanistan. Hvem led under bin Ladens terror? Muslimene rundt i verden. Om 25 år vil muligens kollisjonen mellom Muslimbrødrene og Vesten få sine konsekvenser for oss arabere og muslimer. Blir det ikke ansvarsløst fra Utviks side?
Hva skjedde i Iran? Alle vet jo, men ikke detaljene: Muhammed Noah, en kjent kunstner i Egypt, laget en dokumentarfilm basert på opptakene til en fransk kameramann i Iran: Da sjahen forlot Iran, tok militærledere parti med Khomeini og stoppet ikke islamismens fremmarsj. Da Khomeini vendte hjem, holdt han sin første bønn i Iran. Militærledere bad bak ham for å vise støtte og uttrykke forsoningsønske, og erkjenne hans makt. Khomeini snudde seg mot dem og spurte det retoriske spørsmålet:
«Var det ikke dere som bad bak sjahen også?»
Altså, han anklaget dem for hykleri og godtok ikke deres forsoningshandling. Dette skjedde få øyeblikk før de iranske massene fikk signalet, angrep disse militære ledere og rev dem i stykker (6).
Vil dette eksemplet følges presist? Nei! Men dette kan skje på en annen måte, og det vil gjelde de sekulære. Muslimbrødrene er en bevegelse som er styrt av samme ideologi, men taktikken varierer fra land til land.
Khomeini stengte skolene i hele landet i to år for å gjenoppbygge skolesystemet og skrive pensum og skolebøker på en moderne måte som ikke kolliderer med islam. Han mente at bøkene burde inneholde kunnskap i harmoni med islam og Koranen, uten innflytelse fra Vestens moral og tenkning eller hedensk filosofi. Dette førte til et pensum som hjernevasket revolusjonsgenerasjonen.
Skolens kadre og lærere ble silt ut, slik at de som ikke var lojale mot islamistisk ideologi ble sagt opp kollektivt. 40 000 lærere og universitetsprofessorer mistet jobben: De var fra venstresiden.
Så skapte presteskapet et patriarkalsk samfunn med sharialover som skilte gutter fra jenter i skolene, og menn fra kvinner på universiteter. Reglene for kvinner om å bære hijab, ble gjennomført med tvang og straff. De opprettet moralpoliti: Kvinnelig milits og mannlig milits, for å vokte moralen i gatene. De steinet 2000 kvinner. Henrettelse av mindreårige homofile: Skoleelever som ikke har kontakt med jenter, debuterer med sex med andre gutter. De ble hengt offentlig. De har gjennomført systematisk frihetsberøvelse for en hel nasjon. Parabolantenner er blitt forbudt, ifølge loven i Iran for å hindre folk i å bli påvirket av Vestens moral og propaganda.
Khomeinis Pol PotFor å holde samfunnet rent fra forurensning arresterte regimet 30 000 fra venstresiden med universitetsutdannelse, poeter, journalister, og henrettet dem i massakre som ble omtalt i Iran som Khomeinis Pol Pot. Disse 30 000 iranere ble hengt i 1988. Og dette har en tragikomisk historie som Mir-Hossein Mousavi berettet like etter gatedemonstrasjoner i Iran etter siste valg mens han tar avstand fra regimet, han var daværende statsminister: «Bødlene ble slitne av å installere galger hver dag og det tok lang tid å henge den ene etter den andre. De søkte om å henrette fangene kollektivt ved å skyte dem. Regimet avviste søknaden, fordi å henrette ved skyting kolliderer med den rettferdige sharialoven. Derfor tok henrettelsene fem måneder. Khomeini legitimerte alt dette med god samvittighet (7).»
De hemmet kurdernes opprør, og de lever fremdeles uten rettigheter. Sunnimuslimer har ikke lov å bygge en moské i Iran.
Ingen stod fram og erklærte: Vi tok feil. Vår begeistring var basert på falske illusjoner.
Vesten har støttet et mislykket prosjekt i Iran som skadet folket, særlig de som står på venstresiden. I dag skriker ikke folket «Død over Amerika» for de innså at USA ikke er fienden. De roper isteden mot den virkelige fiende som myrder folk og land: «Død over president Ahmadinijad og presteskapet.»
Det er et paradoks at det var 98% av det iranske folk selv som stemte på en islamsk republikk. Dette demper min begeistring for opprøret. Folket kan også ta feil. Vi lever på én klode hvor avstanden mellom folkene blir mindre og mindre. Og det er en stor og alvorlig oppgave lagt på ethvert folk i det internasjonale samfunn om å si fra om andre folk treffer en feil beslutning, altså om folk valgte sharia ved folkeavstemning. Dette er ikke en fjern ambisjon for Muslimbrødrene.
KristendommenMen likevel sier Utvik og mange andre: Presteskapet i Iran er ikke som Muslimbrødrene i Egypt. Det som skiller dem, er ikke noe vesentlig. Det vesentlige er at begge tror på en åpenbaring som tvinger seg inn i politikk og makt. Begge er islamister som forfekter sharia. Den politiske islam har ikke tatt oppgjør med islams historie, slik kristendommen gjorde. De betrakter sekularisme som kamp mot islam, mens kristendommens vesen er sekulær. «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er» integrerer to lojaliteter i menneskets samvittighet. Og «Mitt rike er ikke av denne verden» og myndighetene er stiftet av Gud. Dette er skillet som mangler sidestykke i islams historie. Sekularisme er ingen trussel mot kristendommen. Kristendommen kan lett integrere seg i ethvert samfunn, for den godtar de bestående makter som Guds skjebne og vilje. De kristne retter seg etter situasjonen. Muslimbrødrene godtar ikke annen lov enn sharia, og de som kjemper for noe annet, er vantro, for de avviser Guds lovverk. Derfor er angrepet på de sekulære som vantro, blitt en tradisjon i islamismens moderne historie.
SudanMuslimbrødrene har styrt Sudan også: Til tross for de splittede organisasjoner som strider mot hverandre, har alle vært enige om å styre folket med sharia. Utallige artikler skrevet om hender som ble amputeret, sekulære som ble forfulgt og kvinner som er blitt pisket. Dette er krenkelse av Guds skaperverk, største kapital: Mennesket. Sharia slik den er forstått og praktisert er i kollisjon med menneskerettigheter. Hvilken reform har Muslimbrødrene oppnådd i Sudan? De har bare splittet landet i to, for de kristne vil ikke bo sammen med muslimene.
HamasHamas er den palestinske organisasjon for muslimbrødre. Og venstresiden støtter Hamas. For enhver opplyst muslim virker dette som om venstresiden støtter muslimenes Jehovas vitner. For Hamas er akkurat som Jehovas vitner: De baserer sin ideologi på endetidens profetier.
Muslimbrødrenes lokallag i Gaza skilte seg fra moderorganisasjon i Egypt og opprettet Hamas i år 1987. På den tiden begynte den palestinske intifadaen å få verdens sympati: Det var barn som kastet stein mot israelske soldater og krevde sine rettigheter.
Hamas´ ledelse satt samtidig i Gaza under tilsyn av sheik Ahmad Yasin og studerte Koranens og Toraens profetier: De kom til en konklusjon: Israel vil bli utslettet 40 år etter intifadaen, dvs. i år 2027, og den islamistiske staten opprettes på Israels ruiner. Dette ble publisert i to arabiske aviser, Al-Sharq al-Awsat og Al-Quds Al-Arabi.
For å bane veien for å skape en blodig atmosfære, slik profetiene forutsa, startet Hamas selvmordsbombing mot de sivile i Israel. Palestinernes situasjon ble forverret, og de mistet sympatien i favør for Israel. Reaksjonene mot selvmordsbomber var sterke. Palestinere fra 1948 var muslimer. Men de brukte ikke selvmord som kampmiddel. Hamas klarte å få en islamistisk teolog som støttet selvmord, det var Sheikh al-Qaradawi.
Etter Arafats bortgang, som den eneste sterke lederen i PLO som samlet alle motsetningene i folket, og på grunn av korrupsjon og fordi forhandlingene var trege i å gi palestinerne deres rettigheter, vant Hamas valget. Hamas har etter dette manifestert et udemokratisk ansikt, da de gjorde militærkupp mot PLO i juni 2007 og drepte mange palestinere som var knyttet til PLO på en grusom og barbarisk måte. Noen av disse PLO-palestinere ble kastet ut av vinduene fra høye bygninger i Gaza, under verdens taushet. Vi så alt dette på TV.
For en av lederne, Nizar Rayan, erklærte før Gaza-krigen at «denne krig er imot Israel og sekularisme.» Dette rammer kun palestinske borgere i Gaza. Dette er i harmoni med forestillingen om Jihad. For Jihad betyr ikke frigjøring fra okkupasjon, men krig mot de vantro.
Utviks feilslåtte profetierHistorien gjentar seg ikke bokstavelig, men man kan ikke avskaffe historien som en stor læremester. Utviks begeistring for islamistene kan ikke godtas uten tvil, ja stor tvil. For Utviks tidligere profetier var også basert på begeistring, men slo feil. I 1995 skrev han at det var gode muligheter for samarbeid mellom islamister og sekularister i Algerie. Det gikk ikke bra. I 1998 så han tegn til demokratisering av Iran. Det har slått feil. Jeg håper at opprøret vil bane veien for et demokrati basert på menneskerettigheter og borgerskap, uten sharia. At både muslimer og kristne mottar demokratiet som pakke, nemlig at islamister godtar kristne og ateister som medborgere, aksepterer likestilling mellom kjønnene og ikke bryter menneskerettigheter
Jeg håper at Utviks profetier vil slå feil også denne gangen.
(1) dimmifolk: http://en.wikipedia.org/wiki/Dhimmi
(2) Hassan Al-Banna,”Til Ungdommen: http://www.alra7ba.info/vb/showthread.php?t=9112&page=1
(3) http://www.ikhwanonline.com/Article.asp?ArtID=77776&SecID=210
(4) http://www.adl.org/backgrounders/joerg_haider.asp
(5) http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1002/subcat1020/thread125766/#post_125766
(6) http://www.fcv2.com/show-9,N-2967-Dubai-United-Arab-Emirates.html
(7) http://www.metransparent.com/spip.php?page=article&id_article=10652〈=ar
Og henrettelsene er også nevnt her:
http://www.metransparent.com/spip.php?page=article&id_article=10655〈=en
Og