Rita Karlsen, HRS
Det er både en god og en dårlig nyhet i den omfattende analysen av kriminaliteten blant innvandrere og etterkommere som Rockwoolfondens Forskningsenhed (RFF) har foretatt, melder jp.dk. Den gode nyheten er at på 15 år er kriminaliteten blant mannlige etterkommere av ikke-vestlig opprinnelse halvert. I 1990 begikk 11 prosent av disse i aldersgruppen 15-45 år en forbrytelse som de ble dømt for, mens i 2006 var andelen falt til fem prosent. Også for de mannlige etterkommere fra vestlige land er det en halvering av antallet dømte, fra seks til tre prosent.
Forskningssjef Torben Tranæs fra RFF mener dette fallet har minst to årsaker. Det ene er at det generelt er en nedgang i kriminalitet i Danmark, det andre handler om at samlede gruppen etterkommere er blitt eldre. Tilbøyeligheten til å begå kriminalitet faller med alderen. For egen regning kan det også legges til at Danmark kan bruke tidsaspektet til sin fordel, da Danmark – i motsetning til Norge – har en politikk som tilsier at reproduksjonen av førstegenerasjon (innvandrere) er innskrenket så mye som mulig. Det tilsier igjen at Danmark har skapt seg rom for å satse mer på integrering.
Den dårlige nyheten er at personer med ikke-vestlig opprinnelse stadig er langt mer kriminelle enn dansker og personer fra vestlige land.
Blant menn i alderen 15-45 år var kriminaliteten 300 prosent høyere blant ikke-vestlige innvandrere enn blant dansker. Tar man høyde for aldersmessige, sosiale og økonomiske forhold og fjerne alle de elementer som gjør en sammenligning skjev, er overrepresentasjonen stadig til stede, med 31 prosent.
Analysen viser at det især er voldskriminaliteten som er langt mer utbredt blant etterkommere fra ikke-vestlige land. Andelen av ikke-vestlige etterkommere som dømmes for vold er 55 prosent høyere enn andelen i tilsvarende gruppe dansker.
Midtøsten
Blant innvandrere (førstegenerasjon) fra ikke-vestlige land er det særlig personer fra Midtøsten som slår gjennom på statistikkene. Dette er blant annet Libanon, Tyrkia, Irak og flere nordafrikanske land. Personer med asiatisk bakgrunn har samme andel, eller på noen områder mindre andel, av kriminalitet enn danskene.
Forskningsleder Tranæs forklarer:
– Vi må konstatere, at selv når man renser tallene for alder og socioøkonomiske forhold, er der en forskel i kriminalitetsmønsteret for personer med en baggrund i Mellemøsten. Det kan muligvis tolkes i retning af, at nogle kulturelle forhold gør sig gældende. Vi kan se, at det ikke er på berigelseskriminalitet, der er overrepræsentation. Det kan skyldes, at der i de mellemøstlige kredse ses meget negativt på tyverier. Derimod er der stærk overrepræsentation på voldskriminalitet – 151 blandt efterkommere i forhold til et indeks på 100 blandt danskerne – og når man ser på brugen af vold og tvang på det offentlige plan i mellemøstlige stater, er det nærliggende at forvente, at det har en afsmitning på befolkningen fra disse områder.
Overordnet mener Tranæs at undersøkelsen viser at det er en sammenheng mellom innvandring, de sosioøkonomiske forhold og kriminalitet:
– Hvis vi vil have en indvandringspolitik, hvor vi importerer en stor del af vores underklasse, vil vi også importere en stor del af vores kriminalitet.
Kriminalitetsbildet blant innvandrere og etterkommere er svært forskjellig, men henger tett sammen med om personene kommer fra vestlige eller ikke-vestlige land. Hvis det i en gruppe dansker er gitt 100 dommer for kriminelle forhold vil antallet dommer i en gruppe av etterkommere fra vestlige land ligge på 90, mens den vil ligge på 164 for personer fra Midtøsten og 145 fra øvrige ikke-vestlige land.
Den nye integreringsministeren, Søren Pind (V), er slett ikke fornøyd med tallenes tale:
– Når folk kommer til et fremmed land, skal de opføre sig ordentligt. Så jeg er bestemt ikke tilfreds med, at kriminaliteten blandt efterkommere af ikke-vestlige indvandrere er større end blandt de etniske danskere. Det er klart utilfredsstillende. Der er behov for at gribe ind over for dannelse af parallelsamfund. Der er vi ikke gået langt nok endnu.
I Norge er det lite eller ingen forskning av kriminalitetsbilde. Her frykter vi at identifisering av grupper som mer eller mindre kriminelle kan føre stigmatisering. Dermed gir vi heller ikke våre ledende politikere et reelt beslutningsgrunnlag, og dermed blir det vanskelig å få iverksatt treffsikre tiltak.