Under tittelen Vår religiøse tro på ytringsfrihet, skrev Arne Berrrgen i VG på tirsdag (5.april) blant annet dette:
Under tittelen Vår religiøse tro på ytringsfrihet, skrev Arne Berggren i VG på tirsdag (5.april) http://vgdebatt.vgb.no/2011/04/05/716/ blant annet dette:
Dersom det dukker opp en splitter gæren pastor i Norge som vil brenne Koranen, skal ikke da det høyt utviklede samfunnet kunne beskytte seg mot det? Mot konsekvensene? Ja, fins det noe som helst av verdi i bokbrenning som det er avgjørende å forsvare? Hvorfor er det så upopulært å si at vi bare burde bure idiotene inne? Hvorfor vrir vi oss og gjør alle slags retoriske øvelser for å skjule det faktum at denne typen ytringer er perverterte utslag av den ytringsfriheten vi forsvarer?
Det fins lover mot Holocaust-fornektelse. Det fins ulike paragrafer som beskytter gravfreden. Det er forskjell på å urinere på åpen gate og på andre menneskers grav. Vi reagerer når noen brenner flagg. Det fins faktisk grenser for hva du kan si om Kongen. Allikevel vrir man seg for å beskytte brenning av Koranen.
Berggren mer enn antyder at det kan åpnes for å fengsel folk som Terry Jones for å forhindre koranbrenning og liknende. Han henviser videre til lovforbud mot ”hate speech”, som kan ramme folk som Jones. Nå er det kanskje slik at den formen for hate speech som er mest utbredt i verden nettopp er å finne i koranen, som i dette (av mange flere) verset:
”Den som dreper et menneske, uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten.” (min utheving, Koranen 5:35).
På nettstedet til University of Southern California, er andre oversettelser av det samme verset å finne, som går lengre i å sanksjonere drap enn Einar Bergs norske koransoversettelse:
YUSUFALI: On that account: We ordained for the Children of Israel that if any one slew a person – unless it be for murder or for spreading mischief in the land – it would be as if he slew the whole people: and if any one saved a life, it would be as if he saved the life of the whole people. Then although there came to them Our messengers with clear signs, yet, even after that, many of them continued to commit excesses in the land.
PICKTHAL: For that cause We decreed for the Children of Israel that whosoever killeth a human being for other than manslaughter or corruption in the earth, it shall be as if he had killed all mankind, and whoso saveth the life of one, it shall be as if he had saved the life of all mankind. Our messengers came unto them of old with clear proofs (of Allah’s Sovereignty), but afterwards lmany of them became prodigals in the earth.
SHAKIR: For this reason did We prescribe to the children of Israel that whoever slays a soul, unless it be for manslaughter or for mischief in the land, it is as though he slew all men; and whoever keeps it alive, it is as though he kept alive all men; and certainly Our messengers came to them with clear arguments, but even after that many of them certainly act extravagantly in the land.
Her legges det til rette for at å ”spre/gjøre skade” er drapsgrunn god nok.
Å brenne bøker er lite annet enn infantilt, og det er usmakelig i et historisk lys med tanke på blant andre Hitlers bokbål. Assosiasjonene som gis er til det totalitære. Like fullt: Ut fra Berggrens tankesett burde koranen forbys, eller?
I går fikk Berggren svar på tiltale fra den personen i Norge som fikk smake islamisters vrede over Muhammedtegningene i 2006 sterkest på kropp og sjel. Han gar langt stører tro på fornuft blant muslimer enn Berggren. Vebjørn Selbekk har gitt oss tillatelse til å republisere kronikken.
Berggrens kortslutning
Av Vebjørn Selbekk, redaktør
Det er da merkverdig at noe av den kraftigste retorikken mot ytringsfriheten her i landet skal komme nettopp fra mennesker som har gjort det til sitt levebrød å benytte seg av den.
Forfatter Arne Berggren tar i gårsdagens VG til orde for å om nødvendig fengsle mennesker for hindre at de brenner Koranen. Berggrens forfatterkollega Dag Solstad skrev i et essay i Samtiden i 2008 at han forholder seg ”helt likegyldig” til ytringsfriheten. I sin kronikk uttrykker nå også Berggren at han har blitt usikker på hva ytringsfriheten handler om.
Tydeligvis.
Berggren og jeg er enige om en ting. Ingen av oss er tilhengere av bokbål. Pastor Terry Jones brenning av muslimenes hellige skrift er en særdeles infantil ytring. Det er det ingen tvil om. Men det er likefullt en ytring.
Og skal vi virkelig møte ytringer vi ikke liker med politi, rettsvesen og fengsel? Det finnes mange nasjoner der man gjør nettopp det. Men jeg tror ikke Berggren kjenner noen dragning mot å flytte dit. For de makthaverne som undertrykker ytringsfriheten har nemlig en lei tendens til å nekte sine borgere også andre av de grunnleggende menneskerettighetene.
Overkommelig pris
Å måtte forholde seg til ytringer man finner krenkende er prisen vi må betale for å leve i et fritt, liberalt vestlig demokrati. Det er en overkommelig pris som andre religiøse grupper i Norge har måttet betale i årevis.
Hvor var Arne Berggren for eksempel da Otto Jespersen brant Bibelen på torget i Ålesund i 2006? Er det forskjell på pastorer som svir av Koranen og komikere som hiver Bibelen på bålet? Jeg kan ikke huske å ha lest noen harmdirrende kronikk fra Berggrens hånd om sistnevnte hendelse.
Men kanskje er ikke det så rart. For både i Norge og store deler av den vestlige verden har det utviklet seg én standard for ytringer om islam og én annen for nær sagt alle andre temaer. Vi har i stor grad fått det Presseforbundets Per Edgar Kokkvold har kalt ”en halv ytringsfrihet”. Vi kan debattere, diskutere og lage satire omkring de fleste temaer og religioner. Men bare ikke om islam. Ikke fordi man har større respekt for disse troende enn for andre. Grunnen er ganske enkelt at det finnes miljøer innenfor denne religionen som både vil true med og utøve vold for å hindre ytringer de ikke liker.
Og vi må dessverre innrømme at den taktikken har vært ganske effektiv. Det er nok flere enn Dagbladets tegner Finn Graff som åpent vil innrømme at man trår spesielt varsomt i omgangen med islam fordi han jo ”ikke vil få strupen skåret over”.
Mer rasende
Det aller merkeligste med Berggrens artikkel er imidlertid at han klarer å skrive nesten 5000 tegn om denne saken uten å finne plass til ett eneste kritisk ord om morderne i Mazar-e Sharif. Det kan nesten virke som han er mer rasende på den amerikanske koran-brenneren enn på islamister som halshugger ubevæpnede FN-medarbeidere.
Der er han for så vidt i godt selskap. Den svenske FN-representanten Staffan de Mistura sa jo til og med at han holdt de afghanerne gjerningsmennene helt ansvarsfrie for massakren i Mazar-e Sharif. Det var pastor Jones skyld ene og alene.
De Mistura måtte senere moderere uttalelsen noe. Men inntrykket står likevel fast. Menigheten i Florida er i beste fall like skyldige i drapene som de som begikk udåden.
Omvendt rasisme
Den samme typen kortslutning så vi under karikaturstriden. Jonas Gahr Støre snakket om ”ekstremister på begge sider”. De som brenner og dreper er ekstremister. Men det er også de som trykker tegninger. Jens Stoltenberg mente at undertegnede var medansvarlig for at Norges ambassade i Damaskus ble brent ned fordi jeg hadde latt trykke en faksimile av Muhammed-tegningene.
Men det er særdeles viktig at vi klarer å skille mellom ytringer og vold. Det er to helt vesensforskjellige størrelser.
Den ene er en grunnlovsfestet rettighet i hele den frie verden. Ja, ytringer kan iblant være ubehagelige, støtende og heslige. Men de skal møtes med ord. Ikke med vold. Og ikke med å ”bure inn idiotene” som Berggren tar til orde for.
Spørsmålet er om ikke Berggren i gårsdagens artikkel ufrivillig står i fare for å gjøre seg til talsmann for en type omvendt rasisme. Bøffel-sammenligningen sin nevner han jo selv. Men vi bør også passe oss for å argumentere med at vi må avstå fra utfordrende ytringer fordi asiatiske og arabiske muslimer i praksis er så kulturelt tilbakestående. Man må liksom bare regne med opptøyer, myrderier og terror dersom man skulle støte dem.
Selv har jeg i hvert fall større tro på muslimer enn som så. Det må gå an å forvente at også de har evnen til å reagere på en fornuftig måte når de føler seg krenket.
Vi må ha tro på at muslimer skal prøve å motbevise det Terry Jones sier om at Koranen fremmer vold og drap på andre måter enn ved nærmest å bekrefte det. Ved å skjære hodet av forsvarsløse mennesker.