Hege Storhaug, HRS
Dagens oppslag i VG er et eklatant eksempel på hvordan media lar politikere prøve både å lure og kneble folket (rasismespøkelset ved å peke på fakta). Hvorfor gidder ikke journalister gjøre hjemmeleksa si? Hvorfor står de der med mikrofonen ukritisk foran toppolitikere, og lar dem holde på med sine teaterforestillinger? Forstår ikke journalister at virkeligheten vil innhente også dem en dag? Det bør i alle fall politikere forstå. Men mange av dem tar tydeligvis sjansen på at media er for slappe og uvitende og tenker ikke lenger enn neste valg. Sannhetene skal ikke på bordet. Sannheten ofres på det partipolitiske spillebordet.
Faktum er følgende: I 2008 bestilte et arbeidsutvalg internt i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) spesifikk statistikk fra SSB over trygdeforbruk i utvalgte grupper. Hvorfor? Fordi det var bekymring over den lave yrkesdeltakelsen til muslimske kvinner. Utvalget ”vurderte tiltak for økt sysselsetting blant innvandrerkvinner”, som det het i e-post til meg i 2009 under arbeidet med boken Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge (2009).
AID ville altså ha dokumentasjon på hvilke kvinnegrupper blant innvandrere som produserer mest trygdeutbetalinger, for å kunne sette inn best mulig målrettede tiltak. Derfor var SSBs tre statistikker som ble levert AID, og som jeg selv har innsyn i, fordelt på kjønn, landbakgrunn fra Tyrkia, Marokko, Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan, og kategoriene ”hele befolkningen” og ”innvandrere i alt”.
Kun muslimske land ble altså plukket ut, ikke India, ikke Vietnam, ikke Kina, ikke Chile, ikke et eneste land sør for Sahara. Var dette respektløst av AID, slik statsråd Bjurstrøm i dag karakteriserer Amundsens påpekning av at folk fra muslimske land generelt har lavere arbeidsdeltakelse enn resten av ikke-vestlige innvandrere?
Nei, selvsagt var det ikke respektløst. Bjurstrøms departement handlet konstruktivt ut fra kunnskap om faktiske kritikkverdige forhold som regjeringen ønsket å sette inn tiltak overfor.
Når Bjurstrøm benytter muligheten (nok en gang) til å stigmatisere FrP (”respektløs”), som peker på at indiske kvinner er langt mer i arbeid enn pakistanske – altså kvinner som for 60 år siden levde i samme land, India, og at dette må ha med religion å gjøre, så spør jeg meg hvem som er respektløs: Er Bjurstrøm respektfull overfor indiske kvinner, når hun vil tviholde på sekkebegrepet ”ikke-vestlige” kvinner som svake bidragsytere i arbeidslivet? Hvem er det som stigmatiserer – hvis stigmatisering handler om å putte grupper i en så vid sekk at virkeligheten tilsløres så grovt at den blir et regelrett falsum?
Konklusjonen er at hvis du som politiker unngår å artikulere sannheten, da er du human? Slik fortsetter teateroppsettingen gjennom om lag 30 år nå, men benkeradene blir skrinnere og skrinnere. Snart innløser kun politikere og journalister billetter – sammen med en minkende dose forskere og statistikere.
For flere kildehenvisninger, se kapittel 2 i Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge (Kagge 2009).