Tore-Jarl Bielenberg, HRS
Det hele begynte med at Det hvite hus sendte ut et bilde fra husets kommadosentral, Situasjonsrommet, i forbindelse med at Osama Bin Laden var blitt skutt. Dette fotografiet viste ikke Bin Laden som død, det er visst for sterkt for verdensopinionen. Fotoet viste president Obama omgitt av sin nærmeste krets i det de ser på en skjerm der det skal vises bilder fra aksjonen og den døde terrorlederen. Bildet har gått verden rundt.
Også den jiddishspråklige avisen Di Tzeitung i Brooklyn i New York City trykte bildet. Men oppmerksomme lesere oppdaget at noe hadde skjedd på veien fra Det hvite hus til avisen kom ut av trykkpressen – to personer var forsvunnet, nemlig utenriksminister Hillary Clinton og Audrey Tomason, som er leder for USAs kontraterrorisme.
Det var Shmarya Rosenberg som gjorde falskneriet kjent for det ikke-jiddishkyndige publikum, gjennom sin blog FailedMessiah.com, der han har dekket hendinger innen ortodoks jødedom siden 2004. Og da rullet historien over i den engelskspråklige pressen i nyhetssendingene og ble tatt opp i forskjellige satireprogrammer på amerikansk TV, som The Colbert Report, og saken havnet til og med i Aftenposten på tirsdag (10.mai). Til slutt så Di Tzeitungs redaktør Albert Friedman seg nødt til å komme med en beklagelse. Men da hadde avisen allerede fått følge av ukeavisen Di Vokh, som også trykte det doktorerte fotografiet og utga det for å være autentisk.
Avslørende begrunnelse
Ordlyden i unnskyldningen har sjokkert like mye som selve falskneriet. Her heter det blant annet: ”Vi rettledes i våre utgivelser av et rabbinerstyre. På grunn av ærbarhetsreglene har vi ikke lov til å offentliggjøre bilder av kvinner.”. The Jewish Week i New York forklarer det slik: ”Den hassidiske avisen bringer bevisst ikke bilder av kvinner fordi de kunne lede tanken inn på sex (be sexually suggestive).” Og redaktør Friedman sier; ”Vi ber om unnskyldning hvis dette er blitt oppfattet som krenkende”.
Råtten jypling
Men unnskyldningen gjelder ikke Shmarya Rosenberg som i en av avisens overskrifter skjelles ut på jiddish som ”a ferdorbener jung”, som vel best kan oversettes med ”en råtten jypling”, for å ha brakt manipulasjonen for dagen. Rosenberg, som selv deltok i mange år i den ultraortodokse Lubavitch-sekten før han brøt ut, sier at ”det finnes ingen jødisk lov som krever at normalt kledde kvinner skal fjernes fra bilder som dette.” Her får han støtte av av rabbineren Jason Miller (RabbiJason.com), som sier at dette er nok et eksempel på ekstremistiske jøder som er så redde for moderniteten at de reiser høye gjerder rundt jødiske lover for å verne sine tilhengere mot ”skadelig innflytelse”. Og han spør: ”Er det virkelig bedre å gi en feilaktig fremstilling av sannheten og føre folk bak lyset enn å se et fotografi av en sømmelig kledd utenriksminister?” Så smeller han til og sier: ”Etter min mening er denne formen for sensur faktisk et brudd på det jødiske lovprinsippet som forbyr bedrag og villedning, g’neivat da’at (bokstavelig oversatt: å stjele et sinn, en oppfatning, altså føre noen bak lyset). Dette er det stikk motsatte av det muslimske begrepet taqiyya, som tillater dobbelttale og forstillelse.
Hvorfor sånt oppstyr?
Det er to hovedgrunner til at dette falskneriet har vakt sånn oppsikt. Det ene er originalfotografiets historiske betydning. Den norske fotografen Mette Langeid skriver på Fotobloggen (03.05):
”Til venstre på bildet ser vi USAs president lent forover og dypt engasjert, mens Hillary Clinton sjokkert løfter hånden mot munnen. Omkranset av resten av rådgiverstaben, også tydelig preget av situasjonen, gis operasjonen et humant tilsnitt. Samtidig blir dette et svært symbolsk bilde. Et fotografi som vil bli stående som et symbol på et samlet USA mot internasjonal terrorisme. Et fotografi like sjokkerende og med like stor symbolverdi som bildene fra terrorangrepet 11. september 2001.”
Så det er ikke et hvilket som helst bilde som er blitt manipulert.
Den andre grunnen er at falskneriet avslører et fullstendig forkvaklet kvinnesyn. Mens storparten av verdens jøder har fått med seg utviklingen i moderne tid og til og med kan oppvise mange kvinnelige rabbinere, etter at Regina Jonas ble ordinert som verdens første ”rabba” i Berlin i 1935, har de ekstreme og ultraortodokse kapslet seg mer og mer inn og verner seg mot virkeligheten. Og liker de ikke virkeligheten, får de forandre på bildet av den. Her følger de en tradisjon som de langt fra har monopol på, fra Stalins og Hitlers historieforfalskninger til manipulerte bilder av lederne av den amerikanske uavhengighetskrigen. Og Reuters måtte innrømme at byrået hadde brukt photoshop på bilder fra det tyrkiske skipet Mavi Marmara på vei til Gaza til å fjerne våpnene noen av de muslimske deltakerne i flotiljen brukte mot de israelske kommandosoldatene. Uten at dette gjør saken bedre for redaktør Friedman.
To statsråder som forsvant
Og det er ikke første gang ultraortodokse hassider tyr til billedfusk. Time Magazine viste i 2009 hvordan den ultraortodokse israelske avisen Yated Neeman ”doktorerte” på et foto av statsminister Netanjahus regjering ved å fjerne de to kvinnelige statsrådene Limor Livnat og Sofa Landver og fylte opp tomrommene ved å flytte på andre, mannlige, medlemmer av regjeringen. Time forklarer dette med at ”de fleste av avisens leserskare består av ultraortodokse lesere som mener det ikke høver seg for kvinner å delta i regjeringer.” Her glemmer de at Israels første statsminister var Golda Meir, men så er det da også mange av dem som ikke vil anerkjenne staten Israel før Messias er kommet og ser på Golda Meir som en sjarlatan.
Redselen for kvinnene kommer til uttrykk ikke bare i bilder. Jason Miller forteller at i 2008, da Tzipi Livni nesten ble Israels første statsminister etter Golda Meir, nektet de ultraortodokse avisene ikke bare å trykke bilder av henne, men ville heller ikke trykke hennes fulle navn. ”Vi kan skrive ”fru T. Livni” eller bare ”fru Livni”, men navnet Tzipi er for familiært. Det er ikke akseptabelt å omtale en kvinne ved hennes fornavn, spesielt ikke når hun er kjent under et kjælenavn,” forklarte en av redaktørene for Hamodia.
Kraftige reaksjoner
Alt dette har vakt raseri og fortvilelse blant mange amerikanske jøder. Noen få angriper Rosenberg, blant annet i kommentarer i hans blog FailedMessiah, og mener han har gjort seg skyldig i gudsbespottelse (chillum hashem) ved å avsløre saken for utenverdenen. Men de fleste tar avstand fra Di Tzeitung og kaller deres praksis uetisk. Noen er mindre akademiske, som en innsender i The Jewish Week i New York som sier: ”Våre gærninger er ikke bare ”merkelige” levende museer. De er farlige kulter som øker sin politiske innflytelse i saker utenfor deres egen lille nærsynte sirkel, spesielt i Israel.” En annen mener at ”fundamentalister er syke. Samme hvilken sekt de kommer fra, har de et felles virus, at kvinnen er ansvarlig for deres egen mangel på modenhet og menneskelige utvikling.” Eller som jødiske Clinton Washington skriver i The Brooklyn Paper: ”Dette er ikke normale mennesker. Hvem er de, ayatollah Khatami eller noen gærninger i den tredje verden som ikke behandler kvinner som mennesker? Kvinnene deres skulle slå dem i hodet med stekepannene sine. Og det uten å helle ut den varme oljen fra potetkakene først.”
De kvinneundertrykkende fundamentalistene blir altså møtt med en motild det freser av. Men så har de også klart tufse det sånn til at mye av oppmerksomheten ble dreid fra et historisk billeddokument til en diskusjon om virkelighetsfordreining via photoshop. Bildet fra Det hvite hus hadde fortjent en bedre skjebne.