Rita Karlsen, HRS
Da imam Ghulam Nabi ble siktet for vold mot barn på en koranskole på Fjell i Drammen i juni 2009, var jeg sikker på at Drammens-politiet sto overfor en vanskelig sak. Jeg kommenterte saken under overskriften ”Moskeer som hermetikkbokser”, hvilket vel burde være talende nok. For hvordan skal politiet klare å løse en sak som skjer i et så lukket system som moskeer er – og der taushet overfor offentligheten er mer verdt enn gull? Som jeg blant annet skrev den gang:
Årsaken til pågripelsen er opplysninger som kan tyde på at barna – som er mellom 6 og 12 år gamle – på den aktuelle moskeen blir slått med stokker eller kjepper. Ifølge politiet skal avstraffingen eksempelvis skje om barna kommer for sent, om de leser koranteksten feil eller om de er urolige, skriver Drammens Tidende. Politiet har kjent til saken i flere år, ja faktisk tilbake til 2002, har de sittet på informasjon om at imamer på en rekke koranskoler i distriktet benytter samme straffemetoder. Informasjonen har politiet mottatt som anonyme tips og som bekymringsmeldinger fra skoler. I frykt for at familier eller barn skal bli utstøtt fra sine miljøer, har politiet heller ikke avhørt verken barn eller foreldre.
– Barna har på skolen fortalt at de er redde for å gå på koranskolene, «fordi der blir de slått». Vi har hørt om slike tilfeller fra ulike barn over flere år. Derfor tar politiet nå ansvar, og oppretter selv etterforskning. Målet vårt er ikke å stenge moskeene, men å få stoppet volden og ta barna på alvor, sier politiets etterforskningsleder Nina Bjørlo til avisen.
Hun forteller videre at politiet ved gjentatte ganger har forsøkt å få den påståtte volden til å stoppe via samtaler, en innfallsvinkel som etter politiets mening ikke har ført frem.
Politiet startet derfor på selvstendig grunnlag etterforskning, der de blant annet gikk til retten og fikk medhold til å ransake den ene av moskeene som skal ha straffet barna med slag. Men ransakingen ga ingen funn av stokker eller andre gjenstander som kan ha blitt brukt til å slå med. Likevel ble imamen pågrepet og siktet. Han er avhørt, men nekter straffeskyld og benekter å ha utøvd vold mot barna. I tillegg er tre forstandere ved tre forskjellige moskeer avhørt som vitner.
Politiet står antakelig overfor en vanskelig sak, for hvis de ikke klarer å bevise voldsbruk blir neppe imamen tiltalt. Men for å bekrefte volden krever det at noen tør fortelle, noe man bare kan oppfordre til, ikke minst for at andre barn skal få slippe samme erfaringer. Politiet håper derimot at etterforskningen i seg selv kan være med på å stoppe volden, ved at synliggjøringen av problemet fører til at praksisen opphører. Det er i overkant optimistisk etter mitt syn, men er verktøykassen skral må man bare ty til de hjelpemidler man har.
Vi kan bare slå fast at politiet ikke kom noen vei, og saken ble henlagt.
Nabi ble pågrepet og avhørt, og det ble gjennomført ransakelser både i trossamfunnets moské og hjemme hos imamen uten at politiet fant noen bevis.Det hele skjedde mens Presse-Norge fulgte saken tett.Trossamfunnet og Nabi benektet på det sterkeste at det hadde blitt utøvd vold mot barna på koranundervisningen.– Jeg har ikke slått barn, fortalte imamen til Drammens Tidende 11. juni i 2009, og fortsatte:– Jeg kjenner norske lover og regler, og at man ikke kan bruke vold mot barn.Trossamfunnet slo ring rundt sin imam og til slutt henla også politiet hele siktelsen.
Da saken ble henlagt krevde imamen erstatning. Forsvarer Svein Duesund hevdet at imamen ble ”pågrepet uten grunn” og på et ”syltynt grunnlag”. Kravet lød på 100.000 kroner i oppreisning for ”belastningen han hadde vært gjennom”, noe som ikke minst knyttet seg til medias interesse for saken. Ifølge Drammens Tidende kom svaret nå. Imamen får erstatning på 15.000 kroner fra Staten, men er slett ikke helt fornøyd.
– Nabi er veldig prinsipielt fornøyd med at han får oppreisning, sier hans advokat Svein Duesund.Ifølge advokaten kommer det fram i oppreisningsvedtaket at Ghulam Nabi fikk store belastninger etter alt oppstyret siktelsen medførte.– Men om han prinsipielt er godt fornøyd med å få oppreisning, så er han ikke fornøyd med oppreisningssummen. Det vises til tidligere praksis, men vi mener at det ikke finnes tilsvarende episoder å vise til. Derfor vil vi vurdere om vi skal ta oppreisningssummen til retten, sier Duesund.– Politiet gikk tidlig svært sterkt ut i media. Hadde det vært en vanlig norsk prest som hadde fått disse beskyldningene mot seg, så tror jeg oppreisningen ville vært mye høyere, avslutter Duesund.