Rita Karlsen, HRS
La oss bare innse det: Noen ødelegger for alle. Det triste faktum har vi erfart fra våre barnsben av, for eksempel da klassens bråkmaker (som godt kunne være meg) førte til kollektiv avstraffelse.
Denne gangen er det avsløringen av at en muslim som forfekter verdier som er i motstrid til norsk lov, har søkt om å få starte privatskole for muslimske barn i Norge. Søknaden ligger til behandlingen hos Utdanningsdirektoratet, som ifølge egne retningslinjer for søknadsbehandling, kan få problemer med å avslå søknaden, hvis da ikke kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) innser betydningen av å gjennomgå – og antakeligvis endre – disse reglene. Ikke minst gjelder det hvordan en skal vurdere søkerens ”seriøsitet”, og etter hvilke kriterier. Dette burde kunne gjøres som en instruks, og vil følgelig ikke kreve noen lovendring.
Men for å helle litt malurt i begeret: Jeg har ingen tro på at dette i seg selv vil stoppe useriøse aktører. De vil oppfinnsomt nok bare gå andre veier. For eksempel kan de starte muslimske privatskoler fordekt som eksempelvis Montesorriskoler. Derfor må en gjennomgang av regler og prosedyrer også innbefatte eksisterende kontrollrutiner og –systemer. Jeg kjenner ikke til disse, men om man ikke allerede i dag praktiserer uanmeldte besøk, så bør en slik strategi vurderes nøye. Jeg vil anta at seriøse aktører i feltet, som ikke har noe å skjule, kanskje tvert om, vil imøtese slike kontroller.
En annen vei å gå er selvsagt å forby private grunnskoler på religiøst grunnlag. Personlig ville jeg jublet over et slikt vedtak, da jeg er uenig i at vi skal tillate slike ”foreldreskoler”. Barn har ikke valgt sitt (eventuelle) religiøse grunnlag, men er satt i et slikt miljø ut fra foreldrenes overbevisning. Videre er det økt sannsynligheten for at de samme barna heller ikke gis et objektiv grunnlag for å kunne velge en eventuell religiøs tro, og her blir det ekstra vanskelig for muslimer da frafall fra islam er forbudt. Men jeg betviler heller ikke at de samme foreldrene ønsker ”det beste for sine barn”. Dog er det ikke sikkert at alle foreldre har rett hva gjelder hva som faktisk er det beste for sine barn.
Så langt synes det som om to politiske grupperinger i Norge har inntatt et prinsipielt standpunkt: AUF vil forby alle religiøse privatskoler, mens FrP vil forby muslimske privatskoler ut fra et integreringsperspektiv. Uansett møter slike forbud utfordringer.
AUF sier til NRK at skolebarn i Norge ikke skal deles inn etter religion.
– Vi ønsker ikke en skole der kristne går på en skole, muslimer går på en og de som ikke tror går på en annen skole. Og vi ønsker i alle fall ikke at folk med holdninger som Syed Farasat Ali Bukhari skal få drive skole, sier AUF-leder Eskil Pedersen.
– Noe av det beste med det norske samfunnet er folk med ulik bakgrunn går i samme skole. Vi ønsker derfor ikke å tillate noen private religiøse skole. En god start er å ta bort den offentlige støtten til slike skoler, da vil det bli nærmest umulig å drive slike skoler, sier AUF-lederen.
En av de som ser at de kan bli dradd inn i dragsuget, er Norsk Luthersk Misjonssamband som driver flere privatskoler. Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband mener forslaget fra AUF er diskriminerende overfor kristne. Ottosen forklarer til NRK:
– AUF er sikkert veldig opptatt av at vi ikke fullt og helt stiller oss bak norsk likestillingspolitikk og homopolitikk. Men det er jo en styrke ved demokratiet at det er lov å ikke være hundre prosent enig i regjeringens rødgrønne politikk, men likevel bli regnet med i samfunnet.
– Vi står for at homofilt samliv er galt, men vi lærer også bort til elevene hva som er norsk politikk på dette området, og vi er veldig opptatt av at alle mennesker uansett legning og rase skal møtes med respekt, sier Ottosen.
Han legger til at han forstår AUFs kritikk mot Bukhari og hans ekstreme synspunkter, men sier det ikke må gå ut over alle religiøse privatskoler.
– Ved å frata alle kristne skoler statsstøtte blir den ytterste konsekvensen at det bare er rike som får menneskerettigheter i praksis. Fordi det blir bare rike kristne som da kan sende barna sine på kristne friskoler, sier han.
Ottosen har flere poenger. For det første vil det ikke nytte bare å fjerne statsstøtten. Det vil derimot ikke bare føre til at ”rike” kan gjøre som de vil, men kan også føre til (økte) økonomiske overføringer fra land, miljøer og regimer som vi som nasjon slett ikke vil ha noe å gjøre med. Mer prinsipielt er derimot poenget med at ”uenighet” med regjeringens politikk skal føre til et slags meningsdiktatur, for eksempel relatert til likestillings- og homopolitikk. Men det Ottosen da overser er at vi har Norges lover, som landets øverste myndighet, Stortinget, står bak, og disse må følges, uenig eller ikke. Slik sett legger Ottosen langt på vei inn sin egen avskjedssøknad for misjonens privatskoler når han forklarer at de står for at homofilt samliv er galt, men at de også lærer elevene hva som er norsk politikk på området. Det er i så fall en undergraving av norsk lov, i tillegg til at det en utidig sammenblanding mellom politikk og religion. Altså nettopp det antakelig de fleste ikke ønsker i privatskoler.
Utfordringer møter også FrPs holdning til kun å forby muslimske privatskoler, uansett om intensjonen om integrering er aldri så god. For det er liten tvil om at FrP har et poeng hva gjelder integreringsproblemer med (mange) muslimer, men vil et slikt tiltak kunne veie opp en slik forskjellsbehandling på ulikt religiøst ståsted? FrP-leder Siv Jensen sa i går på Politisk Kvarter (NRK P2) at hun var villig til å ta hele veien til menneskerettighetsdomstolen for å forsvare et slikt standpunkt. Men jeg betviler at et slikt forsvar ville få særlig gjenklang hos domstolen. Eventuelt kunne hun argumentert for at Norge, i alle fall enn så lenge, har kristendommen som statsreligion, og at vi således kun vil tillate kristne privatskoler. Men her tror jeg Dagrunn Eriksen (KrF) har et poeng: Hun sa i samme debatt at nettopp fordi Norge har en statsreligion, kan det utløse en rettighet overfor andre religioner.
Derimot er jeg dypt uenig i den holdning som legges for dagen i lederen hos bt.no, nemlig at vi må ofre integreringen på religions alter. Alle skjønner vel alle hvilken vei det kan gå.
Vi må nok bare innse at noen kan ødelegge for alle. Derfor kan det være at HRS har en bedre løsning; nemlig utover å endre dagens regler for vurdering av opprettelsen av privatskoler og forbedre kontrollrutinene, forby opprettelsen av alle nye privatskoler på religiøst grunnlag. Her må gjerne integreringsperspektivet være en sentral del.
Men kanskje vel så viktig: I mandatet til det regjeringsnedsatte utvalget som skal gå gjennom statens tros- og livssynspolitikk, heter det at de siste tiårene har det norske samfunnet gjennomgått store endringer med hensyn til økt kulturelt og religiøst mangfold. Det fremkommer at ca. 80 prosent av befolkningen tilhører Den norske kirke, men både antall tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og antall personer som tilhører disse samfunnene, er økende. I 2009 var det vel 400.000 tilskuddsberettigede medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og i overkant av 600 tros- og livssynssamfunn. Er det en ønsket uvikling av alle disse skal ha sine barn i skole i ”sitt miljø”? I så fall kan vi med bred penn stryke ”mangfold”, og innse at «Det Nye Norge» også har sin bakside.
Men imam-avsløringen synliggjør at myndighetene står overfor nye utfordringer. Ikke alle fundamentalister som vil drive skole legger nemlig ut prekener på nettet.