SSB med nok en gladnyhet

Rita Karlsen, HRS

Mitt forhold til SSB fikk seg en alvorlig knekk i 2003. Det hele begynte med at HRS på begynnelsen av 2000-tallet begynte å studere tilgjengelige statistikker og analyser til SSB knyttet til ekteskap blant ulike innvandrergrupper i Norge. Vi oppdaget at her var det mye som ikke ble sagt. Vi spesialbestilte derfor statistikk som mer detaljert kunne fortelle hvem ulike innvandrergrupper i Norge inngikk ekteskap med.

Tallene avdekket at blant sentrale innvandrergrupper hentet de fleste ektefelle i utlandet. For de 12 utvalgte befolkningsgruppene som HRS definerte ble det i perioden fra og med 1996 til og med 2001 inngått til sammen 8.478 ekteskap blant førstegenerasjon kvinner og menn (det som SSB nå kaller innvandrer). Stort sett de fleste av disse ekteskapene ble inngått med partner fra opprinnelseslandet, enten hentet fra opprinnelseslandet eller at begge parter var bosatt i Norge. Det ble inngått få ekteskap med partner av etnisk norsk opprinnelse, og nesten ingen ekteskap med partner med annen utenlandsk bakgrunn enn seg selv.

Når det gjaldt ekteskapsmønsteret blant andregenerasjon (det som SSB nå betegner som norskfødte med innvandrerforeldre) påpekte vi at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Norge er ung sett i forhold til resten av befolkningen. Dette innebar at det ikke var så mange fra andregenerasjon som hadde inngått ekteskap. Likevel mente vi det var viktig å se på dem som allerede hadde giftet seg, for på denne måten se om det avtegnet seg et ekteskapsmønster.

I perioden fra og med 1996 til og med 2001 ble det inngått totalt 808 ekteskap blant andregenerasjon kvinner og menn, som gjaldt for åtte av de 12 utvalgte landbakgrunnene. Andregenerasjon pakistanere utgjorde den desidert største gruppen som hadde giftet seg, de sto for om lag 68 prosent (utgjorde 551 ekteskap) av samtlige inngåtte ekteskap for de med opprinnelse i de angitte land. Og tendensen i de inngåtte ekteskapene syntes rimelig klar – andregenerasjon giftet seg hovedsakelig med partner hentet i foreldrenes opprinnelsesland (tre av fire), og omtrent alle giftet seg med en av samme opprinnelse som seg selv og nesten ingen med etnisk norske. (Se mer om statistikken på vårt gamle nettsted).

For oss var ikke dette i seg selv oppsiktsvekkende funn, da de korresponderer med erfaringer fra andre land som har hatt innvandring langt lengre enn Norge. Men derimot ble vi tatt på sengen av SSBs sterke reaksjoner, spesielt kommunisert via Lars Østby. SSB gikk hardnakket ut mot vår analyse ut fra hovedargumentet at andregenerasjon i Norge er en ung gruppe – med andre ord er det så få som har giftet seg at man ikke kan generalisere ut fra tallene. For ifølge SSB blir innvandrere og nordmenn mer og mer like på alle måter. Punktum.

Men noen er likere enn andre – i alle fall hva gjelder utdanning blant innvandrere, og i særdeleshet andregenerasjon. I går kunne vi lese på E24.no at direktør i Norsk Industri, Knut E. Sunde, trykker SSBs utdanningsstatistikk til sitt bryst, og benytter det som et bevis for at ”diskusjonen rundt verdien av ikke-vestlige innvandrere blir ufullstendig uten å se på bidraget fra neste generasjon.”

Sunde viser til ny statistikk fra SSB som forteller at barn av innvandrere studerer både mer og raskere.

– Dette har vært en gjenganger i mange år. Det vi kaller andregenerasjons innvandrere har høyere studietilbøyelighet og bedre gjennomføringsgrad. I tillegg studerer de i større grad matematikk, natur- og teknologifag, sier Sunde og legger til:

– Dette er fag der industrien trenger mange nye ansatte i årene fremover. Vi mener derfor det er på sin plass i innvandringsdebatten å få frem dette perspektivet.

Statistikken fra SSB viser at gruppen «norskfødte med innvandrerforeldre» har høyest andel som deltar i høyere utdanning høsten 2010. Hele 38 prosent av 19-24 åringene i denne gruppen, finner vi på et universitet eller en høyskole. Gjennomsnittet i befolkningen er 31 prosent.

Hva dette har med ikke-vestlige innvandrere å gjøre vet jeg ikke, men det er vel den typiske sammensausingen av begreper. Derimot tok jeg meg bryet med å titte litt på tallene fra SSB, og kan påpeke følgende: SSB synes å ha få motforestillinger mot å generalisere på lave tall når tallene taler i SSBs retning (?):

Tabellen viser andelen norskfødte med innvandrerforeldre (andregenerasjon) og den øvrige befolkningen sammenlignet med prosentandelen som studerer ved universitet eller høgskole. Kilde SSB, utdrag fra tabell 6 i lenke i saken.

Det kan være at SSB får rett, men studier fra andre land er ikke like rosenrøde som SSB skal ha oss til å tro. For eksempel ville nok statistikken sett annerledes ut hvis den hadde vært brutt ned på innvandrergrupper – det er utvilsomt at det er noen innvandrergrupper som er mer tilbøyelig til å studere enn andre. Videre vil det bli interessant å se hvor mange av disse som studerer som vi vil finne igjen på arbeidsmarkedet – særlig blant kvinner, som det også er flest av på studiene.