Elendig planlegging, Oslo kommune?

Rita Karlsen, HRS

På NRK østlandssendingen 18.01.11 kom nyheten om at Osloborger nr. 600.000 var blitt født 16.januar. Dette kommenterte Oslos ordfører Fabian Stang på følgende måte:

– Det er en utfordring, men det skal vi klare. Så det er bare å sette i gang å lage barn. (…) Vi må bygge et nytt klasserom hver uke i ti år, så det er nok å gjøre. Så nå går jeg tilbake til kontoret.

Men i går kom det frem at ”å bygge et nytt klasserom hver uke” – dertil i 10 år fremover, i alle fall ut fra de prognoser Oslo kommune opererer med i dag – er enklere sagt enn gjort. Nå kan det synes som om kommunen ser seg nødt for å lufte ideen om kveldsskole for enkelte elever, om den oppleves aldri så uakseptabel:

– Hvis ikke politikerne går inn for skolebehovsplanen kan enkelte elevtrinn være nødt til å gå på kveldsskole, sier assisterende direktør i Utdanningsetaten, Kjell Richard Andersen til NRK østlandssendingen, og legger til:

– Hvis vi ikke klarer å bygge nok skoleplasser til samtlige elever, så vil vi måtte utnytte kapasiteten også utover normal skoletid, altså på kvelden. Det er jo ikke akseptabelt.

Assisterende direktør i Utdanningsetaten har etter alle solemerker studert tallene – og innsett at dette ikke går uten en markant satsning på tvers av partiene. Og hvilke tall har så Andersen studert? Neppe fødsler, men innvandring.

Rekordhøy innvandringsdrevet befolkningsvekst

For befolkningsveksten i Oslo er rekordhøy, og det legger utvilsomt et enormt investeringspress på kommunen, særlig i forhold til barnehage- og skoleplasser, noe også Oslo kommune er fullstendig oppmerksom på. Utfordringen for Oslo er derimot å skulle forutsi hvor mange innbyggere kommunen vil ha om et gitt antall år. Legger kommunen fødsler og død til grunn, vil det ikke være uoverkommelig å planlegge. For kommunen har etter all sannsynlighet rimelig god oversikt over hvem som ”ble født i går” og hvem av de norskfødte som er klar for barnehage eller skole i morgen. Men kommunen har liten oversikt – og ingen kontroll med – den innvandringsrelaterte veksten.

– Nei, jeg har vanskelig for å tro det. Jeg tror vi har andre løsninger som er mer relevante. Det er mange prosjekter under bygging nå, og mange under planlegging, sier han til NRK.

Veivåg legger til grunn at alle elever har rett til nærskole – og ”dersom det dukker opp forhold på enkeltskoler” ønsker Veivåg å ta i bruk midlertidige løsninger som eksempelvis leie av ekstralokaler eller sette opp paviljonger i skolegården.

Med en slik holdning kan Oslo kommune beskyldes for å være elendig på planlegging. Det dukker ikke ”plutselig” opp forhold ved enkeltskoler i den størrelsesorden vi allerede i dag snakker om i Oslo. Samt at allerede nå begynner problemene å tårne seg opp. Ifølge NRK står flere av høstens elever uten skoletilbud i nærmiljøet fordi det er fullt. Problemet finnes over hele byen, men skal ifølge Veivåg per i dag være mest kritisk i bydelene Sagene, Nordre Aker og delvis Grünerløkka.

Veivåg må nok lytte til ordfører Stang som riktig sier: Det kreves at det bygges et nytt klasserom hver uke i 10 år fremover – og da for å møte det behovet som en i dag antar er det realistiske. Så kan en spørre seg: Har Oslo kommune økonomi til å bygge et nytt klasserom hver uke i 10 år? Svaret er nei. Løsningen er at Oslo må knipe inn der de kan, for eksempel ved rammekutt, i tillegg til at de må låne penger – mye penger. Veksten i gjeldsgraden til Oslo kommune i et tiårsperspektiv, fra 2004 til 2014, forventes å tredobles. Det vil si fra 22 prosent i 2004 til 76 prosent i 2014. I kroner innebærer det at gjelden vil vokse fra 7 milliarder ved utgangen av 2004 til nesten 30 milliarder i 2014.

Holder det med ett klasserom i uka i 10 år?

Men kommunen begynner nok også å fundere over om det faktisk holder med ett klasserom i uken i 10 år fremover.

Oslo kommune antar en årlig befolkningsvekst på om lag 10.000 personer, og at den vil være omtrent like stor frem mot år 2030. Ifølge dette forventes Oslos befolkning å vokse fra 587.000 personer i 2010 til 693.000 personer i år 2020 og til 782.000 personer i år 2030. En befolkningsvekst med om lag 200.000 nye innbyggere innen 2030 tilsier at Oslo må «bygge en ny bydel” på størrelse med Moss (ca. 30.000 innbyggere) hvert tredje år.

Spørsmålet er likevel om dette er en realistisk forventet befolkningsvekst. For som tabellen under viser er Oslo kommune sin befolkningsframskrivning basert på en klart lavere befolkningsvekst enn den faktiske befolkningsveksten i Oslo de siste fem årene (fra 2005-2010).

Hvis vi antar at nær fortid har betydning, så forteller den at den faktiske befolkningsveksten fra 2005-2010 tilsvarte 11.403 personer per år (ser vi på de siste fire årene, 2006-2010, var befolkningsveksten på 12.112 personer per år, som kanskje sier noe om at veksten ikke synes å avta, men heller være økende). Hvis befolkningsveksten fortsetter i samme tempo i årene fremover som de siste 4-5 årene, vil befolkningsveksten kunne bli mellom 17 og 21 prosent høyere enn det som fremkommer i tabellen over.

I Oslo kommunes befolkningsframskrivning (som Oslo legger til grunn i sitt budsjettanslag) baserer kommunen seg på prognoser fra SSBs midtalternativ, i motsetning til lav- eller høyalternativet, for antatt fremtidig befolkningsvekst. I befolkningsframskrivningens hovedalternativ (altså midtalternativet) opererer Oslo altså med en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på i underkant av 10.000 (9.742) personer per år.

Men som kjent kom SSB nylig med årets befolkningsfremskriving. Her innrømmet SSB at de hadde bommet på fremskrivningene, noe som skyldtes høyere innvandring enn de hadde forventet. Dermed har SSB oppjustert sin befolkningsfremskrivning.

Det for selvsagt også betydning for kommunene – det er jo tross alt der folk bor.

Oslo laget ny fremskrivning

Men allerede noen dager før, og dager etter at HRS publiserte notatet om Oslo, dukket det opp en ny befolkningsfremskriving på Oslo kommune sine hjemmesider (om ikke altfor ”synlig”). Her kan det synes som om Oslo nettopp har gjort som HRS tenker; nemlig tatt høyde for den faktiske nettoinnvandringen til Oslo siste år.

Kilde: Oslo kommune, utviklings- og kompetanseetaten

Oslos nye beregning, høyalternativet, som gjengitt i tabellen over, tilsier en enorm vekst i Oslo. I perioden 2011-2030 vil veksten ligger på i underkant av 304 000 personer (hele 109 000 personer høyere enn Oslos hovedalternativ). Dette utgjør altså en vekst på over 50 prosent på 19 år!

Dette gir også at en befolkningsvekst i samme omfang som de siste årene vil gi et flertall innvandrere i Oslo rett før 2030, også fordi det er nettoutflytting blant befolkningen med norsk bakgrunn fra Oslo og fødselsraten er under reproduksjonsnivå. Det er dermed rimelig å anta at omlag hele befolkningsveksten på 304.000 vil være innvandringsrelatert.

At befolkningsveksten i hovedsak vil være innvandringsrelatert, vil ha betydning. For eksempel er innvandrerbefolkningen langt yngre enn den øvrige befolkningen, og dermed vil det være et ekstra press på investeringer på barnehage- og skoleplasser, i tillegg til tilrettelagt undervisning i for eksempel norsk, noe som igjen tilsier at det kan la langt tid før Oslo får igjen for sine investeringer i form av skatt. Og det i en allerede gjeldstynget kommune. I tillegg er skatte- og trygdeprofilen ulike for ulike befolkningsgrupper, som kan bety at Oslo kommune og andre innvandrertette kommuner får ekstra utfordringer.

Les notatet: Oslo kommune gjeldstynges – befolkningsvekstens økonomiske konsekvenser for Oslo kommune