Rita Karlsen, HRS
Oslo kommunes kartlegging viser at jødiske elever hetses mer enn andre i osloskolene. Det er analysebyrået Perduco som har foretatt kartleggingen av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme blant elever i trinn 8-10.
Tallene er oppsiktsvekkende, i alle fall hvis vi skal på hvilken offentlig oppmerksomhet såkalt «islamofobi» får i offentligheten, både her til lands og i Europa for øvrig, i motsetningen til oppmerksomheten rundt antisemittisme.
Det skal kun være 160 jødiske elever i osloskolene, men tendensen synes klar når over halvparten av dem (51,5 prosent) av dem som har deltatt svarer at ordet «jøde» har blitt brukt til å beskrive noe negativt.
Andelen elever som oppgir at de er utsatt for negative hendelser på grunn av sin religion to-tre ganger i måneden eller mer, er fordelt etter religion eller ikke-religion:
· Jødedom 33,3 prosent
· Buddhisme 9,9 prosent
· Annet 6,9 prosent
· Islam 5,3 prosent
· Hinduisme 2,5 prosent
· Kristendom 2,2 prosent
· Ingen religion/tro 1,6 prosent
· Snitt 3,5 prosent
Dette tilsier at en av tre jødiske elever hetses på skolen, mot en av 20 muslimske elever.
Jødiske Yael A. Regev forteller til NRK at skjellordene som typisk kommer er at hun har ”stor nese og er gjerrig”. Men selv om mange av de jødiske elevene utsettes for mobbing, er det få som vil snakke om det. Andre hevder at skjellsordene blir benyttet uten mål og mening.
– Jødene er den gruppen som er mest utsatt for negative hendelser. På spørsmålet om man har opplevd at jøder har blitt brukt til å beskrive noe negativt på skolen, så svarer over halvparten ja, sier fagansvarlig for rapporten, Anne-Britt Gran til NRK.
Anne Sender, tidligere leder i Det Mosaiske Trossamfund, er ikke overrasket over resultatene:
– Vi har vist dette lenge, og er ikke overrasket over resultatene fra undersøkelsen. Det er likevel veldig bekymringsfullt og det er mange ting å ta tak i, sier hun til NRK.
Men ifølge undersøkelsen er det ikke manglende kunnskaper som er årsaken, da den blant annet fanger opp elevenes assosiasjoner til ulike begreper.
– Kunnskapsnivået kunne vært betydelig høyere, men undersøkelsen viser likevel at det er ikke er sammenheng mellom kunnskap og holdninger. Det gjør det jo også mye vanskeligere, med tanke på at det ikke bare handler om betydningen av andre verdenskrig, jødedom og Islam, sier Gran.
Vel så viktig, dog bare nevnt i en bisetning hos NRK, er at årsaken (det kunne jo også tenkes at vi snakker årsaker) til holdningene ikke kommer frem i undersøkelsen. Det til tross for at andre lignende undersøkelser har avdekket at jødehets vokser med økende antall muslimer. Men det skal visstnok fortsatt være et underkommunisert fakta. Det er tydeligvis ”bedre” at ulike mobbeofre fremstår som en samlet undertrykt gruppe, til tross for at det fullstendig kan utvanne hvem mobberen er. Det gjør det derimot straks verre å iverksette treffsikre tiltak, da alt og alle må omtales i diffuse vendinger.
For en av dem som tar avstand til at jødene er de som mobbest absolutt mest, er Mehtab Afsar, generalsekretær for Islamsk Råd Norge. Han sier til avisen Dagen at muslimske barn opplever hets i langt større grad.
– Hvis det er en minoritet som virkelig får gjennomgå, så er det muslimer, og det er på høy tid med en kartlegging av muslimhets, sier Afsar.
Deretter påpeker den samme Afsar at all hets er trist:
Afsar understreker at jødehat, islamofobi og rasisme generelt, er destruktive fenomener som alle må arbeide imot.
– Det er trist uansett hvem som blir hetset, enten det er jøder, muslimer, samer eller homofile, sier han.
Selvfølgelig har Afsar helt rett i at det er trist uansett hvem som blir hetset, men det er påtakelig at den samme Afsar ser fullstendig bort fra den kartleggingen som nettopp er publisert. Den inkluderer jo også muslimske elever, der altså et fåtall av dem opplever seg hetset i forhold til jødene.
Men Anne Sender viser seg å gå i rette med Afsar, for første gang, i alle fall hva jeg har registrert. Hun ber nemlig Mehtab Afsar og Islamsk Råd Norge om å ta tak i holdningene til jøder i deres miljøer. Men Afsar har tydeligvis ikke tenkt å ta noe ansvar, tvert om er han på full fart ned i skyttergraven:
– Jeg snakker generelt om rasisme mot minoriteter som omfatter også samer og homofile, mens du er bare opptatt av deg selv og snakker kun om jøder. Det synes jeg ikke er riktig, sier Afsar.
Nei vel, det er ”ikke riktig” å fokusere på jødehets, men det må hevdes å være i grell kontrast til at den samme Afsar nettopp har hevdet at det er på ”høy tid med en kartlegging av muslimhets”. For det er langt ”riktigere”?
Sender slår derimot tilbake:
– Vi har i årevis jobbet sammen med dere og mot hets av muslimer, svarer Sender.
Også nåværende forstander for Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, synes rapporten er nedslående, men er likevel glad for at byrådet har gjennomført undersøkelsen. Han støtter Sender i at muslimers holdninger er mye av forklaringen på forverringen i antijødiske holdninger generelt.
– Over halvparten av elevene i Oslo-skolen er muslimer. De kommer fra samfunn hvor antisemittisme er utbredt. De legger ikke det fra seg ved grensa, sier Kohn.
Sender tror muslimer får antisemittisme inn med morsmelka, men understreker at det ikke er bare muslimer som står for hetsen mot jøder i Oslo-skolen.
Anne-Britt Gran mener det er oppsiktsvekkende at utviklingen har gått fra null til en utbredt antisemittisme på over 50 prosent i ungdomsskolene i Oslo, samtidig med at muslimer ikke opplever tilsvarende hets:
– Det er ikke mange år siden det var uaktuelt å bruke jøde som skjellsord. Nå sier halvparten at de kjenner til at dette forekommer. Det er trist og helt uakseptabelt.
Gran trekker fram at det er oppløftende at elevene ikke merker tilsvarende islamofobi.
– Muslim kommer ut på likt nivå som svenske og tysker. Det er positivt ut fra hva man kunne forvente etter mye negativ oppmerksomhet fra blant annet Muhammed-karikaturene.
Også byrådsleder Stian Berger Røsland (H) finner resultatet nedslående, og lover å ta tak i dette.
– Særlig det at over halvparten av elevene i ungdomsskolen rapporterer at begrepet jøde brukes som et negativt ord, er meget alvorlig i vår by i 2011. Dette er vi nødt til å bekjempe, og det skal vi gjøre sammen, sier Røsland.
Endrer læreplanen. Et av tiltakene byråden i Oslo, Stian Berger Røsland (H), varsler, er at større forståelse for antisemittisme skal presiseres i den lokale læreplanen for skolene i Oslo. I den nasjonale læreplanen blir antisemittisme ikke nevnt.
– Jeg er redd for at vi har for lite fokus fra skolen og storsamfunnet på antisemittiske strømninger i Norge og Oslo. Hvis vi skal klare å bekjempe disse holdningene, er vi nødt til å ha kunnskap, sier Røsland.
Dette var etter min oppfatning et typisk politikersvar av typen: Vi skal gjøre noe. Helt klart. Og vi må gjøre det sammen. Men hva vi skal gjøre, vet vi ikke enda. Vi må ha (mer) kunnskap.
Ja, da så. Da er det vel bare å be noen (av de involverte gudene) om å stoppe tiden slik at utviklingen ikke fortsetter, mens vi venter på at de aktuelle tiltakene.