Måned: juni 2011

Tidligere i år tok David Cameron et oppgjør verbalt med multikulturalismen. Spørsmålet man satt igjen med var om ord ville følges av handling. Signalene som nå kommer er oppløftende. Regjeringen introduserer en forebyggende strategi mot radikalisering, og den kritiserer universitetene for ikke å ta radikalisering av muslimske studenter på alvor. Bevilgninger til ”islamske grupper” som ikke respekterer ”britiske nøkkelverdier” skal stanses. Organisasjoner som ikke omfavner ”menneskerettighetene, likehet for loven, demokrati og full samfunnsdeltakelse”, skal defineres som ekstreme. Hvor mange blir da igjen på budsjettet?

Med dansk statsstøtte vises kunstutstillingen "Speech matters" i Venezia i år, der publikum kan tråkke på ansiktene til Flemming Rose, Pia Kjærsgaard og Geert Wilders, med flere. Samme kunstner har portrettert terroristen Ulrike Meinhof i en positiv og revolusjonær stil. Politisk forutsigbart i kunstens verden?

Uavhengig av om man er for eller mot kontantstøtten, synes alle enige om at kontantstøtten er et hinder for integreringen. I dag lanseres to forslag for å løse hinderet: Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Libe Rieber-Mohn, flesker til med at hun skal fjerne kontantstøtten i Oslo. Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen lanserer forslaget om at bare de med norsk statsborgerskap skal kvalifisere for kontantstøtte.

Det er sjeldent en professor i Norge slår til på stortromma om innvandringens konsekvenser. Det er en fryd å lese kronikken til Rögnvaldur Hannesson i Dagens Næringsliv i dag, som åpnes slik: ”For noen synes det å være en trossetning at innvandring beriker et samfunn. Man bør imidlertid holde muligheten åpen for at denne berikelsen avhenger av hvem som kommer og hva de brinker med seg.” Videre er denne setningen fremhevet i billedeteksten: ”Bagasjen til mange av de ikke-vestlige som de siste tiårene har kommet til Norge, har et solid innslag av religiøs formørkelse, omskjæring, æresdrap og andre barbariske skikker.” Hannesson er tydeligvis ikke redd for å bli utstengt fra forskningsmidler, som visstnok en god del andre i akademia frykter, og derfor velger å tie.

FN har publisert en rekke rapporter dette årtusenet om mangelen på utvikling i den arabiske verden. Ikke minst fokuseres det på at kvinners manglende deltakelse medfører underutvikling. Undertrykkingen av arabiske kvinner har fått lite oppmerksomhet i media i kjølvannet av opprørene i Midtøsten. Heller ikke i EU synes kvinneundertrykkingen å tas alvorlig.

Jødene er den mest forfulgte minoriteten i Europa. Dette fikk Norge bekreftet nok en gang da Oslo kommunes ferske undersøkelse forteller at hele en av tre jødiske barn i Osloskolen utsettes for hets, det til tross for at jødene generelt har assimilert seg i Norge og Europa. Jødene burde være en inspirasjon for andre minoriteter. Samtidig burde barn og unge undervises i jødenes europeiske historie. Deres bidrag innen litteratur, film og musikk er et utmerket utgangspunkt for undervisningen, skriver Helle Merete Brix, som har gjort det for vane å besøke jødiske museum og kulturhus når hun reiser i Europa og på andre kontinent. Slike besøk medfører kroppsvisitasjon, i motsetning til når Brix besøker islamske konferanser i Europa. Et tankekors?

Å ta hensyn til æreskulturen – som går på bekostning av særlig jenter og kvinners frihet, er omvendt rasisme. Æreskulturen må bekjempes. Det gjøres ved å legge ned muslimske friskoler, som bidrar maksimalt til å opprettholde æreskulturen. Likeledes må hijab på jenter forbys. Dette sier Sara Mohammad, leder av foreningen ”Glem aldri Pela og Fadime” i Sverige, landet der 8 500 unge frykter å bli drept av sin egen familie. I disse dager pågår det en historisk rettssak om æresdrap i Sverige.

Audun Lysbakken heter han, og om han gråt da han ble født, kjenner ikke jeg til. Det jeg derimot med sikkerhet kan si, er at å strekke tankene lengre enn til klassisk forståelse av rasisme, mangel på forståelse for selvvalgt utenforskap blant grupper fra den muslimske verden, mager kunnskap om æreskulturens stengsler, et åpenbart misbruk av sære kristne sekter, og å tillegge sine hovedmotstandere synspunkt de aldri har fremmet, fremstår som varemerket til integreringsministeren vår. Hans ”kulturkamp” får det glatte lag av foreldre i Groruddalen.

Over 5 000 asylsøkere har forsvunnet fra asylmottak til ukjent oppholdssted de siste to årene. Tidligere leder av Norsk journalistlag Ann-Margrit Austenå, nå generalsekretær i NOAS, mener det er ”helt greit” at asylsøkere med utreisefrist, og som ikke kan tvangsreturneres, gjemmer seg bort på ukjent adresse. Man kan konstatere at asylinstituttet er ute av kontroll og at asyllobbyens ansvarsfølelse for landets ve og vel glimrer med sitt totale fravær.

Et radikalt politisk parti i Pakistan vil forby bibelen, som beskrives som en “pornografisk” og “blasfemisk bok”. Den sårbare kristne minoriteten utgjør om lag 1,5 prosent av befolkningen i den islamske staten Pakistan.

Pakistanere i Storbritannia har sørget for å plassere seg på bunnen sosialt og økonomisk og slik være en ikke-tallfestet byrde for samfunnet. Ikke nok med det: pakistanske nettverk utnytter sårbare britiske jenter kynisk og brutalt. Systematiske voldtekter og annen seksuell vold ser ut til å ha befestet seg som en ny praksis på de britiske øyene. Slik legges forholdene til rette for voldelige motreaksjoner.

Hva som fanger medias interesse er til tider psykedelisk og fullstendig absurd. Det samme gjelder hva media ikke interesserer seg for. Som at en al-Qaida-ideolog flys til landet vårt, får scenen for seg selv, og hylles av over tusen unge norske statsborgere. Det hører med til historien at denne ideologen ikke får sette sin fot på canadisk eller britisk jord, sistnevnte som endog er beryktet for å ha tatt imot så mange islamistiske ekstremister. Norsk media syntes ikke terrorideologen Khalid Yasins opptreden i regi av Islam Net var verdt å bruke energi på. Det er lov til å undre seg: hvor ekstrem må man være for at media kjenner sin besøkelsestid? Det er lov å bli både skremt og forbanna over denne grove unnlatelsessynden.

Multiculturalism stands for very different values depending upon the individual analysing it. Therefore there is no point really in debating what the term means; rather it will be pertinent to take a closer look at what it means to certain people in order to conclude upon its current affect on societies that have embraced it as a value.

En ny undersøkelse avdekker hvilke land hvor voldtekt, undertrykkelse og drap - ikke minst på jentebarn - tilhører hverdagen. Den begredelige førsteplassen innehas av Afghanistan. Deretter følger Kongo, Pakistan, India og Somalia.

En ny opptur er i gang i Norge. Alt går som det suser, og det er nok til alle. Slik lyder det i alle fall i dagens Aftenposten, der det også heter at Norge trenger langt flere folk - i betydningen arbeidsfolk. Hele 220 000 nye arbeidsplasser forventes frem til 2014. Disse må fylles av arbeidsinnvandrere, om vi skal tro samme avis. Rosinen i pølsa er derimot at Statistisk Sentralbyrå (SSB) kraftig oppjusterer forventet nettoinnvandring fremover.

Leder av Oslo FrP, Christian Tybring-Gjedde, flesker til med eksklusivt tilbud til byrådslederen i Oslo, Stian Berger Røsland (H). Tybring-Gjedde tilbyr Berger Røsland og hans familie å bo gratis i en leilighet på Tveita i ett år. Han presiserer at det ikke bor noen andre etniske norske i blokka, og at det både er grunnskole og videregående skole i umiddelbar nærhet. Men Berger Røsland takker nei. Han trives godt på Slemdal på Oslos vestkant.

Opprørene i Midtøsten gir Vesten en unik mulighet til å påvirke landene i en demokratisk retning. Muligheten skusles bort når man velger å gå i dialog med dem man ser har mest makt, Det muslimske brorskapet. Slik dolkes de unge sekulære kreftene i ryggen, skriver Mehdi Mosaffari.

Hva skjer med mennesker i et totalitært samfunn? ”Du trår på andre mennesker for å unngå å bli tråkket på. Du lærer raskt voldens språk. Alle menneskelige relasjoner i et slikt samfunn er basert på vold. Du er også redd for å være redd, det er skamfullt,” sier forfatteren György Dragomán, nylig intervjuet i København av Helle Merete Brix. Dragománs bok ”Den hvite kongen”, om det totalitære Romania under Nicolae Ceausescus styre, er også oversatt til norsk.

Jeg vet ikke om jeg henvender meg til deg Gud for at du skal redde meg fra Integreringsutvalgets ordrike rapport, eller om det er for å minne deg om at Integreringsutvalget setter sin lit til din eksistens. Men siden løsningen er dialog, tar jeg denne med deg.

Lærere krever at jentene skal bruke badedrakt i bassenget, og dermed innføres det bikiniforbud. Et slikt forbud synes ikke å avspore noen spesiell nasjonal interesse.

Bawer er tilbake i Ottawa etter to år, med seg denne gangen har han HRS’ informasjonsleder, Hege Storhaug, som er hovedinnleder. Bawer introduserer Storhaug med å fortelle hvordan han oppfatter situasjonen i Norge, ikke minst i forhold til HRS’ kamp for å overleve. Storhaug høster stående applaus for sitt foredrag.

Etter at det i Danmark er foreslått å gjeninnføre grensekontrollen, har det utløst en voldsom debatt – langt utenfor Danmarks grenser. Ikke minst rasler Tyskland og EU med moralske sabler. Men Sverige, som har innført grensekontroll etter samme modell, møter ingen protester. Hva slags grenseløst hykleri er dette, spør politisk kommentator i Jyllands-Posten, Ralf Pittelkow.

Fransk politikk er ikke alltid lett å forstå. Slik er det også når Frankrike skaffer seg et nytt fylke med eksplosive problemer – ute i Det indiske hav. For en skulle tro Frankrike hadde nok med sine 751 ”sensitive byområder” der myndighetene er i ferd med å miste all makt, om de ikke også skulle skaffe seg et nytt fylke, der problemene allerede er eksplosive.

Spørsmålet om hva det er med venstrefløyen og revolusjonene er ikke nytt, og mange har sagt mye om det og flere vil si mer. I dag funderer helle M. Brix på spørsmålet – og introduserer oss for et nytt spørsmål, som ikke like mange har sagt noe om, og som kanskje heller ikke vil bli sagt så mye – i alle fall ikke enda – hva er det er med venstrefløyen og islam?