Rita Karlsen, HRS
Ja, vi har hørt det før: Vold er vold, en drittsekk er en drittsekk og nå opplyses vi om at rasisme er rasisme. Det er bare én hake med det hele: noen former for vold, noen drittsekker og noen former for rasisme behandles etter ulike standarder. Og det er akkurat det Per Edgar Kokkvold prøver å sette fingeren på i sitt signertinnlegg i adressa.no.
Med utgangspunkt i den nylige rapporterte antisemittismen i osloskolene reagerer Kokkvold på Islamsk Råd Norge (IRN) sin reaksjon. Det er ikke Kokkvold alene om, men det er bare én hake ved det: mediene reagerer omtrent ikke. For til tross for at rapporten ligger på bordet og tallenes tale er klar, så insisterer IRN på at muslimer er de mest krenkede som går i to sko.
Over femti prosent av elevene forteller at ordet «jøde» brukes som skjellsord. Mens 3,5 prosent av elevene i osloskolene opplever negative hendelser minst to-tre ganger månedlig på grunn av sin religiøse bakgrunn, er det tilsvarende tallet blant jødiske barn 33,3 prosent.
Når det på få år skjer en nærmest eksplosiv utvikling i antijødiske holdninger, er det naturligvis ikke uten sammenheng med at halvparten av elevene i osloskolene er muslimer, med bakgrunn i anti-israelske og antisemittiske miljøer. Men Islamsk Råd Norge lukker øynene. Generalsekretæren i Rådet, Mehtab Afsar, avviser tallene og sier at «hvis det er en minoritet som virkelig får gjennomgå, så er det muslimer»–til tross for at tallene fra den samme undersøkelsen viser at det bare er 5,3 prosent av muslimene som føler seg mobbet, for øvrig omtrent like mange som svenske elever.
At noen muslimer nekter å ta inn over seg realiteter er for så vidt ikke et nytt fenomen, men at de samme fortsatt tror at strategien som benyttes i en del muslimske land – at virkeligheten bare kan omskrives til egen fordel (sjekk for eksempel hvordan Pakistansk historie presenteres i den del pakistanske lærebøker) – det burde forbause, og ikke minst når det kommer fra lederen til muslimenes paraplyorganisasjon. Men nei, knapt noen letter på øyelokket. Er det fordi vi ikke forventer mer eller gidder vi bare ikke bry oss? For Kokkvold har helt rett; det er ikke første gang IRN går rett i baret (minner bare om deres meningsløse holdning til dødsstraff for homofile):
Islamsk Råd har i ettertid prøvd å dempe inntrykket av uttalelsen, men uten å lykkes. Det er ikke første gang talsmenn for Islamsk Råd Norge er uklare–for å si det mildt–i spørsmål om selvfølgelige menneskerettigheter. I 2004 ble den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh tatt av dage midt i Amsterdam, av en nederlandskfødt marokkaner som ikke likte van Goghs filmprosjekt, og derfor skar strupen av på ham. «Jeg har forståelse for det, selv om det ikke finnes hjemmel for at noe slik skal skje», sa Zahid Mukhtar, rådets talsmann den gang, i en kommentar til TV 2. «Selv om jeg forstår at begeret kan renne over for noen, så oppfordrer vi alle muslimer til ikke å begå slike handlinger.»
Slik kan kanskje Islamsk Råd Norge uttrykke seg hvis det for eksempel dreier seg om en oppfordring til muslimske elever om ikke å skulke skolen. Når det dreier seg om en oppfordring til trosbrødre om ikke å ta livet av sine medmennesker, fordi man ikke liker deres meninger, er det helt andre ord som trengs. Hvis man uttrykker «forståelse» for folk som mener at man kan drepe meningsmotstandere fordi man provoseres av deres ytringer, skaper man holdninger ingen er tjent med.
Muslimsk Råd Norge (IRN) er fellesorganisasjonen for 41 islamske trossamfunn og organisasjoner. Hvis disse organisasjonene ikke makter å holde seg med talsmenn som utvetydig står opp for ytringsfrihet og mot alle former for rasisme–også den som rammer jøder–har de i virkeligheten bare seg selv å takke dersom integreringen går skeis, forholdet mellom folkegrupper forverres, og det i stedet for et vellykket flerkulturelt samfunn, utvikles parallellsamfunn av mennesker og kulturer som har svært lite til felles.
Dette er rene ord for pengene, og helt på sin plass. For det er påtakelig hvordan noen muslimer strekker seg lengre enn langt for å tvilholde på krenkelsesstemplet – og hvor forbaska lett de slipper unna med det. For selvsagt ser en del muslimske grupperinger, særlig de som har en del de helst vil slippe å svare for, at de er tjent med å stå i offerrollen. Dermed er da også kritikk av islam blitt omdefinert til denne forferdelige tøvete ”islamofobi” karusellen. Det som derimot virkelig burde skremme, er at langt de fleste medier, for mange politikere og en del organisasjoner overhodet ikke forstår hvilken vei de har lagt seg inn på: De løper ekstremistenes ærend, som i virkeligheten er å undergrave våre høyt skattede frihetsverdier.
Mens dette skrives, melder VG at Cappelen Damm skrur opp sikkerheten i forbindelse med at forlaget utgir Flemming Roses «Taushetens tyranni» på norsk–med de tolv karikaturtegningene som satte ambassader i brann, førte til attentater mot tegnere, og fikk islamister til å planlegge bombing av Jyllands-Posten og halshugging av avisens ansatte. (Å utgi boken om tegningene uten tegningene, ville naturligvis ha vært en skandale). Nå har forlaget montert skuddsikre vinduer, satt opp overvåkningskameraer i forlagshuset, etablert effektive evakueringsrutiner, og installert hemmelige alarmer på strategiske steder i bygningen. (Det skulle ikke forundre meg om norske helsemyndigheter har pålagt forlaget å skru ned lyden, slik at potensielle terrorister ikke risikerer å skade hørselen).
«Islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke», skrev Venstres leder Trine Skei Grande i en kronikk nylig.
Ikke? Ikke i det hele tatt? Ikke engang et aldri så lite problem?
Les også:
Hvorfor feie for egen dør….når man har Trine Skei Grande? på rights.no
Storhaug kritiserer Trine Skei Grande på rights.no
Ny demonstrasjon mot Cappelen Damm er annonsert, forteller document.no i dag