Måned: juli 2011

Adil Khan, eller bedre kjent som danse-Adil etter at han tidligere vant Norske Talenter og deretter tok plass i dommerpanelet i samme program, har igjen uttalt seg om integreringspolitikken. Også denne gangen er Khan nådeløst ærlig: - Følg reglene eller forlat landet! Men utfordringen for Khan er flere. For eksempel hevder VG at Khan ikke er redd for å provosere, men selv sier han at han ikke er ute etter å provosere. Responsen fra de som kanskje opplever seg rammet lar derimot ikke vente på seg, og det er kjente strategier som benyttes.

Justisminister Knut Storberget (Ap) har sammenlignet voldtekt med nesten-drap, og lovet hard skyts for å få bukt med problematikken, ikke minst knyttet til det økende problemet med overfallsvoldtekter. Da Oslopolitiet nylig la frem til sin voldtektsrapport for Oslo 2010, ble det også bebudet at Oslopolitiet snart skulle komme med sin strategirapport for hvordan de skal bekjempe voldtekt. Nå er den kommet. Nå mangler det bare at Storberget kaller den en god strategi. Men Oslopolitiets strategi ligner en farse.

Muslimsk kultur gir mening til millioner av mennesker og rommer dybde, tradisjoner og ideer om det gode, det hellige og det beundringsverdige, som gjør den fortjent til vår anerkjennelse. Alt annet ville være arroganse. Når muslimsk kultur kritiseres som tilbakestående, henvises det gjerne til at kvinner er undertrykte. Men er det bedre å være karrierefiksert og sende barna i barnehagen? Og: skal man ikke stole på muslimske kvinner når de sier at de ikke er undertrykte? Ordene tilhører den konservative kulturforskeren Kasper Støvring, som synes å ha ”glemt” det mest vesentlige i sitt forsvar for islams behandling av kvinner: den ”guddommelige” shariaens åk.

Hamas har gitt begrepet tvangsgifte en helt ny dimensjon. På Facebook har terrororganisasjonen annonsert etter en kone til en ung mann med fransk statsborgerskap. Det handler om gisselet Gilad Shalit, som ble tatt til fange for over fem år siden. Under tittelen ”Folket vil ha en kone til Shalit”, ble den arabiske Facebook-siden utstyrt med et bilde av en israelsk kvinnelig soldat med slavelenke rundt halsen, ført av en bevæpnet svartkledd maskert kvinne fra den militære fløyen av Hamas. Dette er å lese i billedteksten: ”Vi må bortføre en soldat som kan bli en kvinnelig Shalit, slik at de kan gifte seg og gi oss en hel haug med Shalit’er.” Gilad Shalit er en av mange franske gisselofre for islamister i Afrika og Midtøsten. Denne sommeren står Paris i gislenes tegn.

Tusener av britiske jenter risikerer å bli tatt utenlands for kjønnslemlestelse i sommer. Metropolitan Police og utenriksdepartementet anslår konkret at over 22 000 jenter under 15 år kan ende i hendene på omskjærere i utlandet. Derfor skal det nå kjøres en kampanje for å beskytte jenter mot overgrepet. I Norge er det derimot taust.

Hellas sin gjeld, landets offentlige underskudd og dårlige konkrurranseevne, tilsier at landet på et eller annet tidspunkt får vansker med å betale kreditorene. Hvordan kunne et EU-land komme så til de grader ut å kjøre? Hellas har selvsagt ansvar for tragedien. Landets økonomi er preget av en kvelende stor og ineffektiv offentlig sektor, utstrakt korrupsjon, et grotesk mangelfullt skattesystem og en elendig produktivitet. Men EU er medansvarlig, et EU som blant annet mangler respekt for nasjonale forskjeller blant medlemslandene, skriver Ralf Pittelkow i Jyllands-Posten.

Homofarsen rundt Islamsk Råd Norge (IRN) fortsetter. Nå over tre og et halvt år etter at rådet sa de hadde sendt forespørsel til Det europeiske fatwarådet (ERFF) om hva de skulle mene om homofili og dødsstraff, svarer ERFF i dag at de aldri har mottatt et slikt spørsmål. Dermed sender Sara Azmeh Rasmussen et brev med spørsmålet til ERFF, som ERFF sier det kan ta flere år å svare på. Å ta livet av et menneske grunnet dets følelser er altså en uhyre komplisert problemstilling. Da har vel ERFF egentlig svart? Det sentrale spørsmålet er vel heller dette: Er det overhodet mulig å ta IRN og ERFF på alvor?

Siste tiden har nok vært hektisk i Dagbladet, da fristen for å anke Schjenken-dommen går ut i dag. Men mens stadig flere synes å ha forståelse for dommen, i alle fall utenfor journaliststanden, synes Dagbladets redaktør mer og mer febrilsk. Å smake egen medisin var kanskje det som skulle til.