Hege Storhaug, HRS
Har du hørt om en mann ved navnet Patrick Buchanan? Ikke det, nei. Det samme gjelder for meg. For sikkerhets skyld søkte jeg på rights.no for å se om navnet dukket opp i artikler signert andre enn meg selv. Null treff. Ok, da kan jeg i alle fall konstatere at min første reaksjon var korrekt: mannen er helt ukjent for meg (kanskje litt flaut å vedgå all den tid jeg nå ser at han har vært i toppolitikken i USA). Likevel er det å lese i kronikk på side 3 i Klassekampen i dag at jeg har ”samarbeidet” med denne Buchanan. Det grusomme med dette ”samarbeidet” er at Buchanan, i henhold til kronikøren, Asta Beate Håland, som er leder av kvinnegruppa Ottar, er svært så antifeministisk. Ja vel, da lærte jeg det. Takk Gud for at denne Buchanan aldri har krysset min vei.
”Den store løgnen” er altså tittelen på Hålands kronikk. Løgnen skal være at HRS og jeg ikke er opptatt av kvinneundertrykking blant muslimer. Vi bryr oss ikke om menneskerettigheter. Alt vi har jobbet med, enten det er tvangsgifte, kjønnslemlestelse, dumping av barn i opprinnelseslandet, æresrelatert vold, mangel på skilsmisserett for muslimske kvinner, religiøs undertrykking generelt, press på frihetsverdier – og så videre – er ikke annet enn et gigantisk skalkeskjul. Vi er ifølge Håland nemlig besatt av kampen mot innvandring og mot dannelsen av et Eurabia i Europa. Derfor er vi løgnere, må vite. Og vi er egentlig også forkledde fascister. Nei forresten, ikke fascister men noe som i disse tider kalles nyfascister. Tittelen ”Den store løgnen” er således helt på sin plass, adressaten er dog feil.
Et bilde som slo meg når jeg leste Hålands fantasier, er en seanse på hagefest hos Kagge forlag 18.august. Jeg spurte en profilert NRK-journalist om vedkommende kjente til begrepet Eurabia før 22.juli. Jeg fikk en rungende latter til svar: nei, verken denne personen eller vedkommendes kolleger hadde hørt om Eurabia-begrepet eller teorien før tragedien rammet Oslo og AUF-ungdommene på Utøya. Mon tro om begrepet var kjent for Håland før 22.juli 2011?
Dette er hva Håland skriver etter at hun har koblet meg som samarbeidspartner til Buchanan, som jeg leser på Wikipedia faktisk har samarbeidet med Nixon og hans like:
Og for å feie all tvil av banen om hva dette er: Storhaug og Karlsen har også møtt Fjordman, alias Peder Nøstevold Jensen, og han er en ekte reinspikka fascist med det kvinnesynet som hører med. Når bare nyfascistene får orden på saker og ting, ifølge Peder Jensen, så skal kvinnene igjen få kjenne sin plass, som underordnet mannen og del av hans eiendom. Da skal den rene nasjonen marsjere i korporativ ånd mot lyset og framtiden, og alle urene elementer som ikke går i takt, som feminister og kulturmarxister, skal fjernes. Vi har hørt det før, og for mennesker som er for menneskerettigheter, likestilling og mangfold går det ilinger nedover ryggraden av mindre. I fascistenes ideologi har individet liten verdi og menneskeverdet ingen.
En skremmende tanke slo meg: tror Håland virkelig på hva hun skriver? Hvis noen kan forklare meg hva som foregår i et hode som det Hålands skuldre bærer, er jeg takknemlig for en utdypende e-post.
Så til nok en ”løgn”: leserne våre har nok fått med seg at jeg fortalte på rights.no og til dagbladet.no at Karlsen og jeg møtte Fjordman én gang, som jeg tror var i 2003. Her er Hålands versjon:
Storhaug driver for tiden med aktiv brannslukking, og var raskt ute for å si at hun og Rita Karlsen bare hadde truffet Fjordman en gang i 2003 og ikke likte han noe særlig. Dette viste seg å ikke være sant. Ettersom pseudonymet Fjordman ikke oppsto før 2005, må møtet mellom Storhaug, Karlsen og Nøstevold Jensen ha funnet sted seinere i tillegg har Storhaug deltatt på et internettmøte med Fjordman i 2008.
Vi har ikke sagt at vi ”bare” traff han i 2003, vi har sagt at vi traff han antakelig i året 2003 via en bekjent, men at møtet kan ha vært litt senere, og at vedkommende fortalte han var bloggeren Fjordman. Dertil har vi fortalt at han var helt uinteressant for oss. Hvis han så ikke var blogger før i 2005, sier det vel også sitt om hvor uinteressant vi fant han, da vi aldri har sjekket noe mer rundt vedkommende. Så skal Håland ha det til at jeg har videre kontakt med Fjordman relatert til et internettmøte. Altså at jeg satt alene på vårt kontor i Møllergata og svarte selvstendig på spørsmål på e-post fra magasinet Frontpage i USA, mens andre, inkludert Fjordman, satt ved sine computere rundt forbi i verden og svarte på samme spørsmål, må inkluderes som et møte mellom Fjordman og meg?
Jeg har for øvrig etter 22.juli da dette ”møtet” med Fjordman gjennom Frontpage-artikkelen ble dratt frem av Klassekampen (ikke på nettet), lest hva jeg skrev den gang. Jeg tillater meg å mene at mine ord var veltenkte, og de var i HRS sin ånd: frihet, menneskerettigheter, og fokus på å løfte muslimske kvinner inn i nettopp frihetsverdier. Men det er altså et skalkeskjul?
Håland mener også vi måtte ha lest Fjordman før vi møtte han. Nei, vi ante lite om hvem han var og kunne således ikke ha lest noe. Men jeg kunne sikkert lest noe av han i ettertid, hvilket jeg heller ikke har gjort. Har Håland?
For dette er altså ”den store løgnen” mener Håland, som avrunder sitt manifest slik:
Human Right Service må jo ha lest hva Fjordman hadde skrevet om feminismen spesielt og kvinner generelt før de gikk i møte med ham? Hvilken interesse hadde Storhaug og Karlsen i det hele tatt av å møtes? Eller er det bare løgn? Denne opptattheten av kvinneundertrykkingen av muslimske kvinner? Er kampen mot innvandringen og Eurabia det som virkelig gjelder? Det kan se slik ut. Løgnen er stor.
Klassekampen vil gjerne at vi svarer på Hålands konspirasjoner, akkurat som de hjertelig ønsket at vi svarte på oppslaget tidligere denne måneden som koblet HRS til høyreekstremisme. Ja, det er mulig slike oppslag strekker tankene, og at noen opplever det som en interessant debatt. Men skal man debattere så bør utgangspunktet være faktabasert og realistisk. Hålands konstruerte virkelighet er et dårlig grunnlag for debatt. Jeg må også vedgå at debatten oppleves som en repetisjonsøvelse: ytterliggående element definerer sine antatte meningsmotstandere som ytterliggående. Hva kommer det ut av en slik debatt annet enn at vokabularet massakreres og at hatnivået i samfunnet heves?
For å låne et uttrykk fra en venn i Islamabad: Håland mener nok at ”she has done a great service to humanity”.