Hege Storhaug, HRS
Å påstå at det har vært tunge og stressende uker etter 22.juli, kan ikke være å ta for hardt i. Mailen fra Minotenks daglige leder, Linda Alzaghari, tikket inn 13.august: Invitasjon til Iftar (måltid der dagens faste brytes), kallet på smilet, og så gikk den i glemmeboksen. Smilet fordi invitasjonen vitner om frekkhetens nådegave: vi inviteres til en ”åpen dialog” på restaurant i Oslo, av Minotenk som har jobbet på spreng i kulissene for å fjerne HRS fra statsstøtten og selv overta potten. Dokumentasjonen er her Stifteren Abid Rajas utskjelling av HRS i løpet av årene, der rasisme- og islamofobikortet sitter svært løst, tør også være kjent for de fleste. At Raja var åpent ute mot oss i Dagbladet under Amal Adens løgnkampanje mot oss i 2009 med klar beskjed: ta frem HRS statstøtten, hører også med til historien. Uten dokumentasjon for noe som helst kritikkverdig i vårt arbeid, skulle altså diktaturmetoder benyttes. Mer kunne nevnes av hva Raja og co har holdt på med i kulissene, men det er forhold som kan være smarte å vente med til den rette anledningen byr seg.
Det ligger i kortene at lysten til å takke ja til dette religiøse arrangementet til Minotenk var ikke-eksisterende. Derfor gikk det i glemmeboken. Jeg svarte derfor kort TV2 på tirsdag at jeg rett og slett hadde glemt å svare – hvilket var riktig. Jeg sa ikke noe mer. Telefonen ringte igjen fra samme journalist et par timer senere. De skulle lage sak på dette. Jeg lo godt over at dette kunne være en sak, og bestemte meg der og da for å si rett ut hva jeg tenkte: ”Det er en jo grunn til at dette har gått i glemmeboken,” begynte jeg, og forklarte Minotenk og Rajas oppførsel mot HRS som årsaken til forglemmelsen. Dette ble lagt frem slik av TV2 :
Først sa informasjonsansvarlig i Human Right Service, Hege Storhaug, at det var en forglemmelse å ikke svare på innbydelsen.
Så gjorde hun helomvending og sier rett ut: Hun ønsker ikke å delta på en middag arrangert av den minoritetspolitiske organisasjonen Minotenk.
– Det er en grunn til at dette har gått i glemmeboka, sier Hege Storhaug til TV 2.
I TV-innslaget legger journalisten inn en løgn: jeg skal ha sagt at jeg ”bevisst ikke har svart”.
Videre presenteres vi som ”høyreorienterte”. Kadafi Zaman har altså fremdeles ikke lest våre vedtekter med mer om partinøytralitet.
At jeg glemte å svare på mailene til Minotenk, der møtetidspunktet også ble endret, fikk Linda Alzaghari til å ringe meg personlig for å minne om at de ventet på svar. Dette skjedde på mandag mens jeg var i skogen, og det var selvsagt dumt at jeg igjen glemte å svare. Dagen etter mistenker jeg Minotenk for å ha ringt Zaman med ”den gode nyheten”. Jeg mistenker henne rett og slett for å ha ringt meg først i håp om at jeg enten ville avslå invitasjonen eller igjen glemme å svare.
Slik fikk Minotenk beste sendetid i en nasjonal fjernsynskanal og jeg kom på TV, dog med gamle opptak og kun sitert med stillfoto da jeg ikke ville bruke tid på å bli intervjuet på kamera. Neste gang jeg er på fjernsyn håper jeg at det handler om reelle utfordringer samfunnet sliter med – selv om dette innslaget jo definitivt vitner om demokratiske utfordringer og hvordan noen utnytter 22.juli til å slå politisk mynt og fremme seg selv.
I innslaget sier jeg for øvrig som rett er: Ramadan feirer man med sine venner, ikke med sine fiender.