Hege Storhaug, HRS
Den urolige tiden nå betyr at man må ta en dag av gangen. Det er vanskelig å planlegge, som for så vidt er helt naturlig i en fase der man pendler mellom etterdønninger av sjokk, sorg og fortvilelse.
Dette er også tiden for et par avklaringer. Flere har ytret seg kritisk på nettet og i avisspalter til at HRS tidligere har publisert artikler med lenker til han som pekes ut som hovedmentor for Anders Behring Breivik, pseudonymet Fjordman, og at Eurabia-teorien også tidligere er omtalt på rights.no. Verken daglig leder Rita Karlsen eller jeg har noensinne vært begeistret for tankene til Fjordman eller for det som kan kalles konspirasjonen Eurabia. Faktisk har vi begge hatt lite innsyn i begges ”univers”, noe som har reflektert våre skriverier gjennom årene, der verken Fjordman eller Eurabia nevnes. Det er viktig å presisere at hva eksterne bidragsytere og tidligere medarbeidere har fokusert på og fremmet av synspunkt på rights.no, ikke er ensbetydende med at alle knyttet til HRS deler vedkommendes oppfatning. I HRS har vi tillat oss å være uenige. Her kommer vi som er fast ansatte til å stramme inn, da ikke minst media og debattanter raskt vil kunne bruke ”alt og ingenting” mot oss i deres ideologiske prosjekt, det endog i en nasjonale krisesituasjon som vi fremdeles befinner oss i. Vi kommer derfor i tiden som ligger foran oss til å være mer kritiske til å slippe til artikler vi som fast ansatte selv ikke mener innholdsmessig vi personlig kan stå inne for. Vi kommer også til å skjerpe den kritiske sansen hva gjelder språkbruk. I det minste i et kortere fremtidsperspektiv mens vi som nasjon fremdeles har åpne sår. Det handler nå om å hele sårene til å bli penest mulige arr.
Igjen bør dette understrekes: HRS jobber med analyse, ikke ideologi, analyse særlig i et menneskerettslig perspektiv. Vi setter fokus på problematiske sider ved innvandringen hva gjelder overgrepspraksiser, presset på frihetsverdier, og også velferdsstatens bærekraft, etterfulgt av konkrete forslag til politiske løsninger. Vi har således valgt en befriende rolle: vi er partipolitisk og blokkpolitisk uavhengige. Slik har det vært fra dag én, og slik vil vi fortsette arbeidet vårt.