Hege Storhaug, HRS
Jeg drister meg til følgende påstand – til tross for at janteloven trives ganske godt i landet vårt, og til tross for 22,juli: Kronikken ”En stigende uro” fra januar i år er en av de beste og viktigste kronikken jeg har skrevet, slik jeg selv ser det. Den tar for seg den åpenbare fremveksten av islamisme i Norge i 2010, som bekreftes ettertrykkelig av de siste dagers debatt rundt Islam Nets totalitære forhold til sharia. Leder av Islam Net, Fahad Qureshi, assistert av Islam Nets moderator, Zeshan Qureshi, har selv forklart utmerket godt på minerva.as hvorfor de mener sharia står over menneskeskapte lover, og dermed hvorfor både den ene og andre fortjener å dingle i galgen.
”Ikke se, ikke høre-Døving” har et verdenssyn som må kunne kalles ganske døvt. Og forvridd. Norge er et land besatt av folk som er besatt av hat, ifølge antropologen. Hvor han har gjort sitt feltstudium, sies det ikke noe om. Er det i Islam Nets lokaler? Eller kanskje på de brune pubene? Ikke vet jeg, men hatet i vårt lille land er visstnok ”digert”. Her er hva den opplyste sier til Morgenbladet:
Det norske hatet er digert. Hetsen på nettet er så overveldende og så illevarslende at jeg synes det blir ugreit å trykke det jeg oppfatter som forståelsesfulle, ideologisk posisjonerte artikler, sier Døving.
– Redaktørenes unnlatelsessynd er at de ikke har fortalt folk om all paranoiaen, faenskapen og hatet som finnes i Norge, understreker han.
– Hvordan mener du da alt dette hatpratet bør formidles i pressen?
– Det beste ville være å vise det frem i sin fulle bredde. Da vil alle se hva det dreier seg om.
Ord og handling. Antropologen innrømmer samtidig at han i en viss forstand er autoritær i sitt syn på den offentlige samtalen.
– Tanken om at den muslimske naboen din får barn for å okkupere Norge er så uanstendig og perfid at man ikke bør akseptere at folk skal få lov til å si det uten videre. Vi har helt unødvendig latt slike ideer få leve i offentligheten i tyve år.
– Vil du ha sensur?
– Ethvert valg en redaktør gjør er sensur.
Døving trekker frem Hege Storhaugs Aftenposten-kronikk «En stigende uro» fra 6. januar i år. Teksten ble ledsaget av et bilde av muslimer på Universitetsplassen og følgende bildetekst: «Det startet på samme sted som der quislingene på 30-tallet samlet massene.»
– Dette er å fremme en form for konspirasjonsteoretisk tenkning som jeg mener sporer til handling.
– Burde Storhaugs tekster bli refusert?
– Ja, påstanden om en islamsk okkupasjon bør belegges.
– Hva med Tybring-Gjeddes etter hvert berømte Disneyland-kronikk?
– Ja.
Først for ordens skyld: skribenter velger sjeldent bilde og billedtekst til kronikker, det gjør avisen. Samtidig: jeg synes bildet og billedteksten Aftenposten valgte til kronikken min var helt grei. At kronikken min hevder at Norge er utsatt for en ”islamsk okkupasjon”, kan Døving selv prøve å belegge nærmere. Det skal bli en ganske uoverkommelig oppgave. I motsetning til Døving klarer jeg fint å skille mellom en frihetselskende Muhammed og en totalitær Muhammed.
La oss se nærmere på Døvings poeng, nemlig heksejakt. Som en del andre ønsker Døving seg en heksejakt på ytringer før 22.juli 2011. Både kronikker og bøker skal brennes på bål – etter at de av overformynderiet er definert som ”Behring Breivik-inspirator”. I Døvings univers er det slik at vi som har påtatt oss den etter hvert ganske tunge oppgaven det er å kritisere islam/islamisme, ved et trylleslag formidler en verdensanskuelse der alle muslimer står bak en sammensvergelse mot demokrati og frihet.
De essensialiserer muslimene. Det vil si, de omtaler «muslimer» som om det skulle være en ensartet gruppe, med en kooperativ beveggrunn. Dette er objektivt sett galt og farlig. Og derfor er jeg helt for det mange nå omtaler som en heksejakt. Man bør undersøke hva som er skrevet før 22. juli og se sammenhengen mellom ord og handling. De som hele tiden har forlangt at islam skal stå til ansvar for islamisme, må finne seg i å stå til ansvar for islamofob kristen hatvold.
Islam har ingenting med islamisme å gjøre? Da har vel heller ikke kommunismen noe ansvar for Stalins Gulag, ei heller ligger islam på noen som helst måte til grunn for at Islam Nets Fahad Qureshi ser ut til å mene at folk skal fjernes fra jordens overflate hvis de er født av muslimske foreldre og ikke følger hans islam?
En tanke slo meg: er Døving egentlig ganske lei seg for at ”islamofob kristen hatvold” antakelig ikke er en kategori hos Politiets sikkerhetstjeneste, siden den synes å være så sterkt tilstedeværende i hans univers?
Da har jeg gleden av å presentere kronikken ”En stigende uro” i sin helhet – nok en gang.
2010 ble et verdimessig merkeår for Norge. Uskylden brast. Islamistene står åpent frem med sitt formørkende budskap, fra nord til sør i landet. Man skal fra nå av være virkelighetsfornekter av høyeste rang hvis man insisterer på at frihetsverdiene våre ikke er under press. Likeledes skal man være svært så troskyldig hvis man ikke forstår at en verdimessig stormbyge er under oppseiling.
Det startet på samme sted som da nazistene på 30-tallet samlet massene: rundt 3 000 menn mønstret Universitetsplassen i Oslo 12.februar, mange ikledd samme kodeks som islamstifteren Muhammed: lang kjortel, posebukser til ankelhøyde, hodeplagg, pluss fullskjegg. Med tyngde viste de forakt for det samfunnet som har gitt dem alt av goder. Trusselen om et nytt 11.september på norsk jord fra shariastudenten i Medina Mohyeldeen Mohammad, markerte et historisk tidsskille.
Det fortsatte med Islam Net ved Høyskolen i Oslo (HiO). På to år skal gruppen ha klart å verve over 1 200 betalende medlemmer og er nå den største studentorganisasjonen i landet. Det eneste positive som kan sies om Islam Net er at de ikke skjuler agendaen: et samfunn underlagt koranen og sharia. En helt sentral ideolog for disse studentene er eksempelvis Zakir Naik, som anses som så ekstrem at han nektes innreise både til Storbritannia og Canada. Naik ildner til hat og terror.
I 2010 åpenbarte islamismen seg også i Nordens Paris: trossamfunnet Alnor planla en gigantmoské i Tromsø med saudisk sponsing (20 millioner kroner). Nordlys rettet et skarpt søkelys mot prosjektet og avdekket blant annet at en frontfigur i Alnor som er ektemannen til lederen av Alnor, konvertitten Sandra Maryam Moe, har deltatt på terrortrening med Jemaah Islamiah som er utpekt som ansvarlige for Balibombene i 2002.
Alnor arrangerte også en ”vekkelsesturne” sammen med Islam Net helt til Nordkapp denne sommeren.
Som om ikke dette var nok: NRK avslørte at despotene i Teheran sender imamer hit for å forberede muslimer her på å begå terror på norsk jord.
Men det er ikke terror som er vårt samfunns største trussel. Terroristene er få. Islamistene er ikke få. Islamistene er en stor voksende gruppe som søker en verdimessig omveltning av samfunnet vårt. De organiserte islamistene vinner særlig terreng blant de yngre. Tre undersøkelser er verdt å nevne her: blant tyske muslimer i 15-årsalderen mener 40 prosent at islam er viktigere enn demokrati, mens 37 prosent vil at sharialover skal gjelde for Europas muslimer. I Storbritannia mener 28 prosent av samtlige muslimer at de britiske øyene skal underlegges sharia. Dette er dog mer alvorlig: ”Bare” 17 prosent av de over 55 år har sharia som mål, mens hele 37 prosent av britiske muslimer i alderen 16 – 24 år omfavner sharia, Så til det aller mest skremmende, og som leder tankene tilbake til Islam Net ved HiO: blant muslimske britiske universitetsstudenter ønsker 40 prosent ”sterkt eller rimelig meget” at sharia innføres. En av tre mener det er legitimt å drepe i islams navn.
Fremdeles er det politiske lederskapet i Norge låst fast i antakelsen om at utdanning og arbeid skaper integrering. Bildet er heller tvert om: det er blant de velutdannede man særlig finner radikale holdninger. Ja, utdanning er bra, men ingen integreringsgaranti, vitterlig en dyster erkjennelse. De velutdannede er ofte meget bevisste sin muslimske annerledes identitet, og de jobber aktivt for å utsondre muslimer ytterligere fra det nasjonale verdifellesskapet.
Dette tiåret tror jeg blir avgjørende for Norge og Europas fremtid. Spørsmålet er: klarer vi å stå imot den åpenbare islamiseringen og tvinge den på retrett, eller vil islamiseringen av Europa vinne ytterligere frem?
Skal vi klare å bekjempe islamismen, fordrer det ikke minst et politisk lederskap som både skjønner hvilke krefter som har slått dype røtter i samfunnet vårt, åpent erkjenner forholdet, og handler deretter. Vi må få en assimileringspolitikk i front, en politikk som levner ingen tvil om hvilke verdier som det aldri skal forhandles om: likestilling mellom kjønnene, likeverd uansett etnisk, religiøs, sosial, stamme- klan- eller kastebakgrunn, religiøs frihet (ikke minst retten til å fravelge religion) og fundamentet for frihetsverdiene våre, ytringsfrihet. Alle, inkludert sære kristne sekter, skal søkes assimilert inn i disse verdiene.
Svært mange persere, som flyktet fra despotiet under Khomeini er forbilder i så måte. De flyktet fra ufrihet, de var assimilert verdimessig da de ankom, de har blitt en del av norsk kjernekultur og tatt full del i fellesskapet, samtidig som de er svært så bevisst sin persiske identitet og typisk feirer det iranske nyåret.
Regjeringen har flerkultur som merkevare, en ideologi som avvises nå av sentrale europeiske politikere, som Angela Merkel. Ideologien har spilt fallitt og har lagt forholdene godt til rette for islamiseringen. Regjeringen synes å ha glemt hva som holder en nasjon samlet og hvorfor vi fikk grunnloven på Eidsvoll i 1814: det var ett folk med en felles kultur med røtter i kristendommen som kunne enes om en felles plattform for å bygge nasjonen Norge. Et tillitsbasert folkelig fellesskap. Sammenhørighet. Dette er vi i ferd med å miste. Jo flere muslimer som snur ryggen til Norge, dess mer splid og mistillit grupper imellom.
Aftenpostens Ingunn Økland stilte nylig et betimelig spørsmål: hvor mange ansiktsløse kvinner skal til i det offentlige rommet før politikerne setter kvinnene fri? Hvorfor er ikke føre var-prinsippet tilstede i verdipolitikken – men i miljøpolitikken?
Vi trenger politikere som utviser genuin kjærlighet og ærbødighet for Norges kjerneverdier, og som handler deretter:
· Kartlegg den ideologiske basen til muslimske trossamfunn. De som også er politiske, skal behandles politisk og dermed ikke motta statlig støtte. Dere finansierer i dag krefter som jobber intenst for å avvikle demokratiet til fordel for sharia. Makabert, men udiskutabelt sant. Avvis særkrav – de går alltid på bekostning av friheten, særlig til de sårbare.
· La alle jenters hår flagre fritt i barneskolen. Islamistene vil gremmes.
· Fjern de mobile fengslene, uniformene burka og niqab.
· Stopp all integreringsstøtte til religiøse/etniske grupper og kanaliser pengene inn i samfunnets fellesarenaer. Særlig der barna bør være.
· Slutt å renne ned moskeene i sikkert velment ”dialog”. Muslimer er først og fremst mennesker, ikke religiøse objekt.
En nasjon dør ikke fordi den blir drept, men fordi den begår selvmord, sa Arnold J Toynbee. Det er med andre ord nok å gripe fatt i – hvis regjeringen bryr seg om fremtiden og friheten.