Hege Storhaug, HRS
Anders Behring Breivik har gitt venstresiden et ideologisk løft. Fra det ene holdet etter det andre har det i kjølvannet av terroren 22.juli blitt pekt på høyreekstremistisk potensiell vold og terror. Pekt på, vel, det er kanskje noe overdrevet, da disse høyreekstreme er vanskelige å identifisere i vårt landsstrakte land, ikke fordi landet vårt er så stort og uoversiktlig, men fordi de høyreekstreme er så forsvinnende få. Jeg ser ingen avbildet eller navngitt i de mange aviser og blader. Heldigvis. Likevel skal eksempelvis Antirasistisk senter ruste opp arbeidet for å avdekke høyreekstremisme, noe de visstnok har særlig kompetanse på. Derfor trenger de mer midler. Samtidig er OMOD svært glad for at Oslo bystyre nå skal bestå av svært mange med ikke-vestlig bakgrunn, for de er visstnok også eksperter på høyreekstremisme: de lukter nær sagt lusa på gangen.
Først Antirasistisk senter: Antirasistisk senter har ansatt Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd (perioden 2007 – 2010, altså i perioden Islams Råd ikke klarte å ta avstand fra henrettelser av homofile i Iran), som rådgiver med fokus på høyreekstremisme. Han skal ”gjennom flere år (ha) fulgt nøye med på utviklingen innen høyreekstreme miljøer både nasjonalt og internasjonalt,” sier ARS sin leder Kari Helene Partapuoli. Hm, hvilke år var dette? Hvem studerte han nøye? Jeg vil gjerne se den nasjonale listen, se den nasjonale dokumentasjonen generelt og Sultans nedfelte betraktningene, gjerne opp mot PSTs sine vurderinger og rapporter.
Et spørsmål melder seg: hvor er medias iver etter å gå ARS etter i sømmene? Det er da svært alvorlig at ARS nå sitter med informasjon om høyreekstremisme i Norge – studert ”nøye gjennom flere år” – uten å dele alvoret med norsk offentlighet? Jeg vil svært gjerne vite på hvilke knauser disse ekstremistene befinner seg, hvor mange de er, hva de kan være kapable til å utføre, hvem de eventuelt samarbeider med internasjonalt, rekrutteringen – hvordan den foregår, hva ARS har gitt videre til PST av informasjon, med mye mer.
Her fra offentliggjøringen av ansettelsen av Sultan:
– Antirasistisk Senter har alltid hatt fokus på kartlegging av høyreekstreme miljøer. Etter 22. juli ser vi behovet for å styrke dette arbeidet ytterligere, sier Kari Helene Partapuoli, leder i Antirasistisk Senter.
Så slippes katta ut av sekken: Huff, de høyreekstreme er visstnok få, sier senteret. Men hvem er de?
– Det norske samfunnet har i alt for stor grad tillatt seg å glemme den høyreekstreme trusselen. Det er en feil vi ikke kan gjenta. Selv om dagens høyreekstreme miljøer i Norge er både små og dårlig organiserte, har vi erfart gang på gang at tankegodset deres skaper vold. Det meste av terroren som har funnet sted på norsk jord siden 70-tallet og frem til i dag har vært høyreekstrem, sier Partapuoli.
Jeg vil også gjerne ha listen over all terror i høyreekstrem regi som har funnet sted på norsk jord siden 70-tallet. Mens jeg venter, tar jeg et googlesøk. Hva fant jeg først? Jo, ARS som advarer mot økt høyreekstremistisk aktivitet etter 22.juli:
Vi har også registrert en økt aktivitet. Det gir grunn til bekymring. Vi har sett at det er blitt flere medlemmer i noen Facebook-grupper og at aktiviteten har økt i enkelte diskusjonsfora. Vi har også litt over tid sett at tidligere nynazister har begynt å røre på seg igjen, sier Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk Senter.
Igjen: kan vi få spesifisert hvilke facebook-grupper (det bør da være grei skuring?), og hvilke diskusjonsfora det er snakk om (også grei skuring?)? Videre: Hvem er disse tidligere nynazistene? De trenger da ikke et særskilt vern mot offentlig søkelys, eller?
Søket i google ga også treff på blant annet denne ARS-rapporten fra 1995, som åpner slik:
Det har blitt diskutert hvorvidt EU-debatten, Norges deltakelse i fotball-VM og ikke minst OL på Lillehammer har bidratt til økt nasjonalisme og økt fiendtlighet i forhold til innvandrere og flyktninger. Det er vanskelig å fastslå om dette har hatt noen betydning, men det kan ha påvirket holdningsklimaet som, i følge mange innvandrere, har blitt verre de siste årene. Holdninger innvirker direkte på forholdet mellom innvandrere og nordmenn på alle samfunnsområder og vil ikke minst være avgjørende for veksten av rasistiske grupperinger og organisasjoner.
(…)
Norsk høyreekstremisme er et marginalt fenomen. Ungdom flokker seg ikke om hakekorsfanen, og innvandrerfiendtlige partier får liten oppslutning ved valg. Det er altså ikke snakk om massebevegelser, men høyreekstrem virksomhet har likevel konsekvenser. Nazistisk og rasistisk holdningspåvirkning og vold er et problem i dag for mange mennesker, og dermed er det også en trussel mot demokratiet.
(…)
Rasistisk og antidemokratisk virksomhet må møtes med fakta og klarsyn, ikke unnfallenhet. 1996 vil bli et svært viktig år fordi det er mange tegn på en farlig utvikling blant rasistiske grupper. Sterke krefter på den ytterste høyrefløy kan inspirert av fremgangene i 1995 mane sine meningsfeller til økt innsats i året som kommer.
Deretter gyves det særlig løs på Fremskrittspartiet. Nazistisk og rasistisk vold er et problem for mange mennesker, sies det altså, samtidig som det slås fast at høyreekstremisme er et marginalt fenomen. Likefullt har det vært ”en dramatisk utvikling på den ekstreme høyrefløy i Norge”. Forvirret? Ikke etter neste episode…
Jeg måtte tenke meg om etter denne presentasjonen: hvor i all verden befant jeg meg i 1995 siden jeg ikke fikk med meg all høyreekstremismen – eller det ”marginale fenomenet” – i mitt kjære hjemland? Jeg var mye i Pakistan, husker jeg, og ARS kan således ha rett: det var dramatisk, og det var marginalt.
Jeg fant også en NOU fra 2002, som har et lite underkapittel om ”Høyreekstreme grupper”. Samtlige kildehenvisninger i fotnotene er til ARS.
Jeg ser nå at dette kunne blitt en hel bok – om Norgesbildet ARS har skapt og fremdeles prøver å skape. Derfor punktum, og kort videre til OMOD. At 16 av 59 bystyremedlemmer i Oslo nå etter valget har minoritetsbakgrunn, fikk OMODs leder, Akhenaton Oddvar De Leon, til å si følgende:
Dette vil gjøre at vi får inn andre perspektiver, og et mangfold av perspektiver er viktig. For eksempel har minoriteter lenge vært klar over at høyreekstremisme i Norge er et problem, det har ikke alle visst.
Da er saken i trygge hender: uansett hvilket byråd som konstituerer seg, kommer det ikke til å mangle på fremlagt dokumentasjon om høyreekstremisme.
Jeg tror nok heller at en del av de nye medlemmene i Oslo bystyre kan fortelle om andre og mer sentrale forhold for Norges fremtid, som Bashe Musse (Ap). Dette fortalte han til NRK i fjor:
Lederen i Somalisk Nettverk kjenner selv til folk med barn som har reist til Somalia for å være med i Al Shabaab:
– Hvis de kommer tilbake til Norge, kan det være veldig hardt for dem å tolerere friheten vår med demokrati, ytringsfrihet, klesdrakt og disse tingene. Da frykter jeg litt hva de kan finne på.
– I Norge?
– I Norge.
– Hva tenker du på da?
– Jeg tenker rett og slett at de kan sprenge seg i lufta, sier Musse.
Jeg skal ikke underslå at høyreekstreme var mer aktive i forutgående tiår. Jeg vil også understreke at ekstremisme er alvorlig – uansett farge som ikles (brun, rød eller grønn). At Europol forteller at det i 2010 ikke ble notert et eneste høyreekstremt terrorangrep i Europa, mens venstreekstreme (først og fremst separatister) sto for 45 angrep, og islamister stod for tre gjennomførte terrorangrep, mens 179 islamister ble anholdt rundt om i verden for planlagte angrep, har jeg imidlertid tatt innover meg. Videre har jeg for lengst tatt innover meg at dess mer ekstremisme på den ene siden, jo sterkere fremvekst av ekstreme holdninger på den andre siden, som den utstrakte islamismen i Storbritannia og derav fenomenet English Defence League. Jeg har også registrert disse hendelsene den siste tiden, som kan være nyttige å ta en titt på mens man venter på det neste ”ekstremismeutspillet” fra visse kretser: