Måned: september 2011

Mens Dansk Folkepartis leder Pia Kjærsgaard står fjellstøtt på at islamisters budskap ikke er velkommen i Danmark, er det nettopp fra islamister hun mottar den klamme omfavnelse: _ Jeg elsker Pia Kjærsgaards ord. Hun siger demokrati og islam kan ikke gå hånd i hånd. Hun har ret, sier Adnan Avdic, som omtaler seg selv som ekstremist og fundamentalist.

Fahad Qureshi i Islam Net har opplevd et hardt kjør de siste dagene etter at det ble klart at han støtter dødsstraff og mener at muslimer som ikke gjør det samme er vantro. I en kronikk i dag vedgår han at mediekjøret tar hardt på han, men at han står fjellstøtt ved Allahs lover: ”De angriper fra alle hold. De prøver å demonisere meg og få samfunnet vendt mot de som ønsker å følge Muhammed (fred være med ham) sin levemåte. Jeg underkaster meg bare Allah og det vil jeg InshaAllah alltid gjøre,” skriver en åpenhjertig Qureshi, som særlig tar tar det tungt at folk som mener de er muslimer går mot hans budskap.

Aftenposten skulle ikke trykket kronikken ”Drøm fra Disneyland”, signert Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen. Ei heller skulle avisen trykket kronikken ”En stigende uro”, signert Hege Storhaug, som, ifølge antropolog Runar Døving, påstår at Norge er utsatt for okkupasjon. Døving leser kronikker som fanden selv og konkluderer med sensur.

”Kvinner som lever under muslimsk lov” (WLUML) er en verdensomspennende organisasjon med hovedsete i Pakistan, Lahore. Norge har i en årrekke støttet denne dyktige organisasjonen økonomisk. WLUML setter ikke bare fokus på lovverket i muslimske land som undertrykker kvinner, men også hvordan sharia praktiseres i ”nabolaget” – den uformelle shariaen. Det er vel dette noen politikere har dristet seg til å kalle ”snikislamisering”, som når muslimske kvinner i Norge nektes skilsmisse: den islamske ekteskapskontrakten settes over norsk lov. Helle Merete Brix har sett nærmere på arbeidet til WLUML.

Minervas kulturredaktør Kristian Meisingset har prisverdig satt av tid til å besøke IslamNets forumside og oppdaget at organisasjonen faktisk ønsker, misjonerer for og allerede i dag prøver, så godt det lar seg gjøre, å leve etter sharia-lover. Det innebærer bl.a. at de foreskriver dødsstraff for homofili, for utroskap og for frafall fra islam.

I et demokrati kjemper man ved bruk av ord, ikke vold og terror. At ikke alle tar til seg denne grunnleggende læresetningen, kjenner vi dessverre godt til. Danmark går til nasjonalvalg 15.september. Flere uverdige og bekymringsfulle episoder har utspilt seg siste dagene. Likeledes: i Danmark har politikere de siste årene opplevd brannattentat, overfall og drapstrusler som har ført til psykologhjelp og livvakter døgnet rundt. Ikke alt er smugt i det lille land.

Sikkert som årstiden er det at før sommerferien kommer problemene med at unge kan risikere et ufrivillig ekteskap eller å bli kjønnslemlestet i utlandet, mens høsten og skolestart handler om unge som ikke møter på skolen. Like sikkert er det at ingen politikere eller myndighet så langt har klart å få bukt med problemene.

”Allah har foreskrevet dødsstraff i Islam, og Profeten Muhammad SAW har praktisert dette. Mener du at du vet bedre enn Allah SWT og Profetens praksis?” Dette sier Islam Nets leder i nettdebatt. Slik bekrefter Islam Net våre kritiske artikler om deres ideologiske tilhørighet.

Det er ingen sensasjon, men det er heller ikke hverdagskost at praktiserende muslimske kvinner også er skjønnlitterære forfattere. Som Leila Aboulela, født i Kairo, oppvokst i Khartoum, utdannet i London og nå bosatt i Doha. Hennes skrivekarriere ble sparket i gang grunnet det hun opplevde som en antiislamsk stemning på 80- og 90-tallet, samt en forkjærlighet for Edward Said.

Etter terroren 22.juli har særlig ytterste venstrefløy vært høyt på banen og ”advart” mot høyrefascistisk vold. Som HRS påpeker i kronikk i Klasekampen i dag, har vi ”registrert grupperinger/parti i Norge som åpner for bruk av politisk vold for å nå sine mål om ’det fullkomne samfunnet’”. Våre tanker i kronikken gikk selvsagt til partiet Rødt og Tjen Folket. Altså venstresiden.

I lys av terroren i Oslo og på Utøya brukte lederen av kvinnegruppa Ottar, Asta Beate Håland, sin faste kronikkspalte i Klassekampen til å definere HRS generelt og Hege Storhaug spesielt som antifeminister knyttet til nyfascistisk ideologi. Hålands tittel var således ”Den store løgnen”, med henspeiling på at HRS sitt arbeid for muslimske jenter og kvinner i bunn og grunn har vært et skalkeskjul: vårt prosjekt fra dag en har vært å jobbe mot innvandring og mot det såkalte Eurabia-prosjektet. ”Løgnen er stor”, konkluderte Håland. I dag svarer HRS i samme avis.